Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase :) Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på :)

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Du må gjerne skrive om sykdommer, men jeg kommer garantert til å spørre og grave :) Jeg klarer ikke å bare godta ting uten å ha tall og fakta å støtte meg til. Men vi er iallfall enige i at det er mer sannsynlig at BC er blandet inn i WK enn omvendt :)

Ang. avl på kun egenskaper så ligger det (eller burde ligge i) uttrykket at egenskaper omfatter fysiske egenskaper inkl. sykdommer og fysiske lidelser såvel som mentale egenskaper. Så å avle på egenskaper betyr ikke at oppdretterne gir blaffen i sykdom, selv om de dessverre ikke er så opptatt av å rapportere om sykdom :-( For meg fremstår WK, som jeg kjenner, som er meget frisk og hardfør rase i forhold til mange, men å forvente at den er sykdomsfri fordi det avles "bare" på egenskaper er veldig optimistisk. Med det mener jeg ikke at man ikke skal bestrebe seg på å gjøre den enda friskere, men at det er viktig å ha et realistisk forhold til hvor god kontroll på sykdom og lidelser hos hund det er mulig å få oppnå. Også hjelper det ikke at de risikerer store deler av populasjonen ved at samme hann finnes bak i slekten til altfor mange av kullene, på en av eller begge sider. Digresjoner her, men poenget var iallfall at jeg ikke tror "perfekt" finnes, men at sjansene økes betraktelig når man faktisk avler på funksjon fremfor eksteriør (og funksjon).

Nok en digresjon: Finnes det noe offentlig tilgjengelig statistikk overhodet som viser hvordan det står til med de ulike rasene? Svensk working kelpieklubben har hatt to helseundersøkelser i løpet av de siste 15 årene. Det kunne jo vært interessant å sammenligne med andre land og andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"?

Jeg får lyst til å kommentere noen selvfølgeligheter selv om det ikke er er tilsvar til JeanetteH :)

Slik jeg ser det er det åpenbart at mange raser er avlet så langt vekk fra opprinnelig standard og funksjon at man - for å sette det på spissen - kan spørre om man har skapt nye raser - delvis "under skinnet" av eksisterende?

Endel raser har ingen bruksmessig funksjon i f t å være "arbeidsdyr" for et eller annet formål men er avlet for å fylle rollen som kosedyr og varmeputer. Det finns lite statistisk materiale for disse.

Noen raser har store skinnfolder som danner "grobunn" for ulike infeksjoner. Andre er "feilskapte" på andre måter noe som resulterer i f eks dårlig oksygenopptak med de følgende som det får. De skal heller ikke være "konstruerte" slik at ved et dunk av hodet mot et bordben "popper" øynene ut eller at kraniet er for lite for hjernen.

Andre igjen sliter med ulike former for usynlige skavanker som skjelettproblemer og bevegelighet, øyesykdommer og andre igjen med aggresjon og frykt og kombinasjoner av disse.

Iflg opplysninger fra et par år tilbake lå to mindre jakthundraser på topp m h t utaggering og aggresjon. Avdøde Per Erik Sundgren uttalte på et seminar om en tredje av smårasene at om rasen hadde vært "hakket større" ville den vært forbudt i de fleste land p g a sin aggressivt utaggerende atferd.

Jeg vil påstå at mye av informasjonen om raser og avl ikke framkommer som statistikk men formidles "i det lukkede rom" i rasehundmiljøene og at det derfor kan være vanskelig å danne seg en fullstendig oversikt over tilstanden pr rase. At private "statistiske" oversikter kan være misvisende er en annen sak. Om en kjent arvbar sykdom på en rase ble det i sin tid ført oversikt over (og for alt jeg vet føres det også idag) antall registrerte tilfeller sykdommen og "alvorlighetsgrad" pr oppdretter og kull. Den ene oversikten viste sykdomsgraden relatert til antall testede individer, den andre viste sykdomsgraden i f t antall valper pr kull.M a o to helt ulike resultater for samme kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...