Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som knurrer


JulieTherese22
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har en shæfer blanding på ca 10 måneder, og i den siste tiden har hun begynt å bli veldig tøff.Har ved flere anledninger opplevd at hun knurrer. For eksempel: når hun hører en lyd eller det ringer på døren har hun knurret når jeg tar henne vekk fra døren. En annen gang prøvde hun å stjele mat ut av hendene til søsteren min, når jeg så på henne og sa strengt nei knurret hun. Begynner å bli litt bekymret over at dette kan utvikle seg til å bli verre, hun er normalt veldig snill og veloppdragen. Har også alltid har respekt for meg. Hvordan kan jeg få slutt på knurrende ut å fjerne signalene hennes? Håper noen har råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å unngå situasjonene så langt det er mulig og evt ha et lite bånd eller noe hengende på henne så du slipper å ta i hunden eller presse henne på andre måter, bedre å bare rolig ta båndet og lede henne bort. Sikrere for deg også, om hun skulle gjøre noe mer (mest sannsynlig er det ikke noe mer i det altså, men). Eller lokk henne med godbiter om det fungerer.

Når du tar henne vekk fra døren så kan det jo hende at hun er litt usikker pga det som er utenfor og ikke nødvendigvis knurrer på deg, men lyden kommer når du prøver å ta henne vekk fordi hun føler seg litt mer fanget enn når hun står der fri. Det andre kan være ressursforsvar. Nå vet ikke jeg hva du gjør eller hvordan hunden er, men det er nok mer sannsynlig at det er en form for usikkerhet heller enn at hun er så veldig tøff. Men hva enn du gjør, ikke la henne "vinne" med knurring ihvertfall, viss du lar deg skremme av det så kan det bli et problem som utvikler seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for råd, skal prøve med bånd. Har blitt flinkere på å unngå situasjonene, har klart å få henne til å sette i gangen imens jeg åpner døren, roser veldig når hun setter seg ned og som belønning får hun gjerne komme å hilse om personen syns det var greit. Hun er ikke aggressiv mot folk. Men igår knurret hun også når jeg grep etter mobilen gikk i mot henne mens hun lå å slappet av. Dette har hun aldri gjort før, hun pleier alltid å få ligge i fred. Hvordan kan jeg unngå at hun vinner? Jeg gir meg ikke når hun knurrer, ender til slutt med at hun gir seg. Straffer henne ikke (har hørt at det kan gjøre at hun til slutt går rett på å bite uten advarsel), står bare på mitt. Har lest det som usikkerhet, spesielt når det gjelder døren, men ser at det rett og slett blir mer av knurringen .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for råd, skal prøve med bånd. Har blitt flinkere på å unngå situasjonene, har klart å få henne til å sette i gangen imens jeg åpner døren, roser veldig når hun setter seg ned og som belønning får hun gjerne komme å hilse om personen syns det var greit. Hun er ikke aggressiv mot folk. Men igår knurret hun også når jeg grep etter mobilen gikk i mot henne mens hun lå å slappet av. Dette har hun aldri gjort før, hun pleier alltid å få ligge i fred. Hvordan kan jeg unngå at hun vinner? Jeg gir meg ikke når hun knurrer, ender til slutt med at hun gir seg. Straffer henne ikke (har hørt at det kan gjøre at hun til slutt går rett på å bite uten advarsel), står bare på mitt. Har lest det som usikkerhet, spesielt når det gjelder døren, men ser at det rett og slett blir mer av knurringen .

Unngå at hun vinner betyr egentlig ikke noe annet enn at du ikke må bli redd og trekke deg unna når hun knurrer. Hun må ikke lære at knurring "virker" så hun slipper unna. For den dagen noen da ikke trekker seg så kan hun dra det lengre. Utover det så betyr det hverken at du må gjøre det ene eller det andre.

Det er jo vanskelig å si når man ikke har sett situasjonen, men er det usikkerhet så er jo det beste å jobbe med usikkerheten i seg selv, mer enn symptomene på det. Blir hun tryggere så vil jo også alt det andre forsvinne. Hun er jo ung å hormoner som klusser litt inne i seg kan jo være en medvirkende årsak, helse kan spille inn, så en vet sjekk kan være lurt og utover det så må man bare trene å se. Noen hunder er jo bare slik å blir ikke bedre/bra med trening, andre kan bli mye bedre og noen er jo bare ung og har noen tulleperioder som går over av seg selv.

Også må man jo huske på at knurring ikke bare er en advarsel eller trussel, det er jo en måte å uttrykke seg på og kan like godt bare være et uttrykk på "jeg er usikker", det kan jo være tilfellet i det siste eksempelet når du tok tlf å gikk imot henne når hun lå å hvilte, kanskje hun bare skvatt å ble litt usikker å meddelte det med lyd.

Men som sagt du må jo vurdere selv, det er jo så mange signaler som gies ut som vi ikke får sett over nett så jeg vet jo ikke om dette er noe jeg ville sett på som bare tull eller en hund som er like før den biter om jeg hadde sett den selv.

Edit: Ang døren så har du jo som sagt en schæferblanding, ikke helt uvanlig med litt lyd på døren, men det er jo ikke så bra om det rettes mot deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...