Gå til innhold
Hundesonen.no

Tolling i Norge?


Tabris
 Share

Recommended Posts

@Betty, @MarieR og sikker @Helene (tror det er riktig brukernavn her) vet mye mer om dette enn meg, men jeg kan jo fortelle det jeg vet og har fått inntrykk av i den lille tiden jeg har trent med min :)

Det finnes ulike "tollergjenger" rundt omkring, blant annet Østlandstollerne, Mjøstollerne og Trøndertollerne. Vet ikke om det finnes noen egne i rogaland, men det finnes i hvert fall en sørlandstollerne. Vet ikke hvor aktive disse er, men Trøndertollerne er så vidt jeg vet ganske så aktive når det kommer til jakt.

Det er ikke voldsomt mange som trener retrieverjakt og/eller tolling med tollerne sine, men det er flere enn man skulle tro, synes jeg. Det finnes en del i trøndelagen (dette kan jo Marie og Betty fortelle mer om, de er jo en del av disse) og det finnes flere på østlandet, både i Oslo, i Mjøs-området, rundt Kongsvinger mm. Også vet jeg det finnes noen i Bergen-området.

Ellers så er det jo ingen tollerjaktprøver i Norge, da må man til Sverige. Men det jobbes mot å få til uoffisielle prøver, slik at man på sikt kan få til offisielle. Men det krever litt jobb. Tidligere var det en uoffisiell prøve under tollerfestivalen i pinsen, men den arrangeres ikke lenger siden retrieverspesialen arrangeres i pinsen.

Under Hundeferie i Hemsedal er et av kursene tollerjakt-kurs. Disse er populære, så man bør være rask med å melde seg på. Av instruktører her vet jeg det har vært Sanna Hallgren og Sverker Haraldsson. Kan godt hende det har vært andre også, men det er disse to jeg vet om.

Jeg vet at Sanna også har hatt andre kurs for tollere rundt i Norge, kanskje først og fremst i trøndelag, men hun skal visstnok til Bergen i November (tror det var da det ble). Jeg tror påmeldingsfristen for dette er gått ut for en stund siden, men dersom det er interessant kan jeg videreformidle kontakt med hun som har fått i stand dette kurset. (Og nå så jeg det var en valp, så da er vel det litt tidlig kanskje).

Jeg kunne virkelig ønske at flere toller-eiere brukte sine til det de faktisk er avla til, både for hund og eier sin del, men også for at kanskje oppdrettere skal bli flinkere til dette og avle mer på jaktegenskapene til hundene. Sånn sett er jaktmiljøet blant tollerne i Sverige større.

Jeg har i hvert fall blitt tatt supert i mot i tollerjakt-miljøet! Veldig trivelige folk :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Betty, @MarieR og sikker @Helene (tror det er riktig brukernavn her) vet mye mer om dette enn meg, men jeg kan jo fortelle det jeg vet og har fått inntrykk av i den lille tiden jeg har trent med min :)

Det finnes ulike "tollergjenger" rundt omkring, blant annet Østlandstollerne, Mjøstollerne og Trøndertollerne. Vet ikke om det finnes noen egne i rogaland, men det finnes i hvert fall en sørlandstollerne. Vet ikke hvor aktive disse er, men Trøndertollerne er så vidt jeg vet ganske så aktive når det kommer til jakt.

Det er ikke voldsomt mange som trener retrieverjakt og/eller tolling med tollerne sine, men det er flere enn man skulle tro, synes jeg. Det finnes en del i trøndelagen (dette kan jo Marie og Betty fortelle mer om, de er jo en del av disse) og det finnes flere på østlandet, både i Oslo, i Mjøs-området, rundt Kongsvinger mm. Også vet jeg det finnes noen i Bergen-området.

Ellers så er det jo ingen tollerjaktprøver i Norge, da må man til Sverige. Men det jobbes mot å få til uoffisielle prøver, slik at man på sikt kan få til offisielle. Men det krever litt jobb. Tidligere var det en uoffisiell prøve under tollerfestivalen i pinsen, men den arrangeres ikke lenger siden retrieverspesialen arrangeres i pinsen.

Under Hundeferie i Hemsedal er et av kursene tollerjakt-kurs. Disse er populære, så man bør være rask med å melde seg på. Av instruktører her vet jeg det har vært Sanna Hallgren og Sverker Haraldsson. Kan godt hende det har vært andre også, men det er disse to jeg vet om.

Jeg vet at Sanna også har hatt andre kurs for tollere rundt i Norge, kanskje først og fremst i trøndelag, men hun skal visstnok til Bergen i November (tror det var da det ble). Jeg tror påmeldingsfristen for dette er gått ut for en stund siden, men dersom det er interessant kan jeg videreformidle kontakt med hun som har fått i stand dette kurset. (Og nå så jeg det var en valp, så da er vel det litt tidlig kanskje).

Jeg kunne virkelig ønske at flere toller-eiere brukte sine til det de faktisk er avla til, både for hund og eier sin del, men også for at kanskje oppdrettere skal bli flinkere til dette og avle mer på jaktegenskapene til hundene. Sånn sett er jaktmiljøet blant tollerne i Sverige større.

Jeg har i hvert fall blitt tatt supert i mot i tollerjakt-miljøet! Veldig trivelige folk :)

Det er ganske mange aktive tollereiere rundt om, som fokuserer på jaktbiten og på tollingdelen av den. Jeg er dog litt usikker på hvordan det er på vestlandet med tanke på jaktaktivitet, det har tidligere vært ganske få på den kanten av landet. Men man kan jo trene sammen med de andre retrieverjaktfolkene, og så søke hjelp/kunnskap til tollingdelen hos noen andre.

Håper vi får til dette med uoffisielle prøver med mange påmeldte, så vi og får en offisiell tollingjaktprøve i Norge - slik de har f.eks i Sverige. I Sverige har de også fått opp en praktisk prøve med tolling, som må tas for å få jaktchampionatet. Enn så lenge kan man jo reise over grensa for å stille på slike prøver, vet flere fra Norge gjør det og jeg skal gjøre det selv til neste år.

Tollerlagkampen er også en arena hvor nye kan få et innblikk i miljøet. Synd vi måtte avlyse i år, men til neste år er den nok oppe igjen. Vestlandstollerne vet jeg egentlig ikke hvordan det står til med aktivitet hos, men da de ble dannet var det med tanke på å få lagkampen også til Vestlandet etterhvert, men jeg tror de enda er få med den interessen på den kanten av landet.

Sanna har hatt veldig mange kurs i Norge ja. Hun har veldig mye kunnskap om toller og tollingjakt så kurs for henne anbefales. Det er jo sikkert mulig å gå som observatør på kurset hun skal holde i november, man lærer jo mye også som observatør + blir kjent med folk i miljøet. Hundeferie i Hemsedal anbefales også! Marie Israelsson og Asbjørn Kristiansen hadde vel kurset i fjor mener jeg (sistnevnte har ikke spesiell kunnskap om tollingjakt såvidt jeg vet, men bidro på den øvrige delen som er rimelig likt annet retrieverarbeid). Karin Friberg har også vært instruktør, tror hun var det første året tollingjakt var et eget kurs.

Takk for gode svar! Jeg så på retrieverklubbens hjemmeside at det også var noe som het "vestlandstollerne", men deres hjemmeside var ikke oppdatert siden 2010. Noen som vet om de fortsatt er aktive?

Facebookgruppa deres har vært litt mer aktiv, men det er vel spesielt i Bergen aktiviteten har vært. Tror jeg.

Ellers vil jeg anbefale å bare bli med i jaktmiljøet gjennom retrieverklubben, de fleste som holder på med tollingjakt er i det miljøet også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tollerlagkampen er super ja! Den glemte jeg. Synd den ble avlyst i år, men jeg håper man får det til til neste år :)

Eller så vet jeg også om flere som bruker tollerne sine på praktisk jakt, til apportarbeidet. Både på storfugl og rype.

Og jeg er helt enig med @Betty om at å begynne hos retrieverjaktfolket er en veldig god start. Mange momenter er jo forholdsvis like. Og så synes jeg det var veldig nyttig å gå eget tollerjaktkurs for å bli mer bevisst på forskjellene mellom tollerne og de andre retrieverne. Tolleren er jo en retriever, men den har allikevel hatt et litt annet fokus enn de andre retrieverne i avlen sin og har derfor litt andre egenskaper. Og det synes jeg har vært greit å ha bakhodet i treningen av hunden min :)

Og til @AnetteN

Jeg skjønner ikke hva du mener med gærninger *plystre plystre* Så du avslutningen vår under middagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tollerlagkampen er super ja! Den glemte jeg. Synd den ble avlyst i år, men jeg håper man får det til til neste år :)

Eller så vet jeg også om flere som bruker tollerne sine på praktisk jakt, til apportarbeidet. Både på storfugl og rype.

Og jeg er helt enig med @Betty om at å begynne hos retrieverjaktfolket er en veldig god start. Mange momenter er jo forholdsvis like. Og så synes jeg det var veldig nyttig å gå eget tollerjaktkurs for å bli mer bevisst på forskjellene mellom tollerne og de andre retrieverne. Tolleren er jo en retriever, men den har allikevel hatt et litt annet fokus enn de andre retrieverne i avlen sin og har derfor litt andre egenskaper. Og det synes jeg har vært greit å ha bakhodet i treningen av hunden min :)

Og til @AnetteN

Jeg skjønner ikke hva du mener med gærninger *plystre plystre* Så du avslutningen vår under middagen?

Japp. Den ble bevitnet :lol: :lol:

Skal virkelig si dere vet å underholde også da ;) og vi har lært hva gærningene gjør i skogen Hihi.

Håper dere får fart i sporten deres i Norge :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...