Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp med rasevalg til fremtidig hund!


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Om 3-5 år kommer jeg til å gå til anskaffelse av min første egne hund. Dette vil skje når jeg føler meg klar, når tiden føles rett og jeg har flyttet for meg selv. Selv om det er en del år til så liker jeg å ha ting planlagt, og dette med rasevalg synes jeg er vanskelig. Jeg vil ikke velge feil og få en hund som blir alt for mye for meg.

Kan vel starte med og fortelle litt hvilken erfaring jeg har fra før. Når jeg var liten så var jeg alle naboene sin hundelufter (viss det betyr noe), og har alltid elsket og interessert meg for hunder. Familien min gikk til anskaffelse av en dansk-svensk gårdshund tispe når jeg var 13 år, hun har alltid vært en familiehund, men hun har på en måte alltid vært mer mitt ansvar. Jeg klipper neglene og børster hun, dusjer hun, tar hun med på tur med andre hunder for sosialisering, går på utstilling med hun (de 2 gangene vi har dratt), hun sover på mitt rom osv. Familien har henne med på fjellturer, på hytten og de passer på henne når jeg ikke er hjemme. Hun ER en familiehund og gårdshund, og det skal hun fortsette og være selv om jeg flytter ut, da hun trives best som gårdshund.

Her er en ”liten” liste om hva jeg ser etter i en fremtidig hund:

- Størrelse: Liten (ikke chihuahua liten) – medium – medium/stor (altså ikke så veldig viktig så lenge rasen ikke blir for stor, 50cm (+-) eller lavere).

- Være hjemme en normal skoledag/arbeidsdag og være rolig innendørs (avknapp).
- Ok med litt pelsstell, men helst ikke pels som trengs å børstes daglig. Kan nevne at jeg liker best korthårete hunder, de tiltaler meg mest. Gjør ingen ting om den trenger ett dekken når det er kaldt ute.

- En hund som blir knyttet til familien (rettere sagt eier) og er en skikkelig kosehund. Gjør ikke noe om den bryr seg lite om andre mennesker, så lenge den ikke er redd (jeg synes ofte det er mer positivt enn negativ).

- Gå overens med de fleste andre hunder (dette vil selvfølgelig bli trent på i valpe/unghund tiden).

- Kan være med på lengre turer, men går ikke på veggen av noen rolige dager når viss jeg for eksempel blir syk.
- Kommer til å bruke 5-15 min på morgen- og kveldslufting. Hoved turen blir nok ihvertfall på 1 time eller lenger, med mindre jeg har en veeeldig travel dag. Turene kan også byttes ut med sykkelturer, joggeturer eller kløvbæring viss hunden trives med dette. I helgene, ferier eller fridager så blir det som oftes lengre skogs/fjellturer på 1-4 timer.

- Kontrollerbart jaktinstinkt, trenger ikke være en hund som har radiusen til en gjeter hund, men hadde vært kjekt å hatt en hund som kan gå løs en gang i blant. Innkalling vil også bli trent mye på fra valpe/unghund tiden.
- Skal ikke være en hund/rase som bjeffer bare de hører løv som fyker utenfor, så vil prøve å unngå raser som er kjent for mye bjeffing.
- Liker raser som er litt sære og annerledes (vet ikke hvor normal jeg er som gjør det).

- Ikke dvergvekst i beina eller inntrykket fjes.

Vil rett og slett ha en fin følgesvenn, men kunne også tenkt meg og stilt litt på utstillingene som er på denne siden av landet. Har ikke noen mål om å konkurrere i lydighet/agility med mindre jeg finner ut at hunden (og jeg) trives med det, blir nok mest litt triksetrening for morroskyld.

Skal jeg være ærlig så tiltaler ikke retrievere meg noe særlig, så de er nok ganske utelukket. Under er en liste over ett par raser jeg liker, men er usikker om passer til meg, så vil gjerne høre deres mening.

- Whippet virker som en ganske passende rase. Etter det jeg har sitt av rasen så liker jeg være måten til rasen, og i tillegg oppfyller den de fleste kravene mine. Så garantert en rase til vurdering.
- Basenji er en rase som jeg synes virker som en utrolig spennende og annerledes rase. Etter og lest en ganske kvass omtale/artikkel om rasen på canis fikk jeg faktisk enda mer lyst på rasen (ikke vet jeg hvorfor), selv om jeg følte omtalen/artikkelen var ment for å skremme folk litt vekk, eller få folk til å tenke seg om to ganger før de vurderer rasen, noe som er forståelig. Jeg er klar over at rasen ikke er som alle andre raser og at du ikke kan forvente noe særlig av den, men like vel så er det noe som sier meg at valget ikke hadde vært et dårlig valg. Allikevel så er jeg skeptisk til å ha rasen som min første hund. Er klar over at innkalling må jobbes mye med, og at jeg ikke kan forvente at hunden noen gang kan kunne gå løst uten inngjerding. Hva tenker dere, og hvor krevende er rasen egentlig?
- Etnahund virker også som en flott og passende rase. Føler at det er vanskelig og finne ordentlig mye om denne rasen på nettet, så det gjør meg litt usikker. Hvordan tror dere denne rasen kunne passet til meg?
- Italiensk mynde virker som en utrolig morsom og kul rase. Tror den kunnet passet kravende mine bra, men er et par ting som bekymrer meg litt med rasen. Er beina så skjøre som mange skal ha det til? Og er de så vanskelige og få stuerene som også mange mener? Virker ellers som en morsom rase, men er redd den blir i minste laget i forhold til hva jeg ønsker meg.
- Faraohund er den siste rasen på min liste og den jeg er mest usikker på. Det er mange ting med denne rasen som bekymre meg, så tenkte å ta den med på listen for å høre deres erfaringer/meninger. Hvor stort er egentlig aktivitetsbehovet på rasen, og er den mosjonen jeg ser for meg å bruke på en hund for lite for denne type hund? Har hørt det er en del lyd i rasen, hva er deres erfaring? Passer denne rasen i det hele tatt som en førstegangs hund? Vil ikke ta meg vann over hode ved kjøp av min første hund heller.

Er klar over at alle disse rasene (kanskje med unntak av italieneren) har en del eller mye jaktinstinkt, så hva kan jeg egentlig forvente meg? Som dere kanskje forsto ut i fra rasene jeg har til vurdering så liker jeg best mynder eller mynde-lignende hunder, men jeg er så klart åpen for alle andre forslag. Jeg kan selvfølgelig gi litt etter på noen av kravene viss hunden virker passende på de fleste andre områdene. Jeg ser for meg å legge ned den tiden som er nødvendig til miljøtrening for å få en hund som er så trygg som mulig i de fleste omgivelser.

Ble visst et veldig langt innlegg, beklager for det og takk til dere som orket å lese alt. Så ett lite oppsummerings spørsmål, hvilke raser tror dere kunnet passet til meg, og hvordan tror dere de nevnte rasene hadde passet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut etnahund og bjeffing. Jeg har ikke truffet dem i hjemmesituasjon, men ved lek + lure coursing er det MYE lyd. Det kommer jo selvsagt an på hva slags lyd man syns er grei, for meg er det mye bedre med hunder som varsler på spesifikke ting (slik DSG eller DP), enn hunder som har mye lyd under lek og stress.

Ville definitivt sjekket ut whippet. Du nevner såvidt noe om å være løs, og whippeten har absolutt behov for det. De bør helst få løpe løs minimum et par ganger i uka (spesielt de første 2-3 årene). Utenom det krever de så og si ingenting.

Vi går ikke så mye tur egentlig, hverdagen vår er ca lik den du forespeiler deg. Vi har hundene løse så og si hver dag, enten på borettslagets fellesområder (kaster frisbee), i skogen, og av og til på hundejorder. Mine whippeter får mer igjen for å løpe løse 15 min, enn rusletur i bånd i 1 time (for å sette det litt i perspektiv) - veldig greit på late dager. Den voksne brukes både til kløv, kjettingtrekk og trekk av sparksykkel/ski. :)

Du kan også delta på lure coursing (litt avhengig av hvor du bor selvsagt), som er en morsom aktivitet både for deg og hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at du ikke fortsatt vil ha dsg?

Rett og slett fordi jeg vil ha noe annet. Ikke forstå meg feil, vi har fått verdens beste hund og kunne ikke drømt om å fått en finere familiehund. Rasen var det foreldrene mine som valgte, og vi "unger" hadde lite i den saken å si. Jeg ser ikke vekk ifra at det en gang kommer en dsg hjem til meg i framtiden, for de er for all del herlige hunder, men nå i første omgang ønsker jeg å prøve noe annet. :)

Sjekk ut etnahund og bjeffing. Jeg har ikke truffet dem i hjemmesituasjon, men ved lek + lure coursing er det MYE lyd. Det kommer jo selvsagt an på hva slags lyd man syns er grei, for meg er det mye bedre med hunder som varsler på spesifikke ting (slik DSG eller DP), enn hunder som har mye lyd under lek og stress.

Ville definitivt sjekket ut whippet. Du nevner såvidt noe om å være løs, og whippeten har absolutt behov for det. De bør helst få løpe løs minimum et par ganger i uka (spesielt de første 2-3 årene). Utenom det krever de så og si ingenting.

Vi går ikke så mye tur egentlig, hverdagen vår er ca lik den du forespeiler deg. Vi har hundene løse så og si hver dag, enten på borettslagets fellesområder (kaster frisbee), i skogen, og av og til på hundejorder. Mine whippeter får mer igjen for å løpe løse 15 min, enn rusletur i bånd i 1 time (for å sette det litt i perspektiv) - veldig greit på late dager. Den voksne brukes både til kløv, kjettingtrekk og trekk av sparksykkel/ski. :)

Du kan også delta på lure coursing (litt avhengig av hvor du bor selvsagt), som er en morsom aktivitet både for deg og hunden!

Ja bjeffingen på etnahund skremmer meg litt, men jeg har aldri funnet noe om hvor gale det faktisk er.

Synes lure coursing høres ut som en kjekk sport, og kunne gjerne tenk å prøvd det litt ut viss valget faller på en passende hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk ut etnahund og bjeffing. Jeg har ikke truffet dem i hjemmesituasjon, men ved lek + lure coursing er det MYE lyd. Det kommer jo selvsagt an på hva slags lyd man syns er grei, for meg er det mye bedre med hunder som varsler på spesifikke ting (slik DSG eller DP), enn hunder som har mye lyd under lek og stress.

Ekstremt lite lyd frå Etnadyret her i heimesituasjonar. Er kun når det kjem folk på besøk at ho kan varsle, men det har ho definitivt lært av Cotonen eg hadde før, som er ein varsler. Men det kan vere litt lyd under leik med andre hundar :)

Eg bur i burettslag, og ho har aldri bjeffa verken på naboar som smeller med dører, går forbi leiligheta, eller på to- eller firbeinte som går nede på gata når verandadøra står open og ho kan gå ut og sjå.

Om vi møter på pinnsvin eller katt ute på tur i nabolaget, og jaktinnstinktet "går seg varmt" (noko som er uhyre sjeldent, men det kan skje) kan ho komme med eit bjeff eller to. Er fælt og gå i bånd når man heller vi jakte nemleg! :P

Men @Nowisclee, har jo meir peiling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett og slett fordi jeg vil ha noe annet. Ikke forstå meg feil, vi har fått verdens beste hund og kunne ikke drømt om å fått en finere familiehund. Rasen var det foreldrene mine som valgte, og vi "unger" hadde lite i den saken å si. Jeg ser ikke vekk ifra at det en gang kommer en dsg hjem til meg i framtiden, for de er for all del herlige hunder, men nå i første omgang ønsker jeg å prøve noe annet. :)

Grunnen til at jeg spurte var for å se om det utelukket noe, men det gjør det jo altså ikke. Dvs du har et vanvittig stort spekter :lol: Men det som slår meg at det er et lite motsetningsforhold mellom hva du har listet opp som ønsker og flere av rasene du lister opp. Da tenker jeg helst på det med jaktinstinkt og det å være løs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg spurte var for å se om det utelukket noe, men det gjør det jo altså ikke. Dvs du har et vanvittig stort spekter :lol: Men det som slår meg at det er et lite motsetningsforhold mellom hva du har listet opp som ønsker og flere av rasene du lister opp. Da tenker jeg helst på det med jaktinstinkt og det å være løs.

Kan si meg enig i at de fleste rasene jeg listet opp har mye jaktinstinkt, men de er forsatt raser som interesserer meg og som jeg føler passer greit på de andre punktene.

Jaktinstinkt er jo selvfølgelig greit, og det må jeg jo nesten forvente i de rasene jeg listet opp, men det jeg egentlig lurte på var om de har så mye jaktinstinkt at de ikke kan gå løse på feks åpneplasser eller plasser hvor det ikke er andre folk? Er jaktinstinktet så sterkt at med en gang de slippes så springer de avgårde uten for synsvidden og kommer ikke tilbake? Jeg vet det er jaktinstinkt på rasene, det jeg egentlig lurte på er hva jeg kan forvente meg og hva jeg må være forberedt på i de forskjellige rasene. :)

Viss det er slik at det er rasetypisk at rasen springer vekk og ikke kommer tilbake, så må jeg jo bare finne meg i det og feks bruke langline, eller vurdere en annen rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kontrollerbart jaktinstinkt, trenger ikke være en hund som har radiusen til en gjeter hund, men hadde vært kjekt å hatt en hund som kan gå løs en gang i blant. Innkalling vil også bli trent mye på fra valpe/unghund tiden."

Folk her på sonen har en tendens til å ta litt av når det gjelder både det ene og det andre. Alt skal liksom være så ekstremt. Du spør jo ikke etter en hund som kan gå løs overalt (for jeg ville f.eks aldri hatt en whippet løs i nærheten av trafikert vei, pga dens fart), men du spør etter en hund som kan gå løs. :)

Mine whippeter har vært rimelig like både dvergpinscherne (kan sammenlignes med DSG) og BCen vår når det gjelder dette med å gå løs. Samtlige raser har liten radius (dvergpinscherene lavest), og de er alltid innenfor synsrekkevidde på tur.

Italiener og whippet er ikke hunder med spesielt stor radius, og det er ikke vanlig at de legger ut på tur selv. Men de jakter etter synet, så den dagen man treffer på en hare i skogen - ja, da løper de etter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremt lite lyd frå Etnadyret her i heimesituasjonar. Er kun når det kjem folk på besøk at ho kan varsle, men det har ho definitivt lært av Cotonen eg hadde før, som er ein varsler. Men det kan vere litt lyd under leik med andre hundar :)

Eg bur i burettslag, og ho har aldri bjeffa verken på naboar som smeller med dører, går forbi leiligheta, eller på to- eller firbeinte som går nede på gata når verandadøra står open og ho kan gå ut og sjå.

Om vi møter på pinnsvin eller katt ute på tur i nabolaget, og jaktinnstinktet "går seg varmt" (noko som er uhyre sjeldent, men det kan skje) kan ho komme med eit bjeff eller to. Er fælt og gå i bånd når man heller vi jakte nemleg! :P

Men @Nowisclee, har jo meir peiling :)

Takk for innspill! Fint å høre et etnahunden ikke alltid er bjeffete, men det er sikkert veldig individuelt? Litt bjeffing/boffing når det dinger på døren skal jeg klare og leve med, men vil ikke ha en gneldrete hund som bjeffer på alt og alle :D

"Kontrollerbart jaktinstinkt, trenger ikke være en hund som har radiusen til en gjeter hund, men hadde vært kjekt å hatt en hund som kan gå løs en gang i blant. Innkalling vil også bli trent mye på fra valpe/unghund tiden."

Folk her på sonen har en tendens til å ta litt av når det gjelder både det ene og det andre. Alt skal liksom være så ekstremt. Du spør jo ikke etter en hund som kan gå løs overalt (for jeg ville f.eks aldri hatt en whippet løs i nærheten av trafikert vei, pga dens fart), men du spør etter en hund som kan gå løs. :)

Mine whippeter har vært rimelig like både dvergpinscherne (kan sammenlignes med DSG) og BCen vår når det gjelder dette med å gå løs. Samtlige raser har liten radius (dvergpinscherene lavest), og de er alltid innenfor synsrekkevidde på tur.

Italiener og whippet er ikke hunder med spesielt stor radius, og det er ikke vanlig at de legger ut på tur selv. Men de jakter etter synet, så den dagen man treffer på en hare i skogen - ja, da løper de etter...

Greit nok at de springer etter viss de ser for eksempel en rotte/mus (det gjør jo dsg'en vår også), men vil ikke ha en hund som løper ut av synsvidden så fort jeg slipper den løs, og ikke kommer tilbake på en halvtime. Så var det jeg mente med kontrollerbart jaktinstinkt viss noen missforsto det. Slik du beskriver jaktinstinktet til whippeten, så kunne jeg helt fint levd med det! Har ikke tenkt og slippe hunden på hvilken som helst plass, og trenger ikke en hund som fotfølger meg når den går løs, så lenge den ikke springer vekk for å stikke av. :P

Vet noen hvordan jaktinstinktet er på de andre rasene i forhold til whippet? Mildere, sterkere etc? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at de springer etter viss de ser for eksempel en rotte/mus (det gjør jo dsg'en vår også), men vil ikke ha en hund som løper ut av synsvidden så fort jeg slipper den løs, og ikke kommer tilbake på en halvtime. Så var det jeg mente med kontrollerbart jaktinstinkt viss noen missforsto det. Slik du beskriver jaktinstinktet til whippeten, så kunne jeg helt fint levd med det! Har ikke tenkt og slippe hunden på hvilken som helst plass, og trenger ikke en hund som fotfølger meg når den går løs, så lenge den ikke springer vekk for å stikke av. :P

Så bra, det var slik jeg tolket startinnlegget ditt også - at du ønsket en hund som holdt seg i nærheten, og ikke la ut på langtur alene. Altså ikke en typisk "jakthund", slik man tenker på jakthunder :P

Vet noen hvordan jaktinstinktet er på de andre rasene i forhold til whippet? Mildere, sterkere etc? :)

Whippeten skiller seg nok mest fra de andre ved at den enklere, og ikke er så primitiv som en del av de andre rasene du har listet opp. Faraoen har jeg inntrykk av at kan være ganske krevende, og basenjien er jo også en urhund med alt det medfører. Det er altså ikke jaktinstinktet som skiller dem mest, og som vil være avgjørende i hverdagen, men hvordan hundene er ellers.

Whippeten er en enkel hund, du vil ikke behøve å måtte ta ekstra hensyn, og som førstegangseier vil du ha mye rom for feil. Den går overens med andre hunder, den er mild og omgjengelig, de er sosiale mot folk, og de er stort sett noen mammadalter som holder seg i nærheten av eier. :)

Etnaen tror jeg også er en fin førstegangshund, jeg syns den virker noe mer aktiv og hakket vanskeligere enn whippeten - men igjen så har jeg bare sett dem i lek og ekstreme situasjoner (da har de som sakt skilt seg ut med å virke lettstressa og løsmunnet sammenlignet med whippeten).

EDIT: Utifra det du skriver, så mener jeg whippet og etna er det som passer deg best. Men ta å møt forskjellige individer :) Det er ganske like raser, men likevel også veldig forskjellige - møt dem og finn ut hva du liker best!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill! Fint å høre et etnahunden ikke alltid er bjeffete, men det er sikkert veldig individuelt? Litt bjeffing/boffing når det dinger på døren skal jeg klare og leve med, men vil ikke ha en gneldrete hund som bjeffer på alt og alle :D

Reknar med det er individuelt, ja. Veit eine kullbroren til tispa mi, er/var meir bjeffete av seg. Men har ikkje eit inntrykk av at det er ein bråkete rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Utifra det du skriver, så mener jeg whippet og etna er det som passer deg best. Men ta å møt forskjellige individer :) Det er ganske like raser, men likevel også veldig forskjellige - møt dem og finn ut hva du liker best!

Skal selvfølgelig sjekke ut rasene mer og møte forskjellige indivder av rasene før jeg bestemmer meg. Begge rasene virker som flotte raser som kunne passet bra! :)

Jeg tror en engelsk springer spaniel kan passe jeg :-) De er dog ikke så sære føler jeg, hehe

Takk for forslag! Skal sjekke ut mer om rasen, eneste som skremmer meg litt er pelsstellet.. Vet du hvordan pelsen er i røyteperioden, og er pelsen så magnet mot alt i skogen som folk skal ha det til? Og kladder pelsen seg mye i snøen? Vil helst ikke ha mange søledammer inne etter for eksempel en skitur, men dette er vel noe som man lærer seg og leve med. De er kanskje ikke så sære nei, men virker som en fin rase! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...