Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjemspuser


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjemp

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

Flere bilder Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken I helgen kommer det noen for å se på henne. Camaro 7 uk

Guest Belgerpia

Syntes det mest hørtes ut som om kattungen hadde spist ett eller annet jeg da. Jeg hadde en kattunge engang som ble apatisk, skummet i munnen og fikk utslett - den hadde spist på en stueplante. Hun fikk steroider (kortison) og ble helt frisk igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer. Det hender at en hunn parrer seg med flere hanber på samme løp og har flere fedre til kullet, men det er sjeldent. Så ja, jenter med denne fargekombinasjonen på foreldredyr må være skilpaddefarget :)

Fine navn!

ELSKER kunnskapene dine innen farger, husker "i gamledager" på forumet hvor gøy det var å høre deg forklare farger :)

Stakkars lille Carrera var alt for syk. Hun måtte desverre få sovne inn :( Hvil i fred, lille søte Carrera. Nå har du ikke vondt lengre <3

Uff, det var trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer. Det hender at en hunn parrer seg med flere hanber på samme løp og har flere fedre til kullet, men det er sjeldent. Så ja, jenter med denne fargekombinasjonen på foreldredyr må være skilpaddefarget :)

Fine navn!

Hva om en tricolor hannkatt parrer seg med en svartbasert hunn? En ikke-steril xxy altså :P Hva kan kattungene bli da? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hentet jeg hjem pusene og fikk forklart hva som faktisk var galt med Carrera. Hun hadde blitt smitter med en sykdom som kommer fra musen. De har fått inn katter før som er blitt frisk av dette, men siden Carrera fikk det som så ung, så var kanskje ikke immunforsvaret hennes det beste. På slutten klarte hun ikke å spise fordi hun var så opphovnet overalt, og da var det bare å ende lidelsen hennes :(

De andre kan ha blitt smittet de også, så jeg må holde et øye med de. Viruset ligger visst ofte i kroppen en stund før det slår ut. Men de tviler på at de andre er syke.

Over til noe mindre trist. Kattungene har vokst masse disse dagene :ahappy: Det er blitt veldig aktive og søte. Cortina er blitt veldig trygg siden sist, og klatret opp foten min da jeg kom hjem :wub: Begge jentene har kanskje funnet seg hjem, da det er en dame som har lyst på begge to. Veldig koselig om de kommer sammen. Ellers vurderer en veldig god kompis av meg å ta en av kattene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om en tricolor hannkatt parrer seg med en svartbasert hunn? En ikke-steril xxy altså :P Hva kan kattungene bli da? :)

Om det skulle hende, så vil alle guttene bli svartbaserte siden de får y uten farge på fra far. Mor er svartbasert (OO) far er da plutselig Oo og kan gi begge deler videre, så jenter blir da enten svartbaserte eller skilpadder, avhengig av hvilket fargegen de får fra far.

Om dette i det hele tatt er mulig avhenger av om hannkatten er chimera eller "bare" har mutert fargegen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes forresten vi trenger mer bilder -kremt kremt-

Da kommer det litt flere bilder :)

15251813008_7ea1d653d6_c.jpg

Cortina. Hun har muligens øyebetennelse eller slått øyet borti noe. Hun er nå blitt den mest sosiale og trygge. Hun spiser tærne mine opp hver gang jeg er inne hos dem :lol: Hun kunne ikke brydd seg mindre om kameraet.

15251854517_649c884715_c.jpg

15251711780_b301ecfd55_c.jpg

Caprice har blitt litt redd og usikker siden hun kom tilbake fra veterinæren. Jeg tipper de ikke har fått mye menneskelig kontakt, så jeg håper det ordner seg etterhvert. Men hun var veldig nysgjerrig på kamera :ahappy:

15415340286_7e23b6ea02_c.jpg

15435220441_22eb0a7d33_c.jpg

Camaro har også blitt mer usikker siden han kom tilbake. Han var akkurat begynt å bli mer trygg da han drog, men igjen, jeg satser på det går seg til med tiden :)

15435220911_54ca951a69_c.jpg

Også må vi ikke glemme mamma Carina :) Fremdeles like kosete, pratete matglad pus som er veldig glad i barna sine :wub:

En video av kattene som leker :)

https://www.youtube.com/watch?v=T2LN3gmTs9E&feature=youtu.be

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg digger de små flekkene Camaro har i ansiktet.. fine småpusene :wub:

Ja, de er de søteste :wub: Når de er trøtte får jeg kose så mye jeg vil med dem, og da koste jeg med de små flekkene hans :wub:

Så vakre de er!

Max lurte veldig hvor den mjauinga kom i fra når jeg så på videoen :lol:

Haha, mammapus begynte å murre på sin egen mjauing fra videoen. Hun mente det var en inntrenger katt!

Jeg bare ELSKER at de løper rundt og rundt hverandre :wub:

Ja, de er så søte :wub: Jakter på hverandres haler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere bilder :)

Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken :) I helgen kommer det noen for å se på henne.

15294570597_5008e33b9b_c.jpg

15458046496_f4edec7df1_c.jpg

15294435930_9f8f4f3e82_c.jpg

15481152845_57f39e6d05_c.jpg

15294489138_e2ccc77839_c.jpg

Camaro 7 uker gammel. Den minst trygge av de alle på mennesker, men veldig tøff når det gjelder hundene. Veldig leken, og flink til å klatre. Jeg syns han er den søteste av de med de tegningene hans og det bekymrede blikket :wub: En kompis av meg vurderer om han kan ta i mot Camaro når han er gammel nok :) Han smeltet veldig for han i dag ihvertfall :wub:

15480787952_7801bf6e96_c.jpg

15478000831_b775afbbc6_c.jpg

15294488908_7d9c474de8_c.jpg

15294251359_cd0cc69053_c.jpg

15478000551_bacf381167_c.jpg

Caprice, hun begynner å bli litt tryggere etterhvert :) Veldig leken hun også, og når hun skjønner at jeg er snill og ikke farlig, så koser hun også. Hun er veldig snill med hundene, og har fremdeles aldri frest på dem.

15294251109_cc38cf56b3_c.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hele gjengen hos veterinæren igjen og jeg savner dem så mye :(

Jeg fant en klump på Caprice i går. Vi avventet i går da det kunne være det bare var et sår fra lek med søsken, men da det i dag var blitt større fikk jeg beskjed om å komme inn med dem. Da fant vi også to klumper på Cortina. Så nå skal veterinærene utrede, ta blodprøve å finne ut om det er det samme de har. I såfall har vi oppdaget det såpass tidlig at de høyst sannsynlig blir friske, men det er visst en veldig dyr behandling.

Jeg spurte litt mer ut om hva det var i dag, og det er visst en type kopper som smittet fra mus til katter. Visstnok en ganske sjelden sykdom, men nå i sommer har dyrebeskyttelsen hatt 2 tilfeller av dette. En katt som var blitt bitt i ansiktet av en mus, hun er nå blitt helt frisk igjen, og Carrera som desverre måtte avlives.

Jeg syns det er så trist at de er tilbake hos veterinæren. Jeg fikk de jo såvidt hjem igjen før de måtte dra :icon_cry: Jeg gråt kjempe masse i bilen på vei hjem. Stakkars små pusene. De skal kose seg hjemme hos meg, leke, spise god mat, bli trygg på mennesker og leve livet. Ikke være på et veterinærkontor hele livet sitt. Om de må starte behandling så må de få medisiner annenhver da, så da blir det nok til at de blir hos veterinæren. I tillegg må de være i isolasjon med tanke på faren for å kunne smitte andre katter. Da kommer jeg ihvertfall til å dra ofte på besøk for å hilse på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...