Gå til innhold
Hundesonen.no

Luftegård og bjeffing


Tamia
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har råd til oss? Hunden vår er ute i luftegård om dagen når vi er på jobb. Jeg har forhørt meg med naboene tidligere, og de mener at han ikke bjeffer noe særlig og at det går bra.

Men så har jeg fri en dag i uka, og forrige gang satte jeg han i luftegården mens jeg vasket til helga. Da bjeffet han mye, syns jeg.. Og en gang senere måtte jeg dra hjem med migrene. Jeg gikk rett inn og la meg på soverommet, som by the way har vindu rett mot luftegården, da var klokka halv elleve. Klokka ett våkner jeg av at han bjeffer. Jeg med migrenen min prøvde å overhøre han, men måtte til slutt gå ut og hente han.

Nå har jeg også forhørt meg med en nabo lenger bort på feltet som også er hjemme på dagtid, og hun kunne fortelle at hun hører han hver dag. Jeg vil ikke at min hund skal være til sjenanse for noen, så dette er mitt mareritt. Og som jeg har fått til svar på canis, hvorfor må han være ute? Nei, han må jo forsåvidt ikke det, men jeg syns liksom at det er bedre at han er ute om dagen enn inne. Og det er jo så mange andre som får det til, hvorfor skulle ikke vi få det til?

Luftegården ble satt opp tidlig i sommer, og etter en tilvenning uten noen problemer, var han der hver ukedag (unntatt fridagen min) i 6 - 8 uker uten at det kom en lyd fra han. Men nå har han altså plutselig begynt å bjeffe... Jeg syns det blir vanskelig å belønne, evt. korrigere, når vi stort sett ikke er hjemme når han er i luftegården. Jeg kan jo belønne stillheten hans hvis jeg setter han i luftegården på fridagen min, men hva hjelper det hvis han skal være der alene de fire andre dagene i uka? Han bjeffer aldri ellers, så jeg syns det er vanskelig å trene på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit at jeg skyter inn litt her. Vi har jentene i hundegård også, mest når vi er hjemme, eller bare skal bort maks to timer. Mens vi er på jobb/nettene er de inne.

Og problemet erat av og til når folk går forbi bjeffer Nora. Ikke alltid på folk, som hun har bjeffet på tidligere. Gjerne mest om folk har hubder som utaggefer mot dem, så bjeffef hun tilbake.

Hvordan best mulig jobbe med det? Har pleid å åpne et vindu og si "nei" stregt. Av og til funker deg med en gang, mens andre må jeg gjene si det fem seks ganger før hun roer seg litt ned. Ida er grei.

Bør jeg løpe ut hver gang? Det vil ta med ca et halvt minutt fra heg hører det til jeg får nådd ut isåfall. Vet ikke helt hvordan jeg best mulig responderer.

Det er nå helt åpent til en liten vei med bom hos oss, fra hundegården. Har ikke lyst å kle igjen hele gården heller. Det må være utrolig kjedelig for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kle igjen og gi noe å gnage på som er gulel godt som den bare får ute kan hjepe. Snakke til dem kan også hjelpe. Altså skryt av ro når du er hjemme også nei elelr en elelr anne stop komando når den bjeffer kan også fungere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ane har dere mulighet for å kle igjen, så ville jeg gjort det. Hundene skal vel ikke ha det gøy når de står i hundegården uansett? De skal slappe av og være rolige :) Ved å kle igjen så fjerner du jo et stress/uromoment?

Nei, vi kler nok ikke igjen. Hun bjeffer ikke så mye at de skal ligge å se i en vegg hele dagen. Jeg tror neppe det blir mindre lyd av å kle igjen heller. Hører hun folk kan hun bjeffe uten å se dem, og vil ikke risikere at huskyen begynner å ule. Nå når de er der ligger de bare å slapper av, men de liker jo å titte på ting og tang rundt :) Og jeg vil gjerne se dem fra vinduene. Det er bare irriterende de gangene nora bjeffer.

Men har folk tips til hvordan "korrigere" best mulig, si ifra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...