Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffe oppdretter?


ruby13
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har ei venninne som endelig har fått "godkjent" av huseieren at hun får lov til å ha hund i leiligheten hun bor i! :icon_clapping:

Hun har alltid hatt lyst på en Blå Engelsk Staffordshire Bull terrier, men vet ikke hvilken oppdretter hun skal velge.

Har dere noen oppdrettere å anbefale? Hun reiser gjerne for å få "kvalitet". :P Og hun kan gjerne vente 1år på ett kull med supre små blå valper.

Hun har ingen spesielle krav annet at den må være blå, og at den må komme fra friske linjer, så helst en oppdretteren som avler på helse forran eksteriør. Valpen vil vokse opp å bli en familiehund. Hun vil gjerne prøve seg på utstilling og spor, men har ingen mål hun ønsker å nå.

Håper det er noen staffe experter her! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke blått en uønska farge på staff? Det er i alle fall ikke mange av dem? Mulig jeg tar feil altså, men jeg tenker uansett at dersom hun starter med å bestemme farge og det er viktigst, og oppdretterne fargeavler, så er jo eksteriør førsteprioritet, ikke helsa.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe helsegreier som går på blå staffer? Må jo være en grunn til at det nå nylig ble vedtatt avlsretningslinjer på staff, som innebar at det ikke er lov å parre blå mot blå. noen av staffefolket her kan sikkert vise hvor det står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blå er tillatt men den er IKKE sjelden, det er faktisk den fargen som er registrert mest av i UK. I Finland så er det ikke lov å parre blå X blå, og heldigvis i Norge har det kommet restriksjoner for å annonsere valper på rg sine sider :) Det er vel mer eller mindre det samme som å parre merle med merle, de kan også få en hudsykdom som jeg selvfølgelig ikke husker hva heter nå :P Den er visstnok "vanlig" på blå Dobermann også. Veldig mange har gule øyne og lyse klør/snute (som dem ikke skal ha ifølge standarden) mange er også fryktelig tunge og bullete, de pleier som regel å ha en høy innavlsgrad også. Det virker som om avlen har bedret seg litt de siste årene, jeg har sett flere ok Norske eksemplarer (bare ok fordi jeg ikke kan fordra fargen :P ) så det finnes, men jeg hadde vært ytterst forsiktig med å kjøpe en blå da det har blitt en mote farge og mange avler bare for å få frem fargen og litt mer penger i kassa (endel tar faktisk mer for blå valper)

Red: CDA heter hudsykdommen.

Her er en nyttig link fra rasegruppen http://www.norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode%20r%C3%A5d%20til%20deg%20som%20%C3%B8nsker%20%C3%A5%20kj%C3%B8pe%20en%20Staffordshire%20Bull%20Terrier.pdf

Endret av Stine
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blå er jo ikke vanlig i Norge? Så tenker når alle plutselig vil ha avkom etter en Staff bare fordi den har den fargen, så er der jo virkelig ikke bra, når det ikke er mange å velge av.

Veldig mye useriøs avl på Staff generelt blitt, så ville fått venninnen din til å legge farge langt bak i prioriteringen om hun ikke ønsker å importere valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blått er ganske vanlig ja. Poppisfarge det.

Jeg hadde lagt farge helt på hylla og fokusert på mentalitet og helse. Det er vanskelig å finne friske linjer på staff og jeg personlig synes også det er utfordringer når det kommer til mentalitet. Staffen er en rase som lider avå ha blitt veldig populær på kort tid.

Litt OT, men er det litt selvmotsigende at blå er ønsket farge når rasestandard sier at nesefargen skal være sort? En blå hund kan jo ikke ha sort nese. Ikke noen biggie for min del, liker mangfold jeg. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen.

Blå er tillatt men den er IKKE sjelden, det er faktisk den fargen som er registrert mest av i UK. I Finland så er det ikke lov å parre blå X blå, og heldigvis i Norge har det kommet restriksjoner for å annonsere valper på rg sine sider :) Det er vel mer eller mindre det samme som å parre merle med merle, de kan også få en hudsykdom som jeg selvfølgelig ikke husker hva heter nå :P Den er visstnok "vanlig" på blå Dobermann også. Veldig mange har gule øyne og lyse klør/snute (som dem ikke skal ha ifølge standarden) mange er også fryktelig tunge og bullete, de pleier som regel å ha en høy innavlsgrad også. Det virker som om avlen har bedret seg litt de siste årene, jeg har sett flere ok Norske eksemplarer (bare ok fordi jeg ikke kan fordra fargen :P ) så det finnes, men jeg hadde vært ytterst forsiktig med å kjøpe en blå da det har blitt en mote farge og mange avler bare for å få frem fargen og litt mer penger i kassa (endel tar faktisk mer for blå valper)

Red: CDA heter hudsykdommen.

Her er en nyttig link fra rasegruppen http://www.norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode%20r%C3%A5d%20til%20deg%20som%20%C3%B8nsker%20%C3%A5%20kj%C3%B8pe%20en%20Staffordshire%20Bull%20Terrier.pdf

Mener du at det slik at Blå staffer er mer sannsynlig å få hudsykdommen CDA? Det viste jeg i hvert fall ikke.

Men blå er jo ikke vanlig i Norge? Så tenker når alle plutselig vil ha avkom etter en Staff bare fordi den har den fargen, så er der jo virkelig ikke bra, når det ikke er mange å velge av.

Veldig mye useriøs avl på Staff generelt blitt, så ville fått venninnen din til å legge farge langt bak i prioriteringen om hun ikke ønsker å importere valp.

Forsto det slik at hun er villig til å importere.

Blått er ganske vanlig ja. Poppisfarge det.

Jeg hadde lagt farge helt på hylla og fokusert på mentalitet og helse. Det er vanskelig å finne friske linjer på staff og jeg personlig synes også det er utfordringer når det kommer til mentalitet. Staffen er en rase som lider avå ha blitt veldig populær på kort tid.

Litt OT, men er det litt selvmotsigende at blå er ønsket farge når rasestandard sier at nesefargen skal være sort? En blå hund kan jo ikke ha sort nese. Ikke noen biggie for min del, liker mangfold jeg. :)

Det er ikke umulig å skaffet seg en frisk blå staff, men det kan jo hende at hun må reise ett stykke eller stå på lang venteliste. Men det er hun vel klar over. Hva som er ettertraktet på utstilling er ikke nøye, da hunden hovedsakelig blir en aktiv familiehund. :)

Men er det ingen som vet av noen oppdrettere hun burde kontakte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men er det litt selvmotsigende at blå er ønsket farge når rasestandard sier at nesefargen skal være sort? En blå hund kan jo ikke ha sort nese. Ikke noen biggie for min del, liker mangfold jeg. :)

Det er jo nettopp her noe av problemet ligger ;) Så kan man jo se på ordvalg, det er vel mer tillatt enn ønsket farge. Greia med farger på staff er jo nettopp det at de ville bevare mangfoldet av farger når de skrev standarden. Du får en sjelden gang blå med mørk nesebrusk, disse kommer gjerne fra svarte foreldre :)

Til TS: jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med oppdrettere som fargeavler. Ville rådet venninnen din til å se bort i fra farge, det er som nevnt over vanskelig nok å finne seg en frisk staff idag. Gå inn på rasegruppens sider, der er liste over oppdrettere som føler rasegruppas retningslinjer for avl.

"Gode råd til deg som ønsker å kjøpe en SBT"

Liste over oppdrettere

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke umulig å skaffet seg en frisk blå staff, men det kan jo hende at hun må reise ett stykke eller stå på lang venteliste. Men det er hun vel klar over. Hva som er ettertraktet på utstilling er ikke nøye, da hunden hovedsakelig blir en aktiv familiehund. :)

Men er det ingen som vet av noen oppdrettere hun burde kontakte?

Nei, umulig er det selvsagt ikke. Men er det dét hun ønsker så tror jeg ikke veien til valpen er å spørre om oppdretter-tips på et nettforum. Da må hun ut og møte staffer. Masse staffer.

Lære seg litt om linjer, basic genetikk og nedarving, lære seg varsellampene og fallgruvene. Alle oppdrettere har friske hunder fra friske linjer nemlig, alikevel er det veldig mye sykdom på rasen. Rart med det.

Hun bør lære seg å lese MH diagram og identifisere de mentale bristene som rasen sliter med.

Altså bør hun ikke sitte passivt og vente på å bli fôret med denne valpen. Hun bør ta en aktiv og kritisk rolle. Jeg sier ikke at det er det første hun gjør, men med en rase som staffen er det ikke nok å være villig til å importere og/eller vente i et år. Da bør man aktivt gå inn og grave og å lære seg hva man skal grave etter i den rasen hun er interessert i.

Mitt tips er å reise rundt og møte masse hunder først og fremst. Snakk med oppdrettere, ta på hundene deres og kontakt valpekjøperene deres. Ikke kjøp fra første oppdretter, eller andre eller tredje hun møter. Møt nok til at hun finner ut hva det er hun liker innen rasen, hva hun synes er viktigst og hvilke hunder som passer inn i livet hun vil leve med den. Ender hun alikevel opp med oppdretter nummer en, helt supert, for da er det et informert valg.

Blir man kjent med rasen slik den er i dag så vil nok fleste sette farge ganske langt ned på prioriteringslista. Jeg tror den er på bedringens vei, men om det var jeg som var i hennes sko så er det iallfall veien jeg ville gått. Det tror jeg hun vil høste frukter av også.

Lykke til på jakten! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp her noe av problemet ligger ;) Så kan man jo se på ordvalg, det er vel mer tillatt enn ønsket farge. Greia med farger på staff er jo nettopp det at de ville bevare mangfoldet av farger når de skrev standarden. Du får en sjelden gang blå med mørk nesebrusk, disse kommer gjerne fra svarte foreldre :)

Men den vil aldri ha sort nesebrusk. :) Det er det samme på amstaffen, de godtar blå men vil ha sort nese.

Meh, ain't no big. Noen dommere vil vel trekke for det, andre ikke. Det er ikke så farlig. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...

Personlig skjønner jeg ikke at folk ønsker dette. Det er en dilute farge, det er utvaskede pigmenter... De blå staffene har mye helseproblemer. Allergi, øyne, osv. En utvikling i gal retning å avle på dilute gener etter mitt syn. Iallfall burde D e som søker blå staff burde sette seg mye mer inn helse i forbindelse med dilute-color hunder så de vet hva de går til før de kjøper. Jeg har ingen mening om hvorvidt fargen er pen eller ikke, det er først og fremst helsen og genene jeg er opptatt av.

Feks:

Color Dilution Alopecia

Teri Dickinson, DVM

Alopecia (hair loss) related to dilute coat color is a recognized condition in dogs. The currently accepted medical terminology for this condition is Color Dilution Alopecia (CDA). The condition may affect any dilutely pigmented dog, regardless of coat color. This condition was previously known as Blue Balding Syndrome, Blue Doberman Syndrome, Color Mutant Alopecia, Congenital Alopecia, etc. The term Color Mutant Alopecia arose because dilutes were at one time mutations from the deep pigment occurring in wild canines. Dilutes are now a regularly occurring form of pigmentation in many breeds and have been for hundreds of years. The term mutation is therefore not applicable to dilute individuals. References to Doberman Pinschers or blue hair coats arose because the condition is common in blue individuals of this breed, but it is not limited to either blue dogs or Dobermans. The term congenital means present at birth, but CDA affected dogs are born with normal hair coats.

The dilute (also known as Maltese) gene also appears in both mice and cats, and interestingly enough, is not associated with any abnormal coat conditions in those species.(1) Color Dilution Alopecia (CDA) has been recognized in dilute individuals of many breeds of dogs including Chow Chows, Dachshunds, Doberman Pinschers, Great Danes, Irish Setters, Italian Greyhounds, Standard Poodles, Salukis, Whippets, and Yorkshire Terriers.((2),(3),(4),(5)) Dilute individuals carry a recessive genotype of dd and are characterized by blue, bluish-grey, lavender or flesh-colored noses, lips and eye rims. The coat colors may include blue, fawn, blue-fawn, bronze, taupe or some variation of these. These dogs are usually easily distinguished from their deeply (non-dilute) pigmented counterparts. Deeply pigmented individuals carry a dominant genotype of Dd or DD and have black or liver noses, lips and eye rims. Coat colors may include black, red, red-fawn, liver or variations thereof.

CDA is characterized by loss of hair from dilutely pigmented areas. Coats are normal at birth, and onset of hair loss usually begins between six months and three years of age. Hair loss usually begins along the dorsal midline (middle of the back) and often spares the head, tail and limbs. The pattern seems to vary from breed to breed. It has been suggested(6) that darker colored (steel blue) individuals are less likely to be affected, may be less severely affected or may start to lose hair later in life than lighter colored dogs. This suggests that the severity of the disease may be related to the amount of dilution present. Deeply pigmented or white areas of coat are unaffected. In blue dogs with tan points (Yorkies and Dobermans) the tan areas retain a normal appearance. In piebald (white spotted) individuals, the white areas are unaffected by the hair loss. The hair loss may be total or partial and any remaining hairs are usually sparse, rough and easily broken or removed. The skin in the affected areas is usually scaly and may occasionally develop bacterial infections. Pruritus (itching) is usually absent, unless a bacterial infection has set in.

Diagnosis of CDA requires first ruling out other causes of hair loss. Diagnostic tests should include fungal cultures, skin scrapings to check for parasitic mites, etc. CDA often closely resembles endocrine (hormone related) hair loss and the dog should be carefully examined for any other abnormalities, and tested for normal thyroid function. Presence of dilute pigment and a characteristic course of disease also aid in making the diagnosis. Microscopic examination of hairs and\or skin biopsies can be used to confirm the diagnosis.

There is no cure for CDA. Treatment is limited to controlling the scaliness and any associated pruritus with various shampoos or topical treatments.

The cause of CDA is not clearly understood. Microscopic examination of hairs of dilute individuals reveals that the pigment (melanin) forms large granules (macromelanosomes) which are rarely found in deeply pigmented hairs. In dilute individuals with normal appearing coats, these macromelanosomes are not grouped or clumped and cause no distortion of the cuticle (outer covering) of the hair. Dogs with CDA have many large groups or clumps of macromelanosomes which tend to distort the cuticle of the hair. It is hypothesized that this distortion of the cuticle causes the hairs to break easily, resulting in the short stubby hairs commonly found in affected individuals. (See Drawing). It is further hypothesized that the rupture of the hair releases byproducts of pigment formation, which are toxic to the hair follicles. Regrowth of broken hairs is reduced because of damage to the follicles caused by these toxins.

(http://knightwoodoak-staffies.over-blog.com/pages/Color_Dilution_Alopecia-1291762.html)

Finnes mye annen informasjon også, dette kun et eksempel. Hvis man ser det fra gen-perspektivet er disse genene heller en svakhet. Les gjerne mer om sykdommer, helse, gener og diluted colors før du kjøper en slik..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://staffy-bull-terrier.niceboard.com/t17716-colour-dilution-alopecia

http://www.staffy-bull-terrier.com/how_to_buy_a_dilution_colour_dog

Colour Dilution Alopecia. This horrible ailment causes the dog to suffer from itchy skin, hair loss and potentially open sores from scratching to relieve the itching. While all dogs are susceptible to this skin problem, scientific fact is that a Blue pup bred from a long line of Blue and Blue parents are significantly more at risk of developing this problem. This is likened to two white dogs breeding and the pups being deaf, which no one is in dispute about.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns blå staffer er vakre. Jeg syns kuperte dogo canario er vakre.

(Jeg har staff og dogo canario, ingen er blå, ingen er kuperte)

Jeg griner egentlig litt av folk som ønsker seg det ovennevnte.

Ikke fordi jeg ikke ser at det kan være vakkert.

Men fordi begge deler kan innebære en del lidelse, bare fordi jeg - og andre - syns det er vakkert..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...