Gå til innhold
Hundesonen.no

sadistiske jegere pusser hunden på rev og mink


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om du sikter til minken, så er det strengt tatt ikke noe annerledes enn når bikkjer tar et lemen eller en mus (for ikke å snakke om hva katter tar...) Minken er i tillegg et sterkt uønsket dyr i norsk

Åpenbart personer med lav iq dette, flott de lukes ut!! Jegere synes jeg ikke de har rett å kalle seg

Men solskinnshistoriene, de vanlige historiene er sjelden i media å joda, inndragning av våpen og jegerlisens skjer.

Gikk inn å leste tråden på kammeret, ett fora som mange aktive jegere bruker, Er egentlig sjokkert over de fleste som kommenterer der med unntak av noen få.... De forsvarer, bortforklarer og skylder på mangelfull kunnskap hos uteforstående...

Æsj for noen kvalme folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med rovdyr/byttedyr balansen er at vi mennesker allerede har grepet inn i den for mange, mange år siden. Vi har jo vært en del av denne balansen siden vi begynte å jakte. Jeg tror at vi mennesker har blandet oss så mye inn i naturens gang at vi nå har blitt en del av denne balansegangen selv. Vi satt opp minkfeller hjemme før på grunn av at det ble ekstremt mye mink som spiste opp egg og fugleunger til sjøfugler som det ikke er så mange igjen av, slik som ternen. Etter vi hadde blitt kvitt en del mink så vi at bestanden rundt der vi bodde tok seg opp igjen. Er jo samme med elg og rådyr.. om de ikke jaktes på blir det altfor mange av de, det blir ikke nok mat og de blir gående til de sulter. Det utgjør også en viss fare siden f.eks elgen trekker inn mot mennesker og blir gående i hager, ved veien osv og skaper farlige situasjoner både for elgen og for mennesker.

Det at minken i det hele tatt finnes i norsk natur er jo også på grunn av vår "inngripen" i naturen.

Jeg tror absolutt vi kan forvalte og leve mer i pakt med naturen enn vi gjør, men at vi liksom ikke skulle være en del av balansen i naturen er en veldig fremmed tanke for meg. Gir vi opp jakt fullstendig, vil det skape problemer, som du er inne på. Det er jo bare til å se på enkelte steder hvor det er svært mye hjortedyr, noe som også gjør skader på naturen. Mangel på rovdyr (ikke bare mennesker, men også andre større rovdyr, i særlig grad ulv) utgjør et problem på fauna.

På samme måte har vi mennesker påvirket naturen gjennom vår kultur, og når kulturen faller bort, forsvinner kulturlandskapet, landet gror igjen. Det skaper også problemer, eller ubalanse.

Mennesket er en del av naturen. Vi er ikke noe utenfor, noe "alien", som gjør "inngripen" på naturen. Men det finnes ødeleggelse, og jeg tror mennesket er årsak til mye ødeleggelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

Godt innlegg synes jeg! Det er mange gammeldagse holdninger som henger igjen i endel jaktmiljøer, og det er mange som aldri burde vært jegere. Jeg vet om en som har skadeskutt dyr fire-fem ganger (han er i begynnelsen av 20årene), og jeg kan ikke forstå at ikke jaktlaget hans setter inn en eller annen form for reaksjon/sanksjon her - han burde rett og slett ikke få gå alene med våpen på jakt før han viser at han er MYE mer restriktiv på avtrekkeren. Samtidig tror jeg mye er i forandring i jaktmiljøet, og det er veldig bra! Nå kjenner jo ikke jeg alle typer jegere, og jeg kjenner bare til mitt eget miljø, men der er jeg i alle fall trygg. Hundene får god behandling og oppfølging, de blir behandlet som familiehunder og trent på humane måter. Dyrene det jaktes på blir avlivet humant og underliggende er det stor respekt for viltet og viltbestanden hos jegerne jeg kjenner. Jeg vet om flere som har lagt en årelang jaktkarriere på hylla fordi de var uheldige og skadeskjøt en gang - fordi det var så vondt for dem. Men selvsagt, på lik linje med absolutt alt annet, er det sjelden disse historiene som kommer frem i media. Jeg synes jaktmiljøene burde bli flinkere og tøffere til å si fra selv og sette igang lokale sanksjoner i forhold til jegere som oppfører seg uetisk, jeg tror det er mest effektivt. Om man opplever at jaktlaget ditt snur ryggen til deg og viser at sånt ikke aksepteres vil det ha stor betydning tror jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hva er egentlig galt med folk som organiserer seg for å drive med slik grotesk jakt? Hva er problemene deres? Burde de få hjelp fra myndighetene for å bearbeide ting som tydeligvis plager de i livet, siden de ser behov for å plage dyr? Og at de ikke bare lar det være en engangshendelse, men organiserer seg og driver på med dette på en strukturert og planlagt måte? Får ståpels på ryggen av å tenke at jeg deler verden med slike sadistiske mennesker.

"Jegerne skal ha sluppet hunder etter vilt og latt hundene avlive byttet. Nå er de siktet for å ha vært en del av en organisert kriminell gruppe."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mafia-siktet-for-ulovlig-jakt-med-hund/a/23578060/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...