Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, da har det seg sånn at mitt ene hann marsvin døde og siden vi har et hunn marsvin enda og siden det kan ikke være alene. Så spørsmålet mitt er hvordan blir det når vi får nytt marsvin? Hvordan skal vi presentere det til den? Bør vi kjøpe et hun marsvin eller et han marsvin? Hva bør vi gjøre med hun marsvinet mitt for å ikke gjøre det ensomt for det nye kommer ikke før om 2 uker?

Takker for svar :D

Skrevet

Når dere får et nytt marsvin ville jeg hivd ut alt av hus/gjemmesteder og lagt et pledd over buret. Dette så de ikke skal måtte krangle om hus og hvem som skal ligge i det. Det kan man sette på plass etter et par- tre uker eller når man ser de har sluttet å krangle.

Hvis dere har hatt en ukastrert hann sammen med en ukastrert hunn kan det nok aller mest sannsynlig komme unger.

En hunn har ikke godt av å konstant gå med en hann, og man må naturligvis være obs på at hunnen skal være i form nok til å kunne føde og fostre opp et kull. Så da ville jeg så absolutt kjøpt en ny hunn slik at det ikke blir unger.

Hold marsvinet mye med selskap, men et selskap av et annet marsvin kan aldri erstattes av mennesker. La det få løpe på nye steder slik at den har litt å tenke på mens den er alene. :)

  • Like 2
Skrevet

Okei, marsvinet vårt som er en hun er krastrert (vertfall ifølge dem forrige eigara) så hva er lurast da og kjøpe av en han og hun? Og kor lenge kan et marsvin vere aleine? Vi skal selvfølgelig kjøpe et ganske snart men lurer bare. Og hvorfor skal vi ha et pledd over?

Takker igjen for svar :)

Skrevet

Syntes det høres litt rart ut at det er et hunnmarsvin som er kastrert, men vi får håpe det :) Ville fortsatt kjøpt en hunn.

Et marsvin burde ikke være alene overhodet, men selvfølgelig forstår jeg at man ikke kan hive seg rundt i løpet av en dag og få kjøpt et nytt marsvin, så å få satt i gang prosessen så kjapt som mulig er lurt. At det kan ta et par uker er helt normalt, men det er absolutt ikke noe å drøye med.

Grunnen til at man skal ha pledd over er fordi da føler de seg litt tryggere. De er byttedyr og blir fort skremte når de ikke har noe å gjemme seg under. Å dekke halvparten av buret er mer enn nok.

Skrevet

Jeg ville satt to bur tett inntil hverandre i noen dager (ca en uke) slik at marsvinene ser hverandre og lukter hverandre gjennom gitteret :-) Så ville jeg om mulig satt opp en skillevegg når du setter dem i samme bur, hvertfall den første dagen og evt latt dem hilse utenfor buret :-)

Jeg ville vasket ned buret før introduksjonen :-)

Følg nøye med dem! Av erfaring kan krangling føre til stygge sår :/ Derfor ville jeg kjørt en litt smooth innføring der de gradvis blir ført sammen... Jeg hadde to marsvin som hadde bodd sammen i 3 år før de plutselig røk sammen. Det ble dype og stygge sår og jeg hadde dem skilt i flere mnd (bur side om side) før jeg introduserte dem på nytt... Det å vaske ned buret først kan hjelpe det nye marsvinet en del.

Jeg ville nok kjøpt ett nytt hunmarsvin ELLER et kastrert hannmarsvin...

Hannmarsvin MÅ få kull før de når en hviss alder. Har de ikke hatt sitt første kull innen den alderen så bør de ikke avles på da der er for sent og bekkenet vistnok "hardner".

Skrevet

Jeg har hatt mange marsvin. De er lette å sette i sammen uten for mye styr. De bare "popcorner" litt rundt i buret så roer de seg ned, men sørg for at buret er rent og fri fra lukta til det gammle svinet :ahappy: Jeg ville kjøpt ett hunn marsvin. Bruk litt ekstra tid på marsvinet til det har fått en ny venn :)

Skrevet

Jeg ville satt to bur tett inntil hverandre i noen dager (ca en uke) slik at marsvinene ser hverandre og lukter hverandre gjennom gitteret :-) Så ville jeg om mulig satt opp en skillevegg når du setter dem i samme bur, hvertfall den første dagen og evt latt dem hilse utenfor buret :-)

Jeg ville vasket ned buret før introduksjonen :-)

Følg nøye med dem! Av erfaring kan krangling føre til stygge sår :/ Derfor ville jeg kjørt en litt smooth innføring der de gradvis blir ført sammen... Jeg hadde to marsvin som hadde bodd sammen i 3 år før de plutselig røk sammen. Det ble dype og stygge sår og jeg hadde dem skilt i flere mnd (bur side om side) før jeg introduserte dem på nytt... Det å vaske ned buret først kan hjelpe det nye marsvinet en del.

Jeg ville nok kjøpt ett nytt hunmarsvin ELLER et kastrert hannmarsvin...

Hannmarsvin MÅ få kull før de når en hviss alder. Har de ikke hatt sitt første kull innen den alderen så bør de ikke avles på da der er for sent og bekkenet vistnok "hardner".

Å sette to bur inntil hverandre er helt unødvendig. Å la de hilse utenfor buret for deretter å skille dem er også helt unødvendig, det gjør bare bondingprosessen unødvendig lang. Sett dem sammen og la dem stå sammen, og aldri skill dem med mindre det blir stygge sår. Skal en til dyrlegen tar man med begge.

Er derimot enig i at man kan vaske/ møkke buret før introduksjonen.

Selvfølgelig kan de begynne å krangle, det kan alle dyr selv om de har vært bestevenner i mange år.

Med det siste regner jeg med at du mener hunnmarsvin, men det er for lengst en motbevist myte.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor ta sjansen tenker jeg... Det skader ikke å ta det sakte nemlig... Jeg hadde heller brukt litt ekstra tid på innføringen enn å kaste dem sammen og få sår/skader/krangling, hva har man å tape på å bruke et par dager?

Jeg mente selvsagt hunnmarsvin på slutten der!

Skrevet

Ta sjansen? Det er unødvendig å bruke lang tid, det stresser marsvina unødvendig mye når de står i samme bur/ inntil hverandre uten mulighet til å ordne opp seg imellom. Det er ikke så mye hokuspokus, man setter de sammen, og enten går det bra eller så går det ikke bra.

Har vært bort i ètt eneste tilfelle der et hunnmarsvin ikke gikk overens med den andre, så det er vanvittig unødvendig å bruke så mye tid og stresse dyra. Hadde det vært hanner hadde det vært nøyaktig samme fremgangsmåte som jeg beskrev ovenfor, bare for å ha presisert det.

I en bondingprosess skal man aldri sette dem sammen og skille dem igjen.

Skrevet

Enig med Para. Det er helt "fyfy" å sette kaniner som skal bondes o to bur inntil hverandre også. Sett de sammen, og aldri skill dem med mindre de sloss på hverandre sår. Skal en noe, blir den andre med. Skal en av våre kaniner til veterinær, er den andre med :)

Skrevet

Ok har et siste spørsmål. Hvordan skal jeg vaske flaska? Skal jeg bruke zalo eller? Det jeg har brukt før er bare og skylle den.

Jeg bruker flaskekost, men jeg vet om flere som tar oppi litt ukokt ris, zalo og vann og rister. Og skyller veldig, veldig godt etterpå :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...