Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Anki
 Share

Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden var ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

f

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden, som var en korthåret collie, var også ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Hehe.. jeg plukket det opp fra @ida , har ikke lest resten av tråden (nesten ikke iallfall) :icon_redface: Og jeg er helt enig med deg i at gjeterhunder er veldig fine! Men jeg er kanskje ikke så objektiv.. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Hahaha, nei det er ikke hun jeg har lagt ut bilder av de siste dagene, men hannen min som er støttekontakt for en som er veldig glad i ham nå om dagen og dermed ikke med på bildene. Glemte at jeg tullet med den kokonigreia, jeg. Vi fant ham jo på gaten og aner ikke hva han er. Men han ser prikk lik ut som en av de kokoniene jeg googlet, så det var vel derfor. Jeg har altså løyet på meg en nesten godkjent rasehund! Men fin er han. Og akkurat passe førerorientert uten å kunne gå fôt, ja noe særlig, da :P Det er han som dekker oppi mosen på nicket mitt :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Det var det jeg som fant på. Finner visst på mye om dagen. Tenkte bare at det var naturlig at en førerorientert hund kom på innkalling og var enkel å ha løs og at ikke noe av dette kommer av seg selv :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

Det der tror jeg er en veldig viktig forskjell.

@Anki : Hvis du skaffer deg Mudi i Norge så får du ikke samme type Mudi som i resten av Europa (da spesielt øst, siden det er der den kommer fra). Der er det generelt mye mer lyd siden de er mer opptatt av vokt. Sigerdriva er jo den som har importert (og avlet) de fleste Mudiene til Norge, og jeg har inntrykk av at hun vil ha brukshunder, men at de samtidig skal være håndterlige og omgjengelige. Til tross for voktergenet i den. Så de er nok ikke like utpreget "vokterhunder" som du finner hvis du ser østover.

Så kommer jo også an på linjer og hvor heftige hunder du får.

Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i Mudi. Ikke bjeffing, men lyd. De har et bredt språk. De bjeffer nok også en del, men så lenge man er konsekvent på å ikke tillate bjeffing fra de er små så er det nok ikke noe større problem enn andre gjetere. Jeg skal jo ha en Mudi selv en gang, og jeg takler ikke bjeffing. Lyd er greit, bjeffing er ikke greit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

Det er vel mye lyd i pumien også?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mye lyd i pumien også?

Ja men jeg tror ikke det er mer lyd i pumi og mudi enn i sheltie? :) Når man i tillegg er klar over at dette er hunder som har lett for å bjeffe og jobber med lyd helt fra de er små så klarer man å begrense lyden ganske mye :) Men klart det er veldig reaktive hunder som har lett for å lage lyd (og slik skal de være, ubrukelige kroppsgjetere hvis de ikke kan "tenne til" på et øyeblikk for å flytte sauer som ikke følger flokken) så reaktivitet og lyd må man være forberedt på å jobbe med hele hundens liv hvis man velger en av de ungarske gjeterne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg er 100% enig i at utseendet ikke skal være utslagsgivende for valg av rase, men jeg lurer litt på det du skriver om at gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift kontra "myke" sider som tar bort verdifulle egenskaper for bøndene. Hvilke "myke" egenskaper mener du kommer i konflikt med arbeidsegenskapene? Sånn jeg ser det så er det jo nettopp "mykheten" som gjør disse hundene til fantastiske tolkere av bevegelsene til en dyreflokk OG føreren. Hadde de ikke vært myke så hadde de ikke vært gjeterhunder. Men mulig vi snakker om ulike mykheter.

En ting vi kanskje ikke tenker så mye over når vi snakker om å velge hund ut fra utseende (eller at vi ikke bør gjøre det..) er at hunder ofte har utseende som matcher bruksområde og mentalitet. Miniatyrhundene med valpetrekk har gjerne mye valpeatferd som voksne (de tåler å dulles med, de er greie mot andre hunder, osv.), store hunder er roligere enn mellomstore, de med spisse ører er gjerne "skarpere" enn de med hengeører, de med stri pels er gjerne "hardere" enn de med myk/lang pels, osv. Når jeg tenker på gjeterhunder (de mellomstore som bare gjeter og ikke vokter) så er det hunder som tiltaler meg både fysisk og mentalt. Jeg liker aktivitetsnivået, mentaliteten og atferden deres, at de er "våkne" og lekne. Og utseendet deres (fra ståører til kroppsform til størrelse til pels og farger) både "passer" til den pakken som ikke er eksteriør (atferd, mentalitet, aktivitetsnivå, osv.).

Eksteriøret sier også noe om hvordan hunden kommer til å være inni seg - det er det jeg prøver å si!

Jeg vet ikke hva som kom først, men ifølge biologer som Coppingers, så krever funksjon et visst type utseende (gjeterhunder må være raske og ha godt syn og god hørsel, og da er det naturlig at de ikke er for store eller for små, at ørene står og at øynene er plassert på en sånn måte at de får med seg mest mulig. Osv. ). Begynnelsen på gjeterhundene har sannsynligvis vært en kombinasjon at at hunder som gjeter bra OG som tiltaler bøndene har fått formere seg/blitt avlet på. Og de tiltalende hundene har sannsynligvis vært hunder som både er og ser ut som gode, friske gjeterhunder som kan gi gode friske gjeterhundvalper .. WYSIWYG ihvertfall ofte :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg har ingen problemet med at det er ønskelig med ulik grad av "mykhet"/"skarphet" hos ulike typer gjeterhunder, men å kategorisk si at "pondus" (som du kaller det) er gjensidig utelukkende med mykhet synes jeg blir feil. Det er stor forskjell på hvordan hundene skal oppføre seg overfor dyrene og overfor mennesker. Det var poenget mitt :)

Når det gjelder veien videre i avl så er det ikke sikkert det er hensiktsmessig å fortsette å avle på de samme kriteriene etterhvert som raser får nye bruksområder. Jeg synes det er helt naturlig og ønskelig at rasene forandrer seg i takt med at behovene forandrer seg. Men, hvis man ikke ønsker at de skal forandre seg så må man jo bruke hundene til de er avlet for slik at det er mulig å velge de bruksmessig gode hundene til videre avl. Å avle på "skarphet" alene vil ikke gi noen god gjeterhund på verken kort eller lang sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg stusser også på hva du mener med skarphet hos gjeterhunder. Ingen av mine BC'er har f.eks. vært det minste skarpe - kanskje med unntak i direkte møte med sauen, men ikke ellers. Men jeg er enig i at utseende ikke bør være seleksjonskriterium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg bare må spørre: Hvem har sagt at man avler vekk skarpheten hos Mudi?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Men hva mener du med skarphet, og overfor hvem?

Å selektere på utseende, å selektere på gjeteregenskaper, og å selektere på de egenskapene man tror skal gi en god gjeterhund uten at den noensinne har gjett eller avkommene kommer til å gjete, er tre forskjellige ting. Jeg forstår ikke at ikke flere er opptatt av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...