Gå til innhold
Hundesonen.no

Catania, Cira, Hera og Fenris (Etnahund og NEG)


Bellare
 Share

Recommended Posts

Gamle tråden, frå Pia's tid.

Ny start, ny tråd, ny presentasjon.

Catania av New Caprica, født 13.09.2012, og kom til meg som Januar 2013. Som ein 4 mnd. gammal galning med hæla i taket og tenna i tapeten. Ho har heldigvis roa seg litt sidan den tid!

Men til tross for sine skavankar, så er ho er verdas største kosegris, og den beste turkamerat. Men det beste ho veit, er å kunne springe fritt rundt, med luft under labbane. Då osar det pur glede av heile bruningen.

Ellers er ho ein ung "utstillingspensjonist", men til gjengjeld satsar vi heller på lydighet. Mest for morro, så vi har noko og jobbe mot. Og til no har vi deltatt på eit offisielt stevne, og gjekk ei godkjent appellmerkeprøve hausten 2014.

Blodsporkurs og muligens ettersøkskurs er også noko eg håpar vi får komt oss med på ein gong. Desverre ikkje så enkelt på denne delen av Vestlandet, sidan ting har lett for og bli avslyt pga. få påmeldte...

Ellers er ho verdas beste turkameraet og sofaslitar, og den finaste bruningen som finst, sjølvsagt :wub:

10615962_10154515694925468_6520505052346

10660149_10154566523635468_7244826284645

734_10153216150305468_1026504181_n.jpg?o

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her har det skjedd litt forskjellig sidan sist. Vi er nemleg godt i gang med og kjøpe oss eit lite småbruk, på rundt 54 mål. Så her blir stor og god tumleplass for bikkjene. Og ingen naboar klin innpå

Eit lite bildedryss frå søndagsturen vår, når det var blitt ørliten grann kvitt ute Ganske stolt av lille frysepinnen min då eigentleg, som ikkje ofra forbipasserande eit einaste blikk. Og så kom

Noko LP stevne i Florø vart det dessverre ikkje noko av. Frøkna fikk løpetid, og då er det ikkje så mykje meir eg kan gjere. Fikk ein telefon på stevnedagen om at vi kunne få gå når klasse 3 var ferdi

Posted Images

Om kun 2 veker er det tid for nytt offisielt stevne, denne gangen på heimebane. Men på grunn av diverse grunnar har det ikkje vert så mykje ork til konkurransetrening, har heller gått meir i tur, tur og atter tur.
Men no som bruningen har både lammenyrer, kyllinglever, kyllingføtter og heimetørka godbitar, samt ei skuff full av treningsgodbitar og ein ny treningsleike med pip og tau (får håpe den fell i smak), så er alt som trengst for trening, i hus. No er det berre og håpe på opplett vær og gi meg sjølv eit aldri så lite spark bak.

Men det går vel som det går. Oktober med kulde i lufta, er ikkje heilt ideelt for slike bruningar :P

Og så er her eit søtt lite pinnsvin som har slått seg til i nabolaget. Møtte på den i går kveld, der den tussla rundt. Desverre syns Catania det ser ut som ein god snacks, så vi må nyte synet av pinnsvinet på lang avstand :thumbsdown:

1508641_10154622782595468_86602216129580

10712994_10154604762265468_5425726959983

Skjeeeeeer'a?

10445571_10154580433210468_6032638337118

Som dei einaste på kveldstur MED refleks, det var litt skremmande...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er jaktinstinktet og radiusen på rasen? :)

Det er vel veldig individuelt, men Catania vil eg påstå har eit stort jaktinnstinkt og stor radius. Men ho held seg alltid i nærleiken, sjølv om ho kanskje forsvinn bak ein haug, ei busk eller liknande.

Men har aldri vert noko problem og ha ho laus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sidan det var opplett, og utruleg nok veldig bra temperatur ute i dag, vart det ei aldri så lita lydighetsøkt. Den gjekk strålande bra, og den nye treningsleiken falt verkeleg i smak! :D

Etter treninga var det på med selen og vende snuten i retning sentrum for litt miljøtrening. Hadde knapt fått bikkja ut av bilen, før det kom ei dame gåande som stoppa opp, ho syntes Catania var så aldeles nydeleg og lurte på om ho kunne hilse på. Catania tok det heile med stor ro.

I sentrum hadde det vert diverse arrangement der rett før vi kom gåande, så det var overraskande mange folk ute. Når eg satte meg ned på ein benk så vi kunne sitte der og sjå på folkelivet, kom det først ein mann og satte seg på benken på sida av der eg satt, som gjerne ville hilse på Catania, og så kom det ein anna fyr og satte seg på samme benken som eg satt på, som også gjerne ville hilse på bruningen.

Catania er ørliten grann skeptisk til menn, så ho snuste på dei, fikk godis av meg og gadd ikkje bry seg meir med dei :P

Einaste negative, er at nesten alle som står eller sitter ved senterinngangen, tenner ein røyk eller to. Så vi gjekk relativt raskt frå staden, før vi vart knerta av all røyken...

Og her er nokre bilder eg tok av bruningen for eit par veker sidan, i alle hunders paradis, nemleg hos mormor og besten :D

10417641_10154630337715468_2605862063459

10574268_10154630337675468_1498508139159

10622848_10154630337855468_1071206323572

Kenguruen min :D

10672126_10154630341270468_4453888332001

10690284_10154630342665468_1574111280431

Kjem du snart eller, treiga?

1545573_10154630342950468_76621195889627

10600505_10154630343330468_5185203556087

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag gjekk vi vårt andre offisielle LP-stevne, i regi av Førde Brukshundklubb. Etter ei kort trenignsøkt tidleg på dagen i går, som gjekk rett vest, hadde eg verkeleg ikkje dei store forhåpningane i dag. I tillegg er det haust og ein smule kaldt inne i hallen. Men tru det eller ei, bruningen slo til, og eg kunne ikkje vert meir stolt :D

Film kjem når den er ferdig redigert og opplasta :)

Tannvisning: 8,5

Fellesdekk: 5

Lineføring: 6,5
Dekk frå holdt: 7
Innkalling: 8,5
Stå under marsj: 6
Hopp over hinder: 9
Avstandskommandering: 8
Heilhet: 8

144 poeng, 2 premie og 2 plass!
Fikk også sølvmerket sidan vi ikkje nulla, woheeei! :D

Dommar var Aud-Liv Nes Eide.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye, dere er kjempeflinke. :) Også så søt hun var når hun kom spurtende på innkalling :ahappy:

Hvordan synes du det er å trene en så "utradisjonell" rase i LP?

Takktakk :D

Syns det er kjempemorro! Ho lærer raskt og ser ut til og like det, og når det attpåtil går betre enn forventa, då blir det ekstra morro :D

Men ho er jo veldig "vær-sær", og då kan det til tider blir vanskeleg og demotiverande med trening. Kalde haustdagar og heile vinteren blir det lite trening, samt regnfulle vår- og sommardagar når vi ikkje har tilgang til hall. Derfor ser det ut til at vi skal starte med AG no i vinter, så vi har noko og trene på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takktakk :D

Syns det er kjempemorro! Ho lærer raskt og ser ut til og like det, og når det attpåtil går betre enn forventa, då blir det ekstra morro :D

Men ho er jo veldig "vær-sær", og då kan det til tider blir vanskeleg og demotiverande med trening. Kalde haustdagar og heile vinteren blir det lite trening, samt regnfulle vår- og sommardagar når vi ikkje har tilgang til hall. Derfor ser det ut til at vi skal starte med AG no i vinter, så vi har noko og trene på :)

Morsomt å høre! :D Imponert over hva dere presterer altså - veldig motiverende for meg å se, får jo håp om at det er mulig å en gang, lang frem i tid, å prøve konkurranse med whippeten. Vi får se hva tiden bringer. Hun og Catania er nok litt i samme leia tror jeg, spesielt når det kommer til kaldt og kjipt vær. :P Så forstår den godt. I slikt vær skal man ligge foran peisen, ikke ute på våt bakke, må vite. :sleep:

Kjempespennende med agilityplaner da! Det gleder jeg meg til å følge med på. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, en del var ok, men er ikkje heeilt fornøgd, egentlig.. :) Blir vel ikkje siste gangen vi konkurrera med dokke, men det er ikkje lenge før dokke er i klasse 2 ;)

Nei, vi sjåast vel igjen til neste år tenkjer eg :)

Haha, ja, det hadde jo vert morro om bruningen klarte og nå så langt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På onsdag var eg i Stavang for og ta nokre interiørbilder på hytta til ei som ofte har vert med på tur med den lille myndegjengen her i området. Catania fikk vere med, så etter bildeshooten, fikk ho komme ut av bilen for litt herjing med hennar to Whippet-hannar. Stor stas og få leike med likesinna! :D

Før vi skulle køyre heim igjen, sprang Whippetane etter Catania, så ho sprang under ein tilhengar som sto der, mens Whippetane sto på "utsida" og såg under etter ho. Plutseleg kraup Catania i full fart ut på andre sida, rundt og overraska Whippetane, før ho sprang under igjen før dei fikk taket på ho. Snakk om og gjere seg kostbar for gutane, hihi :P

10354805_10154721260435468_1255729391878
Catania og gutta boys i farta :D

1236844_10154721258170468_23046642067036
3...

10394519_10154721257860468_3023054643095
2...

1656014_10154721272140468_72324895637554
1...

10671465_10154721262310468_6995023692643
Angrip!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og endeleg var dagen her, når den utvida båndtvangen endeleg er over! Desverre for oss, bur vi på vestlandet, og har hatt ekstreme mengder regn i det siste. Store delar av parken ligg under vatn, og det er pissbløtt i skogen. Og Catania er ikkje så innmari glad i regn, då hører man til under eit varmt teppe i sofaen :P

Men tok uansett turen opp til lysløypene i dag, så dyret fikk eit 10 minutters frislepp i dag :)

I morgon vurderar eg og ta turen opp i hallen for og prøve litt agility med Catania. Men er ørliten grann skeptisk etter å ha sett enkelte av dei andre i hallen, når eg har trent LP... Eller om vi skal hive oss med på LP samlinga.

1506448_10154731154735468_78854806752505

Parken, dagen etter flaumen. Vatnet har gått ned ein god del, men framleis ligg store delar av den under vatn.

1743575_10154731165985468_50872395153636

Når dyret finner ut at ho skal leike modell av eigen fri vilje, så er det vel berre og knipse i veg? Desverre vart ikkje skarpheten slik eg ville ha den...!

10678762_10154734411955468_7400561871258

Det er så himla kjedeleg og vente! :P

1392073_10154741824710468_83796925834518

Zombiehunden!

10361518_10154742083520468_5383726424876

Ørliten grann misfornøgd med været i dag.

10628222_10154742083615468_2821639275143

Ristar laus så auga rullar :rofl:

1506732_10154742089475468_82893294028383

"Heilt seriøst, eg går no mutter'n"

1380773_10154742089425468_34648712285481

"Ja, altså... kjem du?"

63413_10154742091575468_4735657376576197

Når dyret ikkje tørr gå lenger aleine i ruskeværet, då er det best og komme seg tilbake i full fart :P

1920439_10154742092175468_78275327397029

10378193_10154742092680468_2531104025531

10502065_10154742093620468_3376496515307

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...