Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har en shæfer blanding på ca 10 måneder, og i den siste tiden har hun begynt å bli veldig tøff.Har ved flere anledninger opplevd at hun knurrer. For eksempel: når hun hører en lyd eller det ringer på døren har hun knurret når jeg tar henne vekk fra døren. En annen gang prøvde hun å stjele mat ut av hendene til søsteren min, når jeg så på henne og sa strengt nei knurret hun. Begynner å bli litt bekymret over at dette kan utvikle seg til å bli verre, hun er normalt veldig snill og veloppdragen. Har også alltid har respekt for meg. Hvordan kan jeg få slutt på knurrende ut å fjerne signalene hennes? Håper noen har råd!

Skrevet

Prøv å unngå situasjonene så langt det er mulig og evt ha et lite bånd eller noe hengende på henne så du slipper å ta i hunden eller presse henne på andre måter, bedre å bare rolig ta båndet og lede henne bort. Sikrere for deg også, om hun skulle gjøre noe mer (mest sannsynlig er det ikke noe mer i det altså, men). Eller lokk henne med godbiter om det fungerer.

Når du tar henne vekk fra døren så kan det jo hende at hun er litt usikker pga det som er utenfor og ikke nødvendigvis knurrer på deg, men lyden kommer når du prøver å ta henne vekk fordi hun føler seg litt mer fanget enn når hun står der fri. Det andre kan være ressursforsvar. Nå vet ikke jeg hva du gjør eller hvordan hunden er, men det er nok mer sannsynlig at det er en form for usikkerhet heller enn at hun er så veldig tøff. Men hva enn du gjør, ikke la henne "vinne" med knurring ihvertfall, viss du lar deg skremme av det så kan det bli et problem som utvikler seg.

  • Like 1
Skrevet

Takker for råd, skal prøve med bånd. Har blitt flinkere på å unngå situasjonene, har klart å få henne til å sette i gangen imens jeg åpner døren, roser veldig når hun setter seg ned og som belønning får hun gjerne komme å hilse om personen syns det var greit. Hun er ikke aggressiv mot folk. Men igår knurret hun også når jeg grep etter mobilen gikk i mot henne mens hun lå å slappet av. Dette har hun aldri gjort før, hun pleier alltid å få ligge i fred. Hvordan kan jeg unngå at hun vinner? Jeg gir meg ikke når hun knurrer, ender til slutt med at hun gir seg. Straffer henne ikke (har hørt at det kan gjøre at hun til slutt går rett på å bite uten advarsel), står bare på mitt. Har lest det som usikkerhet, spesielt når det gjelder døren, men ser at det rett og slett blir mer av knurringen .

Skrevet

Takker for råd, skal prøve med bånd. Har blitt flinkere på å unngå situasjonene, har klart å få henne til å sette i gangen imens jeg åpner døren, roser veldig når hun setter seg ned og som belønning får hun gjerne komme å hilse om personen syns det var greit. Hun er ikke aggressiv mot folk. Men igår knurret hun også når jeg grep etter mobilen gikk i mot henne mens hun lå å slappet av. Dette har hun aldri gjort før, hun pleier alltid å få ligge i fred. Hvordan kan jeg unngå at hun vinner? Jeg gir meg ikke når hun knurrer, ender til slutt med at hun gir seg. Straffer henne ikke (har hørt at det kan gjøre at hun til slutt går rett på å bite uten advarsel), står bare på mitt. Har lest det som usikkerhet, spesielt når det gjelder døren, men ser at det rett og slett blir mer av knurringen .

Unngå at hun vinner betyr egentlig ikke noe annet enn at du ikke må bli redd og trekke deg unna når hun knurrer. Hun må ikke lære at knurring "virker" så hun slipper unna. For den dagen noen da ikke trekker seg så kan hun dra det lengre. Utover det så betyr det hverken at du må gjøre det ene eller det andre.

Det er jo vanskelig å si når man ikke har sett situasjonen, men er det usikkerhet så er jo det beste å jobbe med usikkerheten i seg selv, mer enn symptomene på det. Blir hun tryggere så vil jo også alt det andre forsvinne. Hun er jo ung å hormoner som klusser litt inne i seg kan jo være en medvirkende årsak, helse kan spille inn, så en vet sjekk kan være lurt og utover det så må man bare trene å se. Noen hunder er jo bare slik å blir ikke bedre/bra med trening, andre kan bli mye bedre og noen er jo bare ung og har noen tulleperioder som går over av seg selv.

Også må man jo huske på at knurring ikke bare er en advarsel eller trussel, det er jo en måte å uttrykke seg på og kan like godt bare være et uttrykk på "jeg er usikker", det kan jo være tilfellet i det siste eksempelet når du tok tlf å gikk imot henne når hun lå å hvilte, kanskje hun bare skvatt å ble litt usikker å meddelte det med lyd.

Men som sagt du må jo vurdere selv, det er jo så mange signaler som gies ut som vi ikke får sett over nett så jeg vet jo ikke om dette er noe jeg ville sett på som bare tull eller en hund som er like før den biter om jeg hadde sett den selv.

Edit: Ang døren så har du jo som sagt en schæferblanding, ikke helt uvanlig med litt lyd på døren, men det er jo ikke så bra om det rettes mot deg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...