Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har råd til oss? Hunden vår er ute i luftegård om dagen når vi er på jobb. Jeg har forhørt meg med naboene tidligere, og de mener at han ikke bjeffer noe særlig og at det går bra.

Men så har jeg fri en dag i uka, og forrige gang satte jeg han i luftegården mens jeg vasket til helga. Da bjeffet han mye, syns jeg.. Og en gang senere måtte jeg dra hjem med migrene. Jeg gikk rett inn og la meg på soverommet, som by the way har vindu rett mot luftegården, da var klokka halv elleve. Klokka ett våkner jeg av at han bjeffer. Jeg med migrenen min prøvde å overhøre han, men måtte til slutt gå ut og hente han.

Nå har jeg også forhørt meg med en nabo lenger bort på feltet som også er hjemme på dagtid, og hun kunne fortelle at hun hører han hver dag. Jeg vil ikke at min hund skal være til sjenanse for noen, så dette er mitt mareritt. Og som jeg har fått til svar på canis, hvorfor må han være ute? Nei, han må jo forsåvidt ikke det, men jeg syns liksom at det er bedre at han er ute om dagen enn inne. Og det er jo så mange andre som får det til, hvorfor skulle ikke vi få det til?

Luftegården ble satt opp tidlig i sommer, og etter en tilvenning uten noen problemer, var han der hver ukedag (unntatt fridagen min) i 6 - 8 uker uten at det kom en lyd fra han. Men nå har han altså plutselig begynt å bjeffe... Jeg syns det blir vanskelig å belønne, evt. korrigere, når vi stort sett ikke er hjemme når han er i luftegården. Jeg kan jo belønne stillheten hans hvis jeg setter han i luftegården på fridagen min, men hva hjelper det hvis han skal være der alene de fire andre dagene i uka? Han bjeffer aldri ellers, så jeg syns det er vanskelig å trene på dette.

Skrevet

Det ER vanskelig å trene på, nettopp fordi dere ikke er der og bjeffing er selvforsterkende. Jeg ville derfor heller hatt ham inne.

Skrevet

Du får ikke kontrollert han utendørs. Verken med vaktinstinkt og stress. Det er derfor mange hunder som står ute alene bjeffer mye. Så ha han kun ute når dere er der sammen med han og kan korrigere og ikke la han komme opp i stress.

Skrevet

Håper det er greit at jeg skyter inn litt her. Vi har jentene i hundegård også, mest når vi er hjemme, eller bare skal bort maks to timer. Mens vi er på jobb/nettene er de inne.

Og problemet erat av og til når folk går forbi bjeffer Nora. Ikke alltid på folk, som hun har bjeffet på tidligere. Gjerne mest om folk har hubder som utaggefer mot dem, så bjeffef hun tilbake.

Hvordan best mulig jobbe med det? Har pleid å åpne et vindu og si "nei" stregt. Av og til funker deg med en gang, mens andre må jeg gjene si det fem seks ganger før hun roer seg litt ned. Ida er grei.

Bør jeg løpe ut hver gang? Det vil ta med ca et halvt minutt fra heg hører det til jeg får nådd ut isåfall. Vet ikke helt hvordan jeg best mulig responderer.

Det er nå helt åpent til en liten vei med bom hos oss, fra hundegården. Har ikke lyst å kle igjen hele gården heller. Det må være utrolig kjedelig for dem.

Skrevet

@Ane har dere mulighet for å kle igjen, så ville jeg gjort det. Hundene skal vel ikke ha det gøy når de står i hundegården uansett? De skal slappe av og være rolige :) Ved å kle igjen så fjerner du jo et stress/uromoment?

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

Kle igjen og gi noe å gnage på som er gulel godt som den bare får ute kan hjepe. Snakke til dem kan også hjelpe. Altså skryt av ro når du er hjemme også nei elelr en elelr anne stop komando når den bjeffer kan også fungere

Skrevet

@Ane har dere mulighet for å kle igjen, så ville jeg gjort det. Hundene skal vel ikke ha det gøy når de står i hundegården uansett? De skal slappe av og være rolige :) Ved å kle igjen så fjerner du jo et stress/uromoment?

Nei, vi kler nok ikke igjen. Hun bjeffer ikke så mye at de skal ligge å se i en vegg hele dagen. Jeg tror neppe det blir mindre lyd av å kle igjen heller. Hører hun folk kan hun bjeffe uten å se dem, og vil ikke risikere at huskyen begynner å ule. Nå når de er der ligger de bare å slapper av, men de liker jo å titte på ting og tang rundt :) Og jeg vil gjerne se dem fra vinduene. Det er bare irriterende de gangene nora bjeffer.

Men har folk tips til hvordan "korrigere" best mulig, si ifra :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...