Med håp for fremtiden?

[Guest Snusmumrikk]

Er det noen av de belgiske fårehundene som ikke fungerer til nettopp å være fårehunder? I så fall, hva ville kryssing med de andre i så fall skade?

Som sakt, de blir allerede kryssa med hverandre og de blir registrert som det de ser ut som, uavhengig av hvilken variant foreldrene er. Det er like store variasjoner innad variantene som mellom dem.

Det største problemet er jo at man ikke er enig i hvordan en god belgisk fårehund skal fungere. Du har alt fra heftige, skarpe maller til rimelig daffe og ubruklige groenendaeler. Og alt i mellom. Og maller som er dårlige brukshunder. Og bra bruksgroen. Noen mener de skal være enkle familiehunder og noen mener de skal være heftige brukshunder. Da er man ikke nødvendigvis enige om hvordan egenskaper de skal ha. Hverken innad varianten eller mellom variantene. Jeg regner med at den belgiske fårehunden ikke er den eneste rasen hvor folk ikke er enige om hvordan de skal være. Hvordan skal man da bli enige om hvordan den mellomstore brukshunden skal være? Eller var det den mellomstore familiehunden det var?

[Mari]

Jeg får selv vondt i meg om jeg tenker på labradoren som et avsluttet kapittel, men det er dessverre en av de tingene vi kanskje må begynne å tenke litt på.

Ja, det er litt det jeg og tenker. Jeg tror ikke den vonde magefølelsen ville vart så lenge heller, en liten sorg over det som var, men så ville vi fått nye øyenstener. De som kommer etter oss ville fått like sterke bånd knyttet til typehundene. Det ville nok vi også etterhvert, selv om vi sikkert hadde insistert på at i pitbullen (bytt ut med det som passer) var alt så meget bedre før, hele veien ned i graven.

Det heter staffordshire bull terrier forresten.

Jeg ser for meg fallgruven er dette;

Folk har sin egen oppfatning om hva som er den perfekte bulle/gjete/fugle/whatever-hunden, og oppdrettere vil avle etter sitt eget ideal (som de tross alt også skal gjøre) innen typen. Vi vil fort se linjer, retninger, familier og blodslinjer bli laget. Vi vil se innavl for å skape forutsigbarhet. Og hva kan si hva man vil, men folk vil ha preferanser for farge, ører og hårlag uansett hvordan vi snur og vender på det.

Hvordan skal man unngå å gå i samme fella igjen?

[Guest Bølla]

Det største problemet er jo at man ikke er enig i hvordan en god belgisk fårehund skal fungere. Du har alt fra heftige, skarpe maller til rimelig daffe og ubruklige groenendaeler. Og alt i mellom. Og maller som er dårlige brukshunder. Og bra bruksgroen. Noen mener de skal være enkle familiehunder og noen mener de skal være heftige brukshunder. Da er man ikke nødvendigvis enige om hvordan egenskaper de skal ha. Hverken innad varianten eller mellom variantene. Jeg regner med at den belgiske fårehunden ikke er den eneste rasen hvor folk ikke er enige om hvordan de skal være. Hvordan skal man da bli enige om hvordan den mellomstore brukshunden skal være? Eller var det den mellomstore familiehunden det var?

En gang i tiden må det vel ha blitt nedfelt og beskrevet hvordan hundene var og hva ønsket var ift bruks? Meg bekjent har vel mallene blitt avlet i en skarpere retning, men om det er rett eller ei skal jeg ikke uttale meg om. Hvis du hadde solgt en fårehund til en bonde som ønsket å ha en gårdshund hadde det vel vært fordelaktig om den var såpass rasetypisk at den klarte den jobben?

Ellers så blir ikke hundefolk enige uansett, og hunder blir ofte sett på som folks eiendeler. Vi kan avle dem i hjel, vi setter dem i ringen og lar dem gjennomgå timer med helt hjernedød napping, føning og blåsing for å bli det vi ønsker de skal bli. Kritiserer man en rase eller noens hund har man virkelig bannet i kirken og det er point of no return. Det ville blitt ramaskrik om dette noen gang ble et tema, men for hundenes skyld håper jeg at dette forskes mer på og at kunnskapen blant oss hundefolk øker.

Ja, det er litt det jeg og tenker. Jeg tror ikke den vonde magefølelsen ville vart så lenge heller, en liten sorg over det som var, men så ville vi fått nye øyenstener. De som kommer etter oss ville fått like sterke bånd knyttet til typehundene. Det ville nok vi også etterhvert, selv om vi sikkert hadde insistert på at i pitbullen (bytt ut med det som passer) var alt så meget bedre før, hele veien ned i graven.

Det heter staffordshire bull terrier forresten.

Jeg ser for meg fallgruven er dette;

Folk har sin egen oppfatning om hva som er den perfekte bulle/gjete/fugle/whatever-hunden, og oppdrettere vil avle etter sitt eget ideal (som de tross alt også skal gjøre) innen typen. Vi vil fort se linjer, retninger, familier og blodslinjer bli laget. Vi vil se innavl for å skape forutsigbarhet. Og hva kan si hva man vil, men folk vil ha preferanser for farge, ører og hårlag uansett hvordan vi snur og vender på det.

Hvordan skal man unngå å gå i samme fella igjen?

Hunder er elskelige vesen med gode grunner. Ofte kommer rasefolk og sier, jøss jeg har falt for en staff, eller jøss jeg har falt for en puddel. Hunder er som regel bra dyr uansett, det er jo det som er det fantastiske. Det sørgelige er at vi ikke er like snille i retur.

Vel, dette er jo bare hypotetisk tenking, men jeg tenker at kontrollerte blandinger som ble stambokført, helsetestet mm ville vært et bra grep sammen med svenske opplegg som KORAD. Da måtte det også ha vært åpent for kryssinger innad i samme funksjonsgruppe.. men dette blir helt utopisk tenkning, vi har i dag hunder som avles frem med skaller som ikke vokser sammen, rygger som er fort korte til at de kan snu seg, ledd som er som det skjeve tårn i Pisa og spiserør kollapser ut av det blå - men selv da ser vi ikke alvoret i det vi holder på med. Jeg tror ikke noe skjer i vår levetid.

[Guest vivere]

[--]

Jeg tenker at funksjon, mentalitet og utseende er knyttet til hverandre. Blant mye annet som jeg ikke aner filla om kan jeg ta fuglehunder som eksempel. Jeg vet at det finns ulike fuglehundraser og det det finns ulike varianter innen dem, spesialiserte på hvert sitt felt Så dersom man tok alle rasene innen hvert felt og krysset dem ville man få superfuglehunden innenfor disse nisjene. En superhund for hvert felt ville vel løse alle raseproblemer innenfor det feltet? Eller kanskje ikke? Det finns vel bare her i landet eksempler på slike feilslåtte paringsforsøk?

De belgiske gjeterhundene er jo opprinnelige gjetere men det er vel å av dem som brukes som gjetere? Terv og grønnis er jo i kroppsform like - eller nesten like - så hva om man blandet en slik med en malle og en lekke? og la inn en dæsj med hollandsk gjeter? Herregud de er jo alle opprinnelig gjeterhunder og da ville vi fått den ultimate... et eller annet?

[Guest Bølla]

@vivere

Nei, dette handler ikke om å skape det ultimate. Det handler om å maksimere genpopulasjonen og samtidig beholde bruksegenskapene til hundene. Dette er uansett ting som måtte ha blitt forsket på og åpnet for, det nytter ikke å krysse en engelsk og en irsk setter og håpe på hallelujah. Vi snakker om hele grupper av hunder, dvs mange flere raser enn bare 2-3.

[Guest vivere]

@vivere

Nei, dette handler ikke om å skape det ultimate. Det handler om å maksimere genpopulasjonen og samtidig beholde bruksegenskapene til hundene. Dette er uansett ting som måtte ha blitt forsket på og åpnet for, det nytter ikke å krysse en engelsk og en irsk setter og håpe på hallelujah. Vi snakker om hele grupper av hunder, dvs mange flere raser enn bare 2-3.

Nettopp.Men etter min mening er det en tilnærmet umulighet. Noe vil gå tapt eller bli vesentlig redusert. Spørsmålet er - slik jeg ser det - hvor store avvik i bruksgenskapene er man villig til å akseptere ved en slik øking av genpopulasjonen som du beskriver.

[Guest Bølla]

Nettopp.Men etter min mening er det en tilnærmet umulighet. Noe vil gå tapt eller bli vesentlig redusert. Spørsmålet er - slik jeg ser det - hvor store avvik i bruksgenskapene er man villig til å akseptere ved en slik øking av genpopulasjonen som du beskriver.

De fleste gjeterhundene skal ha gjeterinstinkter. Noen av dem har vokt også. Hvis man øker genpopulasjonen vil man få en massiv økning i heterozygote individer; det er først og fremst eksteriøret som må vike, det er jo der forskjellene ligger. Det er ikke så massive forskjeller i gemytt og adferd hos en australian shepherd og en border collie.

[Guest Snusmumrikk]

De fleste gjeterhundene skal ha gjeterinstinkter. Noen av dem har vokt også. Hvis man øker genpopulasjonen vil man få en massiv økning i heterozygote individer; det er først og fremst eksteriøret som må vike, det er jo der forskjellene ligger. Det er ikke så massive forskjeller i gemytt og adferd hos en australian shepherd og en border collie.

Jo, det er veldig store forskjeller på australian shepherd, border collie, tervueren og malle når du skal jobbe med dem. En border collie ville blitt en ganske dårlig patruljehund hos politiet og en malle ville ikke gjort det bra når det kommer til å hjelpe bonden med sauen osv osv

[Mari]

Jeg tenker at funksjon, mentalitet og utseende er knyttet til hverandre. Blant mye annet som jeg ikke aner filla om kan jeg ta fuglehunder som eksempel. Jeg vet at det finns ulike fuglehundraser og det det finns ulike varianter innen dem, spesialiserte på hvert sitt felt Så dersom man tok alle rasene innen hvert felt og krysset dem ville man få superfuglehunden innenfor disse nisjene. En superhund for hvert felt ville vel løse alle raseproblemer innenfor det feltet? Eller kanskje ikke?

Jeg har ingen interesse av å skape noen superhund, ei tror jeg det er mulig. Men det er store utfordringer med dagens raseavl, og det spørs om det å gjøre mer av det samme vil få oss ut av den knipa. Det er sunt å utfordre satte ideer, eksperimentere med tanker, filosofere rundt radikale forslag. Det er neppe én ting som vil snu utviklingen, men vi kommer ingen vei hvis vi ikke utforsker alle aspekter. Så jeg forsøker å ha et åpent sinn, kanskje argumentere for et annet syn enn det jeg vanligvis har, det utvider horisonten.

Raseavl har gitt oss så enormt mye, men det har ikke kommet uten en pris. Så hvordan kan vi beholde og bevare det vi har og er så glade i, og samtidig snu utviklingen som hunder må lide under? Det er ikke enkelt, men jeg er rimelig sikker på at vi må gjøre noen offer på veien. Så hva er vi villig til å leve med? Hva kan vi gi slipp på?

Det finns vel bare her i landet eksempler på slike feilslåtte paringsforsøk?

Det gjør det helt sikkert. Jeg tror ikke det finnes noen løsninger uten potensiale for feilslåtte forsøk. Det i seg selv kan ikke stoppe oss fra å prøve. Da må vi bare slutte med avl, feilslåtte parringsforsøk skjer hele tiden.

Noe vil gå tapt eller bli vesentlig redusert.

Det tror jeg også. Men mye vil også bli vunnet og reddet. Vi får ikke både i pose og sekk, da hadde vi ikke vært i situasjonen vi er i.

[Guest Jonna]

Jo, det er veldig store forskjeller på australian shepherd, border collie, tervueren og malle når du skal jobbe med dem. En border collie ville blitt en ganske dårlig patruljehund hos politiet og en malle ville ikke gjort det bra når det kommer til å hjelpe bonden med sauen osv osv

Og BC er minimalt brukt i Australia feks pga de er for myke (dyrene har mer behov for at de går i), tåler ikke forholdene så bra, de funker ikke i yardwork o.l. Imens ACD er enda hardere og brukes på kyrene, de er for harde til sauen igjen.

Det store probelmet med å "slå sammen" arbeidshunder er jo at de er spesialisert på forsjellige måter. En gjeterhund i Norge er ikke det samme som en gjeterhund i Australia og det er sikkert forventet at de skal jobbe anderledes i annet terreng og forhold i andre land igjen.

[Guest Bølla]

Og BC er minimalt brukt i Australia feks pga de er for myke (dyrene har mer behov for at de går i), tåler ikke forholdene så bra, de funker ikke i yardwork o.l. Imens ACD er enda hardere og brukes på kyrene, de er for harde til sauen igjen.

Det store probelmet med å "slå sammen" arbeidshunder er jo at de er spesialisert på forsjellige måter. En gjeterhund i Norge er ikke det samme som en gjeterhund i Australia og det er sikkert forventet at de skal jobbe anderledes i annet terreng og forhold i andre land igjen.

Jo, men nå har vi da x-antall gjeterhunder? Hvor mange trenger man om man kun ser på bruksområdet? 3-5? Teorien handler om at man kun skal differensiere på bruks, ikke på eksteriør. I tillegg så er det jo ofte en grunn til at enkelte raser og typer hunder er mer utbredt i enkelte områder, nettopp pga vær, vind, temperatur og lokale forhold.

[Guest vivere]

Jo, men nå har vi da x-antall gjeterhunder? Hvor mange trenger man om man kun ser på bruksområdet? 3-5? Teorien handler om at man kun skal differensiere på bruks, ikke på eksteriør. I tillegg så er det jo ofte en grunn til at enkelte raser og typer hunder er mer utbredt i enkelte områder, nettopp pga vær, vind, temperatur og lokale forhold.

Nå var det ikke meg du adresserte svaret til, men "gjeterhunder" er et utrolig vidt begrep og har ulik atferd og mentalitet. Det er slett ikke sikkert at mentaliteten for en rase er ønskelig å blande inn i en annen fordi resultatet kan bli uforutsigbart i generasjoner.

Det er enorm forskjell på mentaliteten til gjeterhundrasen tervueren og australsk kelpie. Det er himmelvid forskjell på border collie og den hollandske gjeterhunden som idag vel bare er en gjeterhund i navnet.

[Guest Bølla]

Nå var det ikke meg du adresserte svaret til, men "gjeterhunder" er et utrolig vidt begrep og har ulik atferd og mentalitet. Det er slett ikke sikkert at mentaliteten for en rase er ønskelig å blande inn i en annen fordi resultatet kan bli uforutsigbart i generasjoner.

Det er enorm forskjell på mentaliteten til gjeterhundrasen tervueren og australsk kelpie. Det er himmelvid forskjell på border collie og den hollandske gjeterhunden som idag vel bare er en gjeterhund i navnet.

Det er jeg fullt klar over, men forskjellene er likevel ikke så store at man ikke kan minimere antallet "raser", og det gjelder ikke bare fårehunder. Hvis man skal klare å se dette for seg må man se bort fra hvordan hundene er i dag, og tanken er selvfølgelig at vi skal få hunder som er friskere og ikke minst med et stødig, brukbart og ønsket gemytt.

To enkle spørsmål;

1) Hvor lenge tror du personlig det er liv laget for å fortsette å avle på de genpopulasjonene vi forholder oss til i dag?

2) Er det greit at det nesten blir normalt å dø før man er 4 år når man er en hund?

[Guest vivere]

[--]t. Vi får ikke både i pose og sekk, da hadde vi ikke vært i situasjonen vi er i.

Jeg er bare en smule usikker på som blir igjen i sekken dersom man avler på "ting" vi pr idag ikke har oversikten over. Mye innen genetikkens verden er ikke utforsket og jeg tror at for mange rasers vedkommende blir som å "sette halen på grisen".

M h t Bøllas kommentarer om eksteriørets betydning eller manglende betydning innen hundeavl er jeg usikker på hva h*n mener så det lar jeg være ubesvart

[Guest vivere]

To enkle spørsmål;

1) Hvor lenge tror du personlig det er liv laget for å fortsette å avle på de genpopulasjonene vi forholder oss til i dag?

2) Er det greit at det nesten blir normalt å dø før man er 4 år når man er en hund?

1) Jeg aner ikke.

2) Neppe, men finns det raser som i sin alminnelighet dør ved 4-års alder?

[ingvildoline]

Det er jeg fullt klar over, men forskjellene er likevel ikke så store at man ikke kan minimere antallet "raser", og det gjelder ikke bare fårehunder. Hvis man skal klare å se dette for seg må man se bort fra hvordan hundene er i dag, og tanken er selvfølgelig at vi skal få hunder som er friskere og ikke minst med et stødig, brukbart og ønsket gemytt.

To enkle spørsmål;

1) Hvor lenge tror du personlig det er liv laget for å fortsette å avle på de genpopulasjonene vi forholder oss til i dag?

2) Er det greit at det nesten blir normalt å dø før man er 4 år når man er en hund?

Se uthevet tekst: Jeg har ikke mye peiling på eller interesse av avl, jeg tenker som så at man kommer himla langt med velvilje og sunn fornuft. Derfor er jeg sjelden med i diskusjoner som denne. Men min utheving her, hva i alle dager er det du snakker om? Jeg er ikke interessert i en lang utbrodering, men for hvilke raser er det "nesten normalt å dø før man er 4 år"? Siden det er nesten normalt, er det 40% av denne rasen som dør før de blir 4 år? Eller blir over 50% bare skikkelig syke før de blir 4 år, men de dør ikke av det?

[Guest vivere]

Det er jeg fullt klar over, men forskjellene er likevel ikke så store at man ikke kan minimere antallet "raser", og det gjelder ikke bare fårehunder. Hvis man skal klare å se dette for seg må man se bort fra hvordan hundene er i dag, og tanken er selvfølgelig at vi skal få hunder som er friskere og ikke minst med et stødig, brukbart og ønsket gemytt.

Overså denne : Hvordan mener du at man får en friskere populasjon om man blander ulike populasjoner med tildels ulike sykdomstrekk?

[Guest Bølla]

Overså denne : Hvordan mener du at man får en friskere populasjon om man blander ulike populasjoner med tildels ulike sykdomstrekk?

Heterozygoti. Mange sykdommer er recessive i arvegang, og man må selvfølgelig jobbe for å luke ut de verste sykdommene ved normal helsescreening osv. Man må ikke doble på kjente feil, men om man mikser 5-10 raser gjennom flere generasjoner vil man etterhvert se en svært robust hund sammenlignet med mange av de vi har i dag. Hvordan de hadde sett ut ville derimot ha blitt ren tipping.

Det finnes nok av hunder som dør før de er 4 år ja, og det er såpass påfallende mange som blir borte i ung alder, så jeg finner det legitimt å ta det med.

[Guest Snusmumrikk]

Det finnes nok av hunder som dør før de er 4 år ja, og det er såpass påfallende mange som blir borte i ung alder, så jeg finner det legitimt å ta det med.

Hvilke raser dør før de er 4 år, og har du noen dokumentasjon på det?

[Guest vivere]

Heterozygoti. Mange sykdommer er recessive i arvegang, og man må selvfølgelig jobbe for å luke ut de verste sykdommene ved normal helsescreening osv. Man må ikke doble på kjente feil, men om man mikser 5-10 raser gjennom flere generasjoner vil man etterhvert se en svært robust hund sammenlignet med mange av de vi har i dag. Hvordan de hadde sett ut ville derimot ha blitt ren tipping.

Det finnes nok av hunder som dør før de er 4 år ja, og det er såpass påfallende mange som blir borte i ung alder, så jeg finner det legitimt å ta det med.

Jeg tror at du er overdrevent optimistisk. Ganske nylig uttalte Per Jensen som er en av sveriges mest kjente genetikere at forskningen bare var i starten på å begynne å forstå hvordan genmaterialet fungerte. Det er visstnok ikke slik at "normal helsescreening" er nok for å eliminere eller redusere de verste sykdommene. En annen sak er at mange hunderasers defekter pr idag kan reduseres eller elimineres v h a strengere avlskontroll og dommerutvelgelse.

[Mari]

Jeg er bare en smule usikker på som blir igjen i sekken dersom man avler på "ting" vi pr idag ikke har oversikten over. Mye innen genetikkens verden er ikke utforsket og jeg tror at for mange rasers vedkommende blir som å "sette halen på grisen".

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl?

La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig galt når vi blander to raser, det kan det innad i rasene også, selv hos de mest ansvarsfulle og seriøse. Jeg husker et amstaff/akita-kull som bare ble skummelt. Jeg vet også at flere her inne har måttet avlive sine elskede hunder som hadde uønsket gemytt til tross for at de har blitt avlet med omhu og møysommelighet. Noen ganger går det skeis, andre ganger blir det innertier. Det tror jeg alle oppdrettere som har vært med en stund kan si seg enig i. Ja, det er mange flere variabler med om man river ned rasemurene, og det er hele poenget. Vi mister endel forutsigbarhet, vi mister litt oversikt. Ingenting er uten godt og vondt. Tar vi dette valget er vi nærmere det rasenes forfedre var, med mange muligheter og større potensiale foran oss, og med langt mer kunnskap og verktøy i ryggsekken enn det de hadde. Det er det positive.

Avl er et sjansespill. Slik vi holder på nå maler vi oss inn i et hjørne, så hva er det vi kan gjøre for å snu utviklingen om det ikke er å tenke utenfor boksen? Noe må vi ofre, det kommer vi ikke unna. Så, hva skal det være? Hva er vi villige til å leve med?

Jeg deler ikke Bøllas dystre tankegang og jeg synes ikke hennes virkelighet reflekterer det jeg selv ser. Jeg vet heller ikke om radikale forslag som dette hadde løst noe som helst, men heller bare skapt kaos. Uansett tror jeg det er totalt urealistisk å gjennomføre.

Men samtidig så tenker jeg noen ganger at vi har totalt mistet fotfestet når det kommer til raseavl. Jeg snakket en gang med ei flott dame som valgte å trekke hunden sin på en utstilling fordi den hadde en vrang verv i pelsen på skuldra. En verv. Og jeg blir litt sånn at om det er dét som skiller en god hund fra en mindre god hund, ja, da har vi kommet i mål på eksteriøravlen. Da har vi rett og slett klart det. Da driver vi med flisespikkeri, og det er jammen ikke fruktbart for noen involverte.

[Guest vivere]

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl?

La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig galt når vi blander to raser, det kan det innad i rasene også, selv hos de mest ansvarsfulle og seriøse. Jeg husker et amstaff/akita-kull som bare ble skummelt. Jeg vet også at flere her inne har måttet avlive sine elskede hunder som hadde uønsket gemytt til tross for at de har blitt avlet med omhu og møysommelighet. Noen ganger går det skeis, andre ganger blir det innertier. Det tror jeg alle oppdrettere som har vært med en stund kan si seg enig i. Ja, det er mange flere variabler med om man river ned rasemurene, og det er hele poenget. Vi mister endel forutsigbarhet, vi mister litt oversikt. Ingenting er uten godt og vondt. Tar vi dette valget er vi nærmere det rasenes forfedre var, med mange muligheter og større potensiale foran oss, og med langt mer kunnskap og verktøy i ryggsekken enn det de hadde. Det er det positive.

Avl er et sjansespill. Slik vi holder på nå maler vi oss inn i et hjørne, så hva er det vi kan gjøre for å snu utviklingen om det ikke er å tenke utenfor boksen? Noe må vi ofre, det kommer vi ikke unna. Så, hva skal det være? Hva er vi villige til å leve med?

Jeg deler ikke Bøllas dystre tankegang og jeg synes ikke hennes virkelighet reflekterer det jeg selv ser. Jeg vet heller ikke om radikale forslag som dette hadde løst noe som helst, men heller bare skapt kaos. Uansett tror jeg det er totalt urealistisk å gjennomføre.

Men samtidig så tenker jeg noen ganger at vi har totalt mistet fotfestet når det kommer til raseavl. Jeg snakket en gang med ei flott dame som valgte å trekke hunden sin på en utstilling fordi den hadde en vrang verv i pelsen på skuldra. En verv. Og jeg blir litt sånn at om det er dét som skiller en god hund fra en mindre god hund, ja, da har vi kommet i mål på eksteriøravlen. Da har vi rett og slett klart det. Da driver vi med flisespikkeri, og det er jammen ikke fruktbart for noen involverte.

Ler. Nei jeg mener ikke at alt av "ting" på hunder er kartlagt før de settes i avl, Slett ikke og langt ifra Men jeg tror på at langsiktig planlegging er med på å gi oss bedre raser, evt gi oss de rasene vi fortjener. Etter min mening er det for noen av rasene som jeg "følger med" en klar bedring m h t helsestatus. Selvfølgelig går det ikke så fort man kunne ønske fordi mange har ulike meninger om hva som er pent og stygt, om funksjonalitet og hvilke skavanker man må akseptere for "penhetens skyld"

Noen raser burde etter min mening av helsemessige og funksjonalitetsmessige årsaker (som igrunnen en samme side av samme sak) ha total avlsperre og forsvinne fra hundeholdet innen overskuelig framtid. Andre har velferdsmessige "defekter" som faktisk lar seg "reparere" uten å ty til usikre innblandinger med andre raser.

Selv synes jeg Bøllas argumenter er lite gjennomtenkte og ikke gjennomførbare slik situasjonen er idag. Astrid Indrebø som er NKKs fagmenneske på genetikk er ikke fremmed for tanken om raseblanding for å bedre dyrevelferden for enkelte raser men viste på et seminar hvor "lite" som skulle til av endringer i avlen for at en bestemt rase med åpenbare "defekter" ble tilbakeført til "normalstatus". Men det krever en samstemmighet på "overordnet" nivå og er ikke noe som NKK kan bestemme.

[Guest Bølla]

Hvilke raser dør før de er 4 år, og har du noen dokumentasjon på det?

Jeg skrev hunder, ikke spesifikt raser.

Hvor mange her har hatt hunder til de er 12-14 år gamle? Hvor mange av oppdretterne her inne har kunne sett et helt kull til å bli veteraner? Gratulerer til de som har, det er mange som faller fra så altfor, altfor tidlig.

Jeg setter ting på spissen her i håp om å få endel av dere til å utfordre eget tankesett, bare så det er sagt.

[Guest vivere]

Hvor mange her har hatt hunder til de er 12-14 år gamle? bare så det er sagt.

Jeg setter ting på spissen her i håp om å få endel av dere til å utfordre eget tankesett, bare så det er sagt.

Alle mine hunder har blitt 13 år eller mer

"Problemet" er jo ikke nytt, så jeg tror mange har vært gjennom det noen ganger.

[julnil]

Så var det dette med at alder kan være relativt.

Svigerfars hund var 8 år da jeg traff min mann. Da han ble avlivet 3 år senere, var han fremdeles 8 år om noen spurte. Den utegninga gikk i glemmeboken