Gå til innhold
Hundesonen.no

sadistiske jegere pusser hunden på rev og mink


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om du sikter til minken, så er det strengt tatt ikke noe annerledes enn når bikkjer tar et lemen eller en mus (for ikke å snakke om hva katter tar...) Minken er i tillegg et sterkt uønsket dyr i norsk

Åpenbart personer med lav iq dette, flott de lukes ut!! Jegere synes jeg ikke de har rett å kalle seg

Men solskinnshistoriene, de vanlige historiene er sjelden i media å joda, inndragning av våpen og jegerlisens skjer.

Gikk inn å leste tråden på kammeret, ett fora som mange aktive jegere bruker, Er egentlig sjokkert over de fleste som kommenterer der med unntak av noen få.... De forsvarer, bortforklarer og skylder på mangelfull kunnskap hos uteforstående...

Æsj for noen kvalme folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med rovdyr/byttedyr balansen er at vi mennesker allerede har grepet inn i den for mange, mange år siden. Vi har jo vært en del av denne balansen siden vi begynte å jakte. Jeg tror at vi mennesker har blandet oss så mye inn i naturens gang at vi nå har blitt en del av denne balansegangen selv. Vi satt opp minkfeller hjemme før på grunn av at det ble ekstremt mye mink som spiste opp egg og fugleunger til sjøfugler som det ikke er så mange igjen av, slik som ternen. Etter vi hadde blitt kvitt en del mink så vi at bestanden rundt der vi bodde tok seg opp igjen. Er jo samme med elg og rådyr.. om de ikke jaktes på blir det altfor mange av de, det blir ikke nok mat og de blir gående til de sulter. Det utgjør også en viss fare siden f.eks elgen trekker inn mot mennesker og blir gående i hager, ved veien osv og skaper farlige situasjoner både for elgen og for mennesker.

Det at minken i det hele tatt finnes i norsk natur er jo også på grunn av vår "inngripen" i naturen.

Jeg tror absolutt vi kan forvalte og leve mer i pakt med naturen enn vi gjør, men at vi liksom ikke skulle være en del av balansen i naturen er en veldig fremmed tanke for meg. Gir vi opp jakt fullstendig, vil det skape problemer, som du er inne på. Det er jo bare til å se på enkelte steder hvor det er svært mye hjortedyr, noe som også gjør skader på naturen. Mangel på rovdyr (ikke bare mennesker, men også andre større rovdyr, i særlig grad ulv) utgjør et problem på fauna.

På samme måte har vi mennesker påvirket naturen gjennom vår kultur, og når kulturen faller bort, forsvinner kulturlandskapet, landet gror igjen. Det skaper også problemer, eller ubalanse.

Mennesket er en del av naturen. Vi er ikke noe utenfor, noe "alien", som gjør "inngripen" på naturen. Men det finnes ødeleggelse, og jeg tror mennesket er årsak til mye ødeleggelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

Godt innlegg synes jeg! Det er mange gammeldagse holdninger som henger igjen i endel jaktmiljøer, og det er mange som aldri burde vært jegere. Jeg vet om en som har skadeskutt dyr fire-fem ganger (han er i begynnelsen av 20årene), og jeg kan ikke forstå at ikke jaktlaget hans setter inn en eller annen form for reaksjon/sanksjon her - han burde rett og slett ikke få gå alene med våpen på jakt før han viser at han er MYE mer restriktiv på avtrekkeren. Samtidig tror jeg mye er i forandring i jaktmiljøet, og det er veldig bra! Nå kjenner jo ikke jeg alle typer jegere, og jeg kjenner bare til mitt eget miljø, men der er jeg i alle fall trygg. Hundene får god behandling og oppfølging, de blir behandlet som familiehunder og trent på humane måter. Dyrene det jaktes på blir avlivet humant og underliggende er det stor respekt for viltet og viltbestanden hos jegerne jeg kjenner. Jeg vet om flere som har lagt en årelang jaktkarriere på hylla fordi de var uheldige og skadeskjøt en gang - fordi det var så vondt for dem. Men selvsagt, på lik linje med absolutt alt annet, er det sjelden disse historiene som kommer frem i media. Jeg synes jaktmiljøene burde bli flinkere og tøffere til å si fra selv og sette igang lokale sanksjoner i forhold til jegere som oppfører seg uetisk, jeg tror det er mest effektivt. Om man opplever at jaktlaget ditt snur ryggen til deg og viser at sånt ikke aksepteres vil det ha stor betydning tror jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hva er egentlig galt med folk som organiserer seg for å drive med slik grotesk jakt? Hva er problemene deres? Burde de få hjelp fra myndighetene for å bearbeide ting som tydeligvis plager de i livet, siden de ser behov for å plage dyr? Og at de ikke bare lar det være en engangshendelse, men organiserer seg og driver på med dette på en strukturert og planlagt måte? Får ståpels på ryggen av å tenke at jeg deler verden med slike sadistiske mennesker.

"Jegerne skal ha sluppet hunder etter vilt og latt hundene avlive byttet. Nå er de siktet for å ha vært en del av en organisert kriminell gruppe."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mafia-siktet-for-ulovlig-jakt-med-hund/a/23578060/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...