Gå til innhold
Hundesonen.no

sadistiske jegere pusser hunden på rev og mink


Recommended Posts

Skrevet

Hadde jeg blitt tatt på fersken hadde jeg og rodd ut på norskehavet. Noe annet ville vært unaturlig. Trist så at de er så feig at man går ut i media og ror, i stedet for å innrømme sine synder.

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om du sikter til minken, så er det strengt tatt ikke noe annerledes enn når bikkjer tar et lemen eller en mus (for ikke å snakke om hva katter tar...) Minken er i tillegg et sterkt uønsket dyr i norsk

Åpenbart personer med lav iq dette, flott de lukes ut!! Jegere synes jeg ikke de har rett å kalle seg

Men solskinnshistoriene, de vanlige historiene er sjelden i media å joda, inndragning av våpen og jegerlisens skjer.

Skrevet

Gikk inn å leste tråden på kammeret, ett fora som mange aktive jegere bruker, Er egentlig sjokkert over de fleste som kommenterer der med unntak av noen få.... De forsvarer, bortforklarer og skylder på mangelfull kunnskap hos uteforstående...

Æsj for noen kvalme folk.

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

  • Like 2
Skrevet

Problemet med rovdyr/byttedyr balansen er at vi mennesker allerede har grepet inn i den for mange, mange år siden. Vi har jo vært en del av denne balansen siden vi begynte å jakte. Jeg tror at vi mennesker har blandet oss så mye inn i naturens gang at vi nå har blitt en del av denne balansegangen selv. Vi satt opp minkfeller hjemme før på grunn av at det ble ekstremt mye mink som spiste opp egg og fugleunger til sjøfugler som det ikke er så mange igjen av, slik som ternen. Etter vi hadde blitt kvitt en del mink så vi at bestanden rundt der vi bodde tok seg opp igjen. Er jo samme med elg og rådyr.. om de ikke jaktes på blir det altfor mange av de, det blir ikke nok mat og de blir gående til de sulter. Det utgjør også en viss fare siden f.eks elgen trekker inn mot mennesker og blir gående i hager, ved veien osv og skaper farlige situasjoner både for elgen og for mennesker.

Det at minken i det hele tatt finnes i norsk natur er jo også på grunn av vår "inngripen" i naturen.

Jeg tror absolutt vi kan forvalte og leve mer i pakt med naturen enn vi gjør, men at vi liksom ikke skulle være en del av balansen i naturen er en veldig fremmed tanke for meg. Gir vi opp jakt fullstendig, vil det skape problemer, som du er inne på. Det er jo bare til å se på enkelte steder hvor det er svært mye hjortedyr, noe som også gjør skader på naturen. Mangel på rovdyr (ikke bare mennesker, men også andre større rovdyr, i særlig grad ulv) utgjør et problem på fauna.

På samme måte har vi mennesker påvirket naturen gjennom vår kultur, og når kulturen faller bort, forsvinner kulturlandskapet, landet gror igjen. Det skaper også problemer, eller ubalanse.

Mennesket er en del av naturen. Vi er ikke noe utenfor, noe "alien", som gjør "inngripen" på naturen. Men det finnes ødeleggelse, og jeg tror mennesket er årsak til mye ødeleggelse.

  • Like 1
Skrevet

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

Godt innlegg synes jeg! Det er mange gammeldagse holdninger som henger igjen i endel jaktmiljøer, og det er mange som aldri burde vært jegere. Jeg vet om en som har skadeskutt dyr fire-fem ganger (han er i begynnelsen av 20årene), og jeg kan ikke forstå at ikke jaktlaget hans setter inn en eller annen form for reaksjon/sanksjon her - han burde rett og slett ikke få gå alene med våpen på jakt før han viser at han er MYE mer restriktiv på avtrekkeren. Samtidig tror jeg mye er i forandring i jaktmiljøet, og det er veldig bra! Nå kjenner jo ikke jeg alle typer jegere, og jeg kjenner bare til mitt eget miljø, men der er jeg i alle fall trygg. Hundene får god behandling og oppfølging, de blir behandlet som familiehunder og trent på humane måter. Dyrene det jaktes på blir avlivet humant og underliggende er det stor respekt for viltet og viltbestanden hos jegerne jeg kjenner. Jeg vet om flere som har lagt en årelang jaktkarriere på hylla fordi de var uheldige og skadeskjøt en gang - fordi det var så vondt for dem. Men selvsagt, på lik linje med absolutt alt annet, er det sjelden disse historiene som kommer frem i media. Jeg synes jaktmiljøene burde bli flinkere og tøffere til å si fra selv og sette igang lokale sanksjoner i forhold til jegere som oppfører seg uetisk, jeg tror det er mest effektivt. Om man opplever at jaktlaget ditt snur ryggen til deg og viser at sånt ikke aksepteres vil det ha stor betydning tror jeg!

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Hva er egentlig galt med folk som organiserer seg for å drive med slik grotesk jakt? Hva er problemene deres? Burde de få hjelp fra myndighetene for å bearbeide ting som tydeligvis plager de i livet, siden de ser behov for å plage dyr? Og at de ikke bare lar det være en engangshendelse, men organiserer seg og driver på med dette på en strukturert og planlagt måte? Får ståpels på ryggen av å tenke at jeg deler verden med slike sadistiske mennesker.

"Jegerne skal ha sluppet hunder etter vilt og latt hundene avlive byttet. Nå er de siktet for å ha vært en del av en organisert kriminell gruppe."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mafia-siktet-for-ulovlig-jakt-med-hund/a/23578060/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...