Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

 

Tja? Kan være. Men for mange er det en lidenskap for å få fram det beste i rasen. Hadde det bare vært en hobby kunne oppdretterne like gjerne sett på bilder av hunder og valgt på lykke og fromme. Nå må de faktisk ut og teste og konkurrere med egne hunder, se på og bedømme andres og ikke minst snakke med folk og holde seg orientert IRL  i den virkelige verden. I tillegg til å holde seg oppdatert via det store internettet.

Når ting er en hobby, så velger man ikke på lykke og fromme?

Ting som er en hobby for meg, går jeg inn i med hud og hår, det blir en livsstil, utgiftspost nr UNO.

De fleste som driver med hund som hobby (for det er noe annet enn å drive med kun avl som hobby om du skjønner hva jeg mener, litt klossete forklart), sitter igjen med et overskudd når årsregnskapet gjøres opp?

Eller gjør man det?

Om man har en avlstispe som man setter valper på, og får 5 stk som man selger for 15.000 pr stk, til sammen 75.000 kr

Så har man antatte utgifter:

Fór 12 mnd: 5000

Vaksine, helsesjekk og tann: 3000

5 utstillinger inkl reise og overnatting: 25000

Helsesjekk valper: 3500

Ormekurer: 1000

Registrering: 2500

Vaksiner og helsesjekk valp: 2500

Forsikring: 5000

Totalt: 47.500

75.000

-47.500

= 27.500

Har man da to kull i året, tjener man litt over 100.000

Høres dette korrekt ut?

Mangler sikkert noen utgiftsposter, men gir det store bildet noen farger iallefall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Egentlig skjønner jeg ikke helt hva du egentlig mener? På den ene siden er du kritisk til folk som forsøker å gjøre en god jobb med å hente inn egnet/nytt/bra avlsmateriale og kritiserer dermed bruke

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Når ting er en hobby, så velger man ikke på lykke og fromme?

Ting som er en hobby for meg, går jeg inn i med hud og hår, det blir en livsstil, utgiftspost nr UNO.

De fleste som driver med hund som hobby (for det er noe annet enn å drive med kun avl som hobby om du skjønner hva jeg mener, litt klossete forklart), sitter igjen med et overskudd når årsregnskapet gjøres opp?

Eller gjør man det?

Om man har en avlstispe som man setter valper på, og får 5 stk som man selger for 15.000 pr stk, til sammen 75.000 kr

Så har man antatte utgifter:

Fór 12 mnd: 5000

Vaksine, helsesjekk og tann: 3000

5 utstillinger inkl reise og overnatting: 25000

Helsesjekk valper: 3500

Ormekurer: 1000

Registrering: 2500

Vaksiner og helsesjekk valp: 2500

Forsikring: 5000

Totalt: 47.500

75.000

-47.500

= 27.500

Har man da to kull i året, tjener man litt over 100.000

Høres dette korrekt ut?

Mangler sikkert noen utgiftsposter, men gir det store bildet noen farger iallefall?

Hannhund: 16 000,- og utgiftene til veterinær og registrering er for lave. Helsetester som øyelysing er heller ikke medregnet, som er ca 1000,- pr år.

Men du svarte ikke på om oppdrettere skal gå i underskudd fordi valpekjøperne skal ha billige valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man da to kull i året, tjener man litt over 100.000

Høres dette korrekt ut?

Mangler sikkert noen utgiftsposter, men gir det store bildet noen farger iallefall?

Jeg er ikke oppdretter så jeg har ingen svar, men andre har vel kommentert tidligere? Jeg snakket med en oppdretter senest idag, og jeg tror ikke regnskapet ditt stemmer med de faktiske forhold sett over tid. Men som sagt - jeg er ingen oppdretter. Som valpekjøper har jeg ingen betenkelighet med å gi et påslag utover markedspris når jeg vet at oppdretteren kan vise til stabile resultater i f t oppdrettet sitt. Selvsagt kan ingen garantere at akkurat den valpen som jeg kjøper følger "normalen" - men jeg vet i det minste at oppdretteren over tid har levert bra valper. Og mer kan man ikke forlange tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo sette det litt på spissen og si det sånn at man ønsker og har tro på en kombinasjon selv. Parrer tispa,får den valpen man ønsker og så resten av kullet da? Er ikke det egentlig bare en bonus ? Avler man sportshest så bruker man en formue på å få frem det ene avkommet man har tro på,til seg selv som regel. Evt blir det solgt som unghest for en brøkdel av hva det har kostet å produsere. Det er en kjempebonus den ene gangen i blandt man lager noe riktig bra og man tjener noen kroner. Den ene promillen . Mens på hund skal man tjene penger hver gang? Hvorfor denne forskjellen?

Jeg har nok vært for lenge i hestemiljøet, for er sånn jeg tenker.. Nå ble ikke kullet mitt noe av, men vi forsøkte jo fordi dette var noe vi hadde trua på og fordi vi ville beholde minst en valp selv. Kosta penger gjorde det jo, men helt ærlig så bryr det meg katta. Ikke fordi jeg har flust av penger, men fordi hund er hobby, så blir det på en måte penger "rett i dass" alikevel. Om jeg skulle begynt å regne på hvor mye hundeholdet har kosta meg, ville jeg fått spasmer og mareritt, tror jeg.

Det viktigste for meg var at valpene kom til gode hjem, sånn blir det i fremtiden også. Så får penger være penger.

(Men det er meg. Og min rase, som ikke er for hvem som helst og som er tungsolgte som fy)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av forskjellen på hest vs. hund ligger vel i at man somregel får kun et avkom når man avler på hest, om jeg har skjønt det rett så er tvillingføll svært uønsket og ene fosteret blir fjernet. På hund så avler man et helt kull, det er klart at kull med en/to valper gir mindre overskudd enn kull med 10-12. Hesteavl hadde garantert vært mer lukrativt om det kom hele kull med føll også.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund: 16 000,- og utgiftene til veterinær og registrering er for lave. Helsetester som øyelysing er heller ikke medregnet, som er ca 1000,- pr år.

Men du svarte ikke på om oppdrettere skal gå i underskudd fordi valpekjøperne skal ha billige valper?

Ingen påstår at det skal være en regel å gå i minus, jeg synes bare man kan ha et edruelig forhold til det og slutte å materialisere dyr på denne måten. Med 6 valper (et godt gjennomsnittstall) og en pris på 10 går man fortsatt i overskudd gitt at alt har forløpt normalt og man har brukt en hannhund som ikke er utstillingschampion i Terracottadalen eller i Mexico.

Jeg synes ikke at man kan trekke fra utstillingsutgifter, forsikring, øyelysning, dette er ting man gjør helt uavhengig om hunden går i avl eller ikke. Forøvrig er det veterinærer som koster langt mindre enn det som brukes som eksempel her, da jeg var valpevakt sist betalte vi rundt 500 (og noen kroner til), det inkluderte helseattest, parvovaksine og ID-brikke. Med 6 valper blir totalregningen 3000. Legg til noen hundrelapper så har man ormekurer i tillegg. Om jeg normalt har en timelønn på nesten 1000 kr/t så kan jeg ikke ta mange valpepass (eller barnepass) før jeg går i "minus". Jeg gjør det fordi jeg liker det.

Mitt problem kommer når valper materialiseres på denne måten, og det er overraskende få som evner å innse hvordan man er med på denne skrudde karusellen når alt kommer til alt. Hadde Norge laget krav for å få seg hund hadde det kunne vært med på å bedre utviklingen, da er det det som står til grunn og ikke evnen til å betale for valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betalte kr 1000,- for min første hund jeg i 1975.... Synes vel ikke prisstigningen har vært så veldig avskrekkende når samme rase nå koster 14-15000,-.

Ingen av mine oppdrettere har blitt ekstremt rike heller, meg bekjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok vært for lenge i hestemiljøet, for er sånn jeg tenker.. Nå ble ikke kullet mitt noe av, men vi forsøkte jo fordi dette var noe vi hadde trua på og fordi vi ville beholde minst en valp selv. Kosta penger gjorde det jo, men helt ærlig så bryr det meg katta. Ikke fordi jeg har flust av penger, men fordi hund er hobby, så blir det på en måte penger "rett i dass" alikevel. Om jeg skulle begynt å regne på hvor mye hundeholdet har kosta meg, ville jeg fått spasmer og mareritt, tror jeg.

Det viktigste for meg var at valpene kom til gode hjem, sånn blir det i fremtiden også. Så får penger være penger.

(Men det er meg. Og min rase, som ikke er for hvem som helst og som er tungsolgte som fy)

Tja, jeg er fotsatt uenig :D

Om jeg var sauebonde og avhengig av en hund i yrkessammenheng ville jeg neppe gått til hvilken som helst oppdretter av border collie. Skulle jeg valgt en hund som skulle brukes i tjeneste for politi, forsvar eller i en vekterjobb ville jeg valgt hund fra et oppdrett som kunne vise solide resultater. Om hundekjøring hadde vært en sport for meg ville jeg nok tenkt på samme måte. Det samme for jakt. Ønsket jeg en hund som kunne ha potensiale som redningshund, førerhund, servicehund, terapihund etc ville jeg ikke kjøpt en hund fra et mindre kjent oppdrett eller et "kjøkkenoppdrett" med høyst variable resultater m h t gemytt og atferd fordi oppdretteren ikke var spesielt opptatt av "de lange linjene" i raseoppdrett for rasens beste.

Men klart: dersom jeg ikke var opptatt av slike kriterier men ønsket en hund for sofapynt eller som hadde som viktigste oppgave å gjøre noen venstresvinger rundt kvartalet eller som turkamerat ellers kunne man like gjerne kjøpt en hvilkensomhelst hund fra et kjøkkenoppdrett, på finn eller fra et omplasseringsforetak. Den ville sansynligvis bli billig nok for hvem som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at man kan trekke fra utstillingsutgifter, forsikring, øyelysning, dette er ting man gjør helt uavhengig om hunden går i avl eller ikke.

Hvorfor ikke? Utstillinger, konkuransser og prøver er vel de viktigste møteplassene for å få bedømt om hunden holder visse krav m h t utseende ,funksjonalitet og mentalitet. Desto jevnere bedømminger over tid av foreldredyr og avkom desto sikrere kan man være på at foreldredyrene holder visse rasemessige minimumskrav i f t det ovenfor nevnte. Utstillinger er jo ikke bare utstillinger. Det er også den viktigste møteplassen for oppdrettere og eiere m h t å sammeligne egne dyr med andres, gjøre avtaler med samt høre nytt om andre oppdretteres planlegging i f t egne hunder og raser.

At veterinære utgifter og forsikring av avlsdyr er endel av pakken som valpekjøpere skulle være opptatt av synes jeg burde være en selvfølge siden det er en del av arbeidet for rasens beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Utstillinger, konkuransser og prøver er vel de viktigste møteplassene for å få bedømt om hunden holder visse krav m h t utseende ,funksjonalitet og mentalitet. Desto jevnere bedømminger over tid av foreldredyr og avkom desto sikrere kan man være på at foreldredyrene holder visse rasemessige minimumskrav i f t det ovenfor nevnte. Utstillinger er jo ikke bare utstillinger. Det er også den viktigste møteplassen for oppdrettere og eiere m h t å sammeligne egne dyr med andres, gjøre avtaler med samt høre nytt om andre oppdretteres planlegging i f t egne hunder og raser.

At veterinære utgifter og forsikring av avlsdyr er endel av pakken som valpekjøpere skulle være opptatt av synes jeg burde være en selvfølge siden det er en del av arbeidet for rasens beste.

Fordi det er hobbyer og de fleste stiller ut hunder selv om de ikke skal gå i avl. De menneskene som drar på utstillinger året rundt har det som en stor hobby. Jeg er helt enig i at utstillinger KAN være et godt verktøy, men det er dessverre ikke det per i dag, i noen leire står det vesentlig verre til enn andre. . Man forsikrer dyr uansett, og det er da bare naturlig å ta forhåndsregler dersom man setter hunder i avl med de alvorlige komplikasjoner som kan medfølge.

Hva angår møteplasser så kommer det an på hva man vektlegger hos hunden. Vektlegger man bruksegenskaper møtes man på helt andre arenaer enn utstilling (vanligvis) og andre prøver/konkurranser. Jeg synes å registrere flere oppdrettere som bare drar på utstillinger 3-4 ggr i løpet av hundens liv for å få bevist rasetypisk standard og få klarhet i eventuelle feil/forbedringsområder. Resten av ressursene brukes på andre ting og det synes jeg er gledelig å se.

Det er veldig mye man kan gjøre for rasens beste, de beste fokuserer på pakken, ikke på ensidig avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er hobbyer og de fleste stiller ut hunder selv om de ikke skal gå i avl. De menneskene som drar på utstillinger året rundt har det som en stor hobby. Jeg er helt enig i at utstillinger KAN være et godt verktøy, men det er dessverre ikke det per i dag, i noen leire står det vesentlig verre til enn andre. . Man forsikrer dyr uansett, og det er da bare naturlig å ta forhåndsregler dersom man setter hunder i avl med de alvorlige komplikasjoner som kan medfølge.

Hva angår møteplasser så kommer det an på hva man vektlegger hos hunden. Vektlegger man bruksegenskaper møtes man på helt andre arenaer enn utstilling (vanligvis) og andre prøver/konkurranser. Jeg synes å registrere flere oppdrettere som bare drar på utstillinger 3-4 ggr i løpet av hundens liv for å få bevist rasetypisk standard og få klarhet i eventuelle feil/forbedringsområder. Resten av ressursene brukes på andre ting og det synes jeg er gledelig å se.

Det er veldig mye man kan gjøre for rasens beste, de beste fokuserer på pakken, ikke på ensidig avl.

Utstillinger og prøver er samlinger for alle som er interesserte i hunder. Oppdrettere møter for å få bedømt sine hunder og andre møter for å få bedømt sine. Samtidig får oppdretter sett avkommet til sine hunder og høre/se dommernes vurdering av dem. Det er haugevis av raser hvor "bruksverdien" er fraværende mens rasestandard og funksjonalitet har betydning. Som mange erkjenner finns det raser som er "ihjelavlet" p g a "ekstremavl" og seleksjon på utseende og egenskaper som vesentlig reduserer hundens funksjonalitet. Det er etter min mening en skam i f t dyrevelferd. Men uten en enhetlig bedømmelse hvor ekstremvarianter utelukkes fra avl vil man i framtiden ganske sikkert se verre varianter av dyrehelse og dyrevelferd enn det vi har idag. På NKKs seminar for helse 2014 viste man eksempler på en rase med betydelig helseproblemer p g a for trange luftveier. Noen hundegenerasjoner senere var disse problemene nærmest fraværende fordi kennelklubber, dommere og oppdrettere hadde satt fokus på disse spesielle problemene hos denne rasen.

Raseavl handler om en "pakke". I den inngår eksteriør, funksjonalitet, helse og mentalitet. I noen sammenhenger har eksteriør mindre betydning, men pr idag skal en border collie fortsatt se ut som en border collie, en labrador som en labrador, mynder skal se ut som mynder osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

no shit, det er da absolutt alle enig i. går du bakover her ser du ikke en kjeft som er uenig i det.

spørsmålet er bare hvorfor en tjenestehund koster like mye som en mellom-ok-ish avla familiehund.

Det jeg ser er kverrulering rundt det arbeidet mange seriøse oppdrettere gjør, og at DET driver prisen opp.

Problemer er slik jeg ser det, ikke verken prisen eller seriøse oppdrettere. Problemet er alle useriøse. Og de driter i annet enn penger uansett. Så de når du ikke, verken på dette forumet eller andre.

At seriøse, som legger ned arbeid i å oppdrette gode hunder, tar 12000 - 14000 kr for en valp, syns jeg for min del er helt kurant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er fotsatt uenig :D

Om jeg var sauebonde og avhengig av en hund i yrkessammenheng ville jeg neppe gått til hvilken som helst oppdretter av border collie. Skulle jeg valgt en hund som skulle brukes i tjeneste for politi, forsvar eller i en vekterjobb ville jeg valgt hund fra et oppdrett som kunne vise solide resultater. Om hundekjøring hadde vært en sport for meg ville jeg nok tenkt på samme måte. Det samme for jakt. Ønsket jeg en hund som kunne ha potensiale som redningshund, førerhund, servicehund, terapihund etc ville jeg ikke kjøpt en hund fra et mindre kjent oppdrett eller et "kjøkkenoppdrett" med høyst variable resultater m h t gemytt og atferd fordi oppdretteren ikke var spesielt opptatt av "de lange linjene" i raseoppdrett for rasens beste.

Men klart: dersom jeg ikke var opptatt av slike kriterier men ønsket en hund for sofapynt eller som hadde som viktigste oppgave å gjøre noen venstresvinger rundt kvartalet eller som turkamerat ellers kunne man like gjerne kjøpt en hvilkensomhelst hund fra et kjøkkenoppdrett, på finn eller fra et omplasseringsforetak. Den ville sansynligvis bli billig nok for hvem som helst.

Hva er det du ikke er enig i?

Om det er meg og mitt oppdrett du sikter til, så er ikke det du lister opp tilfellet, ihvertfall.

Jeg hadde mer enn nok valpekjøpere i inn og utland uten engang å ha snakket høyt om det, nettopp fordi jeg er opptatt av merittering (ikke utstilling i like stor grad, dog), helse, mentalitet og rasens framtid..

Men siden jeg avler hunder som ikke er for hvem som helst og som mest sannsynlig har mer jakt enn gjennomsnittet, er riktig valpekjøper mye viktigere enn noen kroner, jeg vil aldri komme på plussida økonomisk i hundeholdet alikevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl av tjenstehunder.

Kvalitet koster.

Se på de som avler på fantastiske tjenestehunder her inne, de tar 12-13 000 og går som regel i null/minus/lite overskudd. De som avler på selskapshunder men en liten MH på papiret (som egentlig ikke er laget for den type hunder i det hele tatt) tar mange tusen. I tillegg har de gjerne gode avlshunder med nye linjer i nokså grei avstand fra seg selv (les; skandinavia). Men klart, de har jo kanskje en norsk utstillingschampion eller to, da er det jo klart at hunden er verdt såpass mye. Tenk at vi faktisk har så flotte mennesker som legger sjelen sin i avle frem hunder som vi alle nyter godt av (les; tjenestehundene) og attpåtil tjener de ikke på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hva som er problemet med å avle selskapshunder som har kvaliteter i form av både mentalitet og helse. Denne diskusjonen blir for meg ganske schizofren i argumentasjonen pro aut kontra kostnader og mulige inntekter for oppdrettere. På den ene siden er det visst ikke galt å ta en viss pris om man er seriøs. Men skal man være seriøs bør man selvfølgelig holde seg til kun schæfer. Ev labrador selvfølgelig. Og tjener men noe mer enn noen kroner per valp på det er man useriøs. Det er tegnet på useriøsitet. Men man skal jo ikke tape heller, og billige hunder vil jo ingen ha, for de må det være noe galt med, jmfr finn.no og alle de man kan få kasta etter seg der. Men samtidig; helst skal gode hunder kastes etter oss hunde-eiere - og da helst de som ikke vil betale noe som helst for dem.... :icon_confused:

(-men det enkelte mulig vil er at vi skal forby alle raser unntatt schæfer og labrador, og de skal vi få gratis utdelt på blå resept :blink:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er fotsatt uenig :D

Om jeg var sauebonde og avhengig av en hund i yrkessammenheng ville jeg neppe gått til hvilken som helst oppdretter av border collie. Skulle jeg valgt en hund som skulle brukes i tjeneste for politi, forsvar eller i en vekterjobb ville jeg valgt hund fra et oppdrett som kunne vise solide resultater. Om hundekjøring hadde vært en sport for meg ville jeg nok tenkt på samme måte. Det samme for jakt. Ønsket jeg en hund som kunne ha potensiale som redningshund, førerhund, servicehund, terapihund etc ville jeg ikke kjøpt en hund fra et mindre kjent oppdrett eller et "kjøkkenoppdrett" med høyst variable resultater m h t gemytt og atferd fordi oppdretteren ikke var spesielt opptatt av "de lange linjene" i raseoppdrett for rasens beste.

Men klart: dersom jeg ikke var opptatt av slike kriterier men ønsket en hund for sofapynt eller som hadde som viktigste oppgave å gjøre noen venstresvinger rundt kvartalet eller som turkamerat ellers kunne man like gjerne kjøpt en hvilkensomhelst hund fra et kjøkkenoppdrett, på finn eller fra et omplasseringsforetak. Den ville sansynligvis bli billig nok for hvem som helst.

Enig i det meste i innlegget, bortsett fra at jeg syntes det er unødvendig å dra paralleller mellom kjøkkenoppdrett og dårlig oppdrett. Hvor stort oppdrettet er trenger ikke ha noe å si for seriøsiteten, noen ganger heller motsatt.

Ingen påstår at det skal være en regel å gå i minus, jeg synes bare man kan ha et edruelig forhold til det og slutte å materialisere dyr på denne måten. Med 6 valper (et godt gjennomsnittstall) og en pris på 10 går man fortsatt i overskudd gitt at alt har forløpt normalt og man har brukt en hannhund som ikke er utstillingschampion i Terracottadalen eller i Mexico.

Jeg synes ikke at man kan trekke fra utstillingsutgifter, forsikring, øyelysning, dette er ting man gjør helt uavhengig om hunden går i avl eller ikke. Forøvrig er det veterinærer som koster langt mindre enn det som brukes som eksempel her, da jeg var valpevakt sist betalte vi rundt 500 (og noen kroner til), det inkluderte helseattest, parvovaksine og ID-brikke. Med 6 valper blir totalregningen 3000. Legg til noen hundrelapper så har man ormekurer i tillegg. Om jeg normalt har en timelønn på nesten 1000 kr/t så kan jeg ikke ta mange valpepass (eller barnepass) før jeg går i "minus". Jeg gjør det fordi jeg liker det.

Mitt problem kommer når valper materialiseres på denne måten, og det er overraskende få som evner å innse hvordan man er med på denne skrudde karusellen når alt kommer til alt. Hadde Norge laget krav for å få seg hund hadde det kunne vært med på å bedre utviklingen, da er det det som står til grunn og ikke evnen til å betale for valpen.

Jeg er litt usikker på hvordan du mener det gavner hundene og genpolen at valpekjøpere får dem billig, eller at oppdrettere bare skal bruke hannhunder i nærheten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du ikke er enig i?

Om det er meg og mitt oppdrett du sikter til, så er ikke det du lister opp tilfellet, ihvertfall.

Jeg hadde mer enn nok valpekjøpere i inn og utland uten engang å ha snakket høyt om det, nettopp fordi jeg er opptatt av merittering (ikke utstilling i like stor grad, dog), helse, mentalitet og rasens framtid..

Men siden jeg avler hunder som ikke er for hvem som helst og som mest sannsynlig har mer jakt enn gjennomsnittet, er riktig valpekjøper mye viktigere enn noen kroner, jeg vil aldri komme på plussida økonomisk i hundeholdet alikevel.

? Jeg aner ikke hvem du er, hvilke(n) hund(er) og har og at du er oppdretter. Det jeg forsøkte å få fram var at om jeg ønsket en hund med spesielle kvaliteter ( f eks gjeterhund, servicehund, redningshund etc) ville jeg kontaktet en oppdretter med avkom etter sine hunder som hadde gjort det jevnt bra over tid i disse "grenene" og betalt det som oppdretteren ønsket for sine valper. Dvs om oppdretteren ville selge til meg. Hadde jeg ønsket en "familiehund" uten andre kriterier enn akkurat det kunne jeg like gjerne fått en slik via finn.no eller et eller annet omplasseringsforetak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

? Jeg aner ikke hvem du er, hvilke(n) hund(er) og har og at du er oppdretter. Det jeg forsøkte å få fram var at om jeg ønsket en hund med spesielle kvaliteter ( f eks gjeterhund, servicehund, redningshund etc) ville jeg kontaktet en oppdretter med avkom etter sine hunder som hadde gjort det jevnt bra over tid i disse "grenene" og betalt det som oppdretteren ønsket for sine valper. Dvs om oppdretteren ville selge til meg. Hadde jeg ønsket en "familiehund" uten andre kriterier enn akkurat det kunne jeg like gjerne fått en slik via finn.no eller et eller annet omplasseringsforetak.

Nei, så hvorfor siterte du meg, da, når innlegget mitt går på hvordan jeg velger å gjøre ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hvordan du mener det gavner hundene og genpolen at valpekjøpere får dem billig, eller at oppdrettere bare skal bruke hannhunder i nærheten? :)

Overhodet ikke, jeg er fullt klar over utfordringene man står overfor ift genpopulasjon. Men noen reiser land og strand for å møte fjorårets Cruftsvinner, andre finner en perfekt hund ift konstruksjon og gemytt med 6 timers kjøretur. Jeg sier bare at man ikke alltid trenger å reise som det skisseres, men det stiller seg jo litt annerledes med de som driver oppdrett av raser med svært lavt individantall og med utfordringer ift bruks (som f eks schæferen).

I dag har man også tilbudet om å fryse ned sperm, og det kan være billigere å bare ta en flytur eller to ned til kontinentet for å hilse på dyret og observere det og senere få sendt sperm enn å reise med løpende tispe som kanskje går tom to ganger på rad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det meste i innlegget, bortsett fra at jeg syntes det er unødvendig å dra paralleller mellom kjøkkenoppdrett og dårlig oppdrett. Hvor stort oppdrettet er trenger ikke ha noe å si for seriøsiteten, noen ganger heller motsatt.

Beklager om jeg uttrykte meg uklart. Et "kjøkkenoppdrett" er for meg et oppdrett hvor tispeeieren "bare må ha et kull" på den fantastiske hunden sin fordi alle tisper "fortjener å bli mødre". Det ligger sjelden noe ønske om oppdrett "til rasens beste" men "fordi tispa fortjener det".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om jeg uttrykte meg uklart. Et "kjøkkenoppdrett" er for meg et oppdrett hvor tispeeieren "bare må ha et kull" på den fantastiske hunden sin fordi alle tisper "fortjener å bli mødre". Det ligger sjelden noe ønske om oppdrett "til rasens beste" men "fordi tispa fortjener det".

Ok, bare misforståelse om begrepet kjøkkenoppdrett da.

Tenkte det ikke lå noe mer i det enn en oppdretter som har få kull / kull hjemme ikke "kennel" liksom. Altså positivt i mine øyne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, så hvorfor siterte du meg, da, når innlegget mitt går på hvordan jeg velger å gjøre ting?

Hvordan du "velger å gjøre ting" er rimelig uinteressant for meg - om du evt velger å gi bort valpene du kunne fått har jeg ingenting med, det er ditt valg og ingen andres. Jeg vil tro at i likhet med deg velger oppdrettere kjøpere som kan gi valpene et godt hjem. Men for min egen del ser jeg ingen grunn til at oppdrettere som over mange år planlegger langsiktig og bruker betydelige summer til beste for rasen skal få et regnskap med røde tall. Riktignok handler hundehold om idealisme, men det er vanskelig å være idealist dersom lommeboka ikke gir mulighet for det. Dersom jeg som valpekjøper kan bidra til at "min" rase på sikt kan bli bedre, ser jeg ingen grunn til å klage over at oppdretteren tar seg betalt for faktiske utgifter i forbindelse med "hobbyen" sin. Og kan jeg bidra til et overskudd slik at oppdretteren kan fortsette med langsiktig planlegging ser jeg ingen grunn til å sutre for det.

Jeg har nok vært for lenge i hestemiljøet, for er sånn jeg tenker.. Nå ble ikke kullet mitt noe av, men vi forsøkte jo fordi dette var noe vi hadde trua på og fordi vi ville beholde minst en valp selv. Kosta penger gjorde det jo, men helt ærlig så bryr det meg katta. Ikke fordi jeg har flust av penger, men fordi hund er hobby, så blir det på en måte penger "rett i dass" alikevel. Om jeg skulle begynt å regne på hvor mye hundeholdet har kosta meg, ville jeg fått spasmer og mareritt, tror jeg.

Det viktigste for meg var at valpene kom til gode hjem, sånn blir det i fremtiden også. Så får penger være penger.

(Men det er meg. Og min rase, som ikke er for hvem som helst og som er tungsolgte som fy)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan du "velger å gjøre ting" er rimelig uinteressant for meg - om du evt velger å gi bort valpene du kunne fått har jeg ingenting med, det er ditt valg og ingen andres. Jeg vil tro at i likhet med deg velger oppdrettere kjøpere som kan gi valpene et godt hjem. Men for min egen del ser jeg ingen grunn til at oppdrettere som over mange år planlegger langsiktig og bruker betydelige summer til beste for rasen skal få et regnskap med røde tall. Riktignok handler hundehold om idealisme, men det er vanskelig å være idealist dersom lommeboka ikke gir mulighet for det. Dersom jeg som valpekjøper kan bidra til at "min" rase på sikt kan bli bedre, ser jeg ingen grunn til å klage over at oppdretteren tar seg betalt for faktiske utgifter i forbindelse med "hobbyen" sin. Og kan jeg bidra til et overskudd slik at oppdretteren kan fortsette med langsiktig planlegging ser jeg ingen grunn til å sutre for det.

Poenget mitt var i grunn at de fleste har hund som hobby. Hobby koster penger, og om man er hakket mer aktiv med bikkja enn en runde rundt huset, så vil det bli røde tall, okke som.

Jeg stusser litt på hva folk regner som faktisk utgifter på kull, helsetester og merittering er i mine øyne noe som bør være i orden før man vurderer å avle og derfor ikke noe som skal med som direkte utgifter, er ikke dette i orden er det ikke en avelshund, liksom.

Meritteringa er også min "hovedhobby" og årsaken til at ihvertfall jeg vil avle, den moroa skal mine valpekjøpere slippe å betale for.

Likeså med tapt arbeidsfortjeneste, dette er noe jeg gjør gjør fordi jeg finner det lærerikt, gøy og utrolig interessant, ingen tvinger meg til å drive oppdrett.

Skulle jeg tatt med antall timer jeg har sitti på et jorde eller har labba rundt i skogen i drittvær (burde kanskje regnet med ub. tilegg..), kjørt rundt i Europa, timer på venterom, studering av stamtavler, snoking etc, så når man jo astronomiske summer og magesår før man rekker å få sukk for seg.

Når du skriver at du vil bidra til de faktisk utgiftene til oppdretterens hobby, så er jo det fint, det, herregud. Men jeg forlanger ihvertfall ikke det av mine valpekjøpere, hobbyen min vil jeg finanisere selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...