Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase :) Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på :)

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Endret av Jonna
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

Skrevet

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Du må gjerne skrive om sykdommer, men jeg kommer garantert til å spørre og grave :) Jeg klarer ikke å bare godta ting uten å ha tall og fakta å støtte meg til. Men vi er iallfall enige i at det er mer sannsynlig at BC er blandet inn i WK enn omvendt :)

Ang. avl på kun egenskaper så ligger det (eller burde ligge i) uttrykket at egenskaper omfatter fysiske egenskaper inkl. sykdommer og fysiske lidelser såvel som mentale egenskaper. Så å avle på egenskaper betyr ikke at oppdretterne gir blaffen i sykdom, selv om de dessverre ikke er så opptatt av å rapportere om sykdom :-( For meg fremstår WK, som jeg kjenner, som er meget frisk og hardfør rase i forhold til mange, men å forvente at den er sykdomsfri fordi det avles "bare" på egenskaper er veldig optimistisk. Med det mener jeg ikke at man ikke skal bestrebe seg på å gjøre den enda friskere, men at det er viktig å ha et realistisk forhold til hvor god kontroll på sykdom og lidelser hos hund det er mulig å få oppnå. Også hjelper det ikke at de risikerer store deler av populasjonen ved at samme hann finnes bak i slekten til altfor mange av kullene, på en av eller begge sider. Digresjoner her, men poenget var iallfall at jeg ikke tror "perfekt" finnes, men at sjansene økes betraktelig når man faktisk avler på funksjon fremfor eksteriør (og funksjon).

Nok en digresjon: Finnes det noe offentlig tilgjengelig statistikk overhodet som viser hvordan det står til med de ulike rasene? Svensk working kelpieklubben har hatt to helseundersøkelser i løpet av de siste 15 årene. Det kunne jo vært interessant å sammenligne med andre land og andre raser.

Skrevet

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"?

Jeg får lyst til å kommentere noen selvfølgeligheter selv om det ikke er er tilsvar til JeanetteH :)

Slik jeg ser det er det åpenbart at mange raser er avlet så langt vekk fra opprinnelig standard og funksjon at man - for å sette det på spissen - kan spørre om man har skapt nye raser - delvis "under skinnet" av eksisterende?

Endel raser har ingen bruksmessig funksjon i f t å være "arbeidsdyr" for et eller annet formål men er avlet for å fylle rollen som kosedyr og varmeputer. Det finns lite statistisk materiale for disse.

Noen raser har store skinnfolder som danner "grobunn" for ulike infeksjoner. Andre er "feilskapte" på andre måter noe som resulterer i f eks dårlig oksygenopptak med de følgende som det får. De skal heller ikke være "konstruerte" slik at ved et dunk av hodet mot et bordben "popper" øynene ut eller at kraniet er for lite for hjernen.

Andre igjen sliter med ulike former for usynlige skavanker som skjelettproblemer og bevegelighet, øyesykdommer og andre igjen med aggresjon og frykt og kombinasjoner av disse.

Iflg opplysninger fra et par år tilbake lå to mindre jakthundraser på topp m h t utaggering og aggresjon. Avdøde Per Erik Sundgren uttalte på et seminar om en tredje av smårasene at om rasen hadde vært "hakket større" ville den vært forbudt i de fleste land p g a sin aggressivt utaggerende atferd.

Jeg vil påstå at mye av informasjonen om raser og avl ikke framkommer som statistikk men formidles "i det lukkede rom" i rasehundmiljøene og at det derfor kan være vanskelig å danne seg en fullstendig oversikt over tilstanden pr rase. At private "statistiske" oversikter kan være misvisende er en annen sak. Om en kjent arvbar sykdom på en rase ble det i sin tid ført oversikt over (og for alt jeg vet føres det også idag) antall registrerte tilfeller sykdommen og "alvorlighetsgrad" pr oppdretter og kull. Den ene oversikten viste sykdomsgraden relatert til antall testede individer, den andre viste sykdomsgraden i f t antall valper pr kull.M a o to helt ulike resultater for samme kull.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...