Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet katt og midlertidig flytting...


Raksha
 Share

Recommended Posts

Yup, vi klør oss litt i hodet og lurer på hva vi skal gjøre. Vi har jo tre katter. I Juli flyttet vi bort fra gården, midlertidig, og valgte å ikke ta med noen av kattene siden hankatten var borte. Jentene er inne og sover og får kos og mat av svigerfar hver dag. Vinduet står åpent om natta, så vi vet jo ikke om Mio er innom eller om han bare er i området. Han er observert, men ute er han fryktelig sky, stikker så fort han ser folk. (Inne er han kosegris). Nå begynner det å bli høst, og kaldt og jeg skulle veldig gjerne hatt kattene her, både for min del (mus i huset) og fordi det snart begrenser seg veldig hvor mye vinduet kan stå åpent og det dermed blir mindre selvbestemt hvor mye de vil være ute og inne... Men, skal vi da ta ned jentene og vente til Milo dukker opp? Jentene er veldig gode venner og henger sammen både ute og inne nå. Milo er veldig god venn med Kodak, litt mindre god venn med Ziva, men ingen krig. Et annet alternativ er jo å splitte jentene... Vi er litt redd for at han vil slutte å henge rundt gården om jentene forsvinner, samtidig så er vi litt bekymret for at jentene kan forsvinne selvsagt, og hva som skjer om vi splitter dem. Noen tanker?

Svigerfar har fått instruks om at dersom han ser han inne, så skal han stenge vindu og ringe. Men han er jo ikke inne hos dem mer enn en gang eller to til dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er mulighet ville jeg hentet alle tre, stengt dører og vindu, og fått hannkatten i bur. Men tror ikke han forsvinner om dere henter bare jentene heller. Det blir jo kaldt, han vil komme for mat og varme. En kan aldri vite helt sikkert, men oftest kommer kattene hjem til den de er knyttet til. Også når en flytter. Hvis dere har mulighet å tilbringe ei helg der, vil han komme tror jeg. Vet en familie som skulle passe naboens katt i ett år. Leieboere flyttet inn, han holdt seg hos sine nye folk, gikk ikke til det gamle huset. Men da de som eide den kom hjem, ble de oversett fullstendig. Han mjauet på soveromsvinduet der han hadde bodd i ett år, hver eneste kveld, og ville ikke inn i gamlehuset han hadde bodd. Kattens gamle eier konkluderte at han var fornærmet. Jeg tror sannheten er at de hadde småbarn, og at det var bedre pleie i det nye huset. PS. Katten lever ennå, 14 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattefelle? Så dere får tak på han i hvertfall.

Enkelte katter er mer knyttet til territoriet sitt enn noe annet, så uansett om folk og andre dyr drar, blir de værende der, ikke usannsynlig at denne katten er slik, spesielt ikke om han er sky utendørs og hovedsakelig en utekatt.

De to mulighetene er å gi han mat og sted å sove der han er (går det ann å sette opp en chip-katteluke f.eks, så han kan ta seg inn uten at ett vindu må stå oppe?). Eller fange han inn og la han gå inne i det nye huset til han blir vant til hvor han bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han er borte er i og for seg ikke noe nytt, han kommer hjem igjen, var borte 10 uker på samme tid i fjor, så følger han samme tidsplan så har han enda noen uker å være bore. Like kosegutt som før når han bare kommer inn, men somsagt fryktelig sky ute. Men så er det hvordan han reagerer når det ikke er "hjemme" lenger. Kattefeller finnes det lite av her, mt har vel en, men den er det stort sett ventelister og kø for å få lånt.

Jeg er litt usikker på hva som er riktig å gjøre - ta de to andre hit, de får jo mer kos og oppmerksomhet (men må være innekatter en stund) her enn de gjør der oppe, eller la de være der hvor de har friheten og kan være der for å ta i mot han, men er mer alene. Det er folk på gården, så han får alltids tilgang til både mat og varme om han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering her - vi valgte å vente og se litt. Og i dag kom han "hjem" :D Så han på jordet da vi stod ute og prata, så jeg løp inn og ropte på han mens jeg rasla på matskåla, og etter å ha tenkt seg noen ganger om, så kom han inn så jeg fikk stengt alt bak han :D Så planen er å hente ned alle tre hit i morgen (hadde selvsagt ikke med bur i dag ). :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...