Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet katt og midlertidig flytting...


Raksha
 Share

Recommended Posts

Yup, vi klør oss litt i hodet og lurer på hva vi skal gjøre. Vi har jo tre katter. I Juli flyttet vi bort fra gården, midlertidig, og valgte å ikke ta med noen av kattene siden hankatten var borte. Jentene er inne og sover og får kos og mat av svigerfar hver dag. Vinduet står åpent om natta, så vi vet jo ikke om Mio er innom eller om han bare er i området. Han er observert, men ute er han fryktelig sky, stikker så fort han ser folk. (Inne er han kosegris). Nå begynner det å bli høst, og kaldt og jeg skulle veldig gjerne hatt kattene her, både for min del (mus i huset) og fordi det snart begrenser seg veldig hvor mye vinduet kan stå åpent og det dermed blir mindre selvbestemt hvor mye de vil være ute og inne... Men, skal vi da ta ned jentene og vente til Milo dukker opp? Jentene er veldig gode venner og henger sammen både ute og inne nå. Milo er veldig god venn med Kodak, litt mindre god venn med Ziva, men ingen krig. Et annet alternativ er jo å splitte jentene... Vi er litt redd for at han vil slutte å henge rundt gården om jentene forsvinner, samtidig så er vi litt bekymret for at jentene kan forsvinne selvsagt, og hva som skjer om vi splitter dem. Noen tanker?

Svigerfar har fått instruks om at dersom han ser han inne, så skal han stenge vindu og ringe. Men han er jo ikke inne hos dem mer enn en gang eller to til dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er mulighet ville jeg hentet alle tre, stengt dører og vindu, og fått hannkatten i bur. Men tror ikke han forsvinner om dere henter bare jentene heller. Det blir jo kaldt, han vil komme for mat og varme. En kan aldri vite helt sikkert, men oftest kommer kattene hjem til den de er knyttet til. Også når en flytter. Hvis dere har mulighet å tilbringe ei helg der, vil han komme tror jeg. Vet en familie som skulle passe naboens katt i ett år. Leieboere flyttet inn, han holdt seg hos sine nye folk, gikk ikke til det gamle huset. Men da de som eide den kom hjem, ble de oversett fullstendig. Han mjauet på soveromsvinduet der han hadde bodd i ett år, hver eneste kveld, og ville ikke inn i gamlehuset han hadde bodd. Kattens gamle eier konkluderte at han var fornærmet. Jeg tror sannheten er at de hadde småbarn, og at det var bedre pleie i det nye huset. PS. Katten lever ennå, 14 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattefelle? Så dere får tak på han i hvertfall.

Enkelte katter er mer knyttet til territoriet sitt enn noe annet, så uansett om folk og andre dyr drar, blir de værende der, ikke usannsynlig at denne katten er slik, spesielt ikke om han er sky utendørs og hovedsakelig en utekatt.

De to mulighetene er å gi han mat og sted å sove der han er (går det ann å sette opp en chip-katteluke f.eks, så han kan ta seg inn uten at ett vindu må stå oppe?). Eller fange han inn og la han gå inne i det nye huset til han blir vant til hvor han bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han er borte er i og for seg ikke noe nytt, han kommer hjem igjen, var borte 10 uker på samme tid i fjor, så følger han samme tidsplan så har han enda noen uker å være bore. Like kosegutt som før når han bare kommer inn, men somsagt fryktelig sky ute. Men så er det hvordan han reagerer når det ikke er "hjemme" lenger. Kattefeller finnes det lite av her, mt har vel en, men den er det stort sett ventelister og kø for å få lånt.

Jeg er litt usikker på hva som er riktig å gjøre - ta de to andre hit, de får jo mer kos og oppmerksomhet (men må være innekatter en stund) her enn de gjør der oppe, eller la de være der hvor de har friheten og kan være der for å ta i mot han, men er mer alene. Det er folk på gården, så han får alltids tilgang til både mat og varme om han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering her - vi valgte å vente og se litt. Og i dag kom han "hjem" :D Så han på jordet da vi stod ute og prata, så jeg løp inn og ropte på han mens jeg rasla på matskåla, og etter å ha tenkt seg noen ganger om, så kom han inn så jeg fikk stengt alt bak han :D Så planen er å hente ned alle tre hit i morgen (hadde selvsagt ikke med bur i dag ). :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...