Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg trenger noen gode råd, så vi for introdusert min hund og min mor og familiens kommende valp.
Jeg har en westie tispe på 3 år som er usikker på andre hunder og blir de for pågående gir hun beskjed.
Min mor har hatt en hund som var 6 mnd eldre enn Fia, men hun døde dessverre for kort tid siden pga nyresvikt. Forferdelig trist. Min mor sin hund og Fia kom utrolig godt over ens, og det var aldri noen uoverenstemmelser mellom dem. Fia var 100% klar over at hun var under min mors hund. De lekte veldig fint sammen, og Fia nøt virkelig hennes selskap og kunne godt finne på å legge seg helt inntil henne. Fia er flink når hun føler seg trygg på den andre hunden, da vil hun gjerne leke og har et fint språk. Fia er en myk og veldig rolig hund, som er rolig i stortsett alle situasjoner. Den eneste situasjonene som stresser henne er andre hunder, hvor hun riagerer med å stivner, gjøre seg stor, og kommer hunden helt borti henne kan hun knurre og gi beskjed, men hun sier sjelden noe før de er i en hilse situasjon.
Vi øver en del på passiering og bruker alltid tid før hun skal hilse, om hun skal hilse, så vi unngår at hun føler seg "presset" til å si ifra. Hun er veldig matstyrt, så hun er rimelig enkel å trene og hun elsker det :)
Nå har min mor og familien bestemt seg for å få en liten valp, en retriver/border collie blandig, altså nesten like stor som Fia når de får den.
Jeg vil gjerne at møte skal bli så skånsomt som mulig for begge to, vil ikke at Fia skal skremme valpen og gi den varige men, og heller ikke at valpen skal skremme Fia. Tenker at det er viktig at de første møtene blir gode opplevelser for begge to.
Jeg er mye på besøk hos min mor og gjerne over lengre perioder, da vi bor i forskjellige byer, så det er viktig at de kommer ok overens.
Jeg er mest sansynlig hos min mor når de henter den nye valpen.
Er det noen som har noen konkrete og gode tips for hvordan vi kan gjøre det i starten? Eller erfaringer å dele?
Og hvordan vi kan skape en god relasjon mellom dem?
Håper noen kan hjelpe oss :)
Skrevet

Oftest så går det jo helt fint når det er valper og voksne og spesielt når det er familiehunder som omgåes ofte. Vil dere gjøre introduksjonen skånsom så ta de med på en tur sammen, i bånd, uten fysisk hilsing, da får de observere hverandre på avstand først å bli kjent uten å opp i trynet på hverandre. I tillegg får de bygd litt bånd og tilhørighet ved å gå sammen, de får roet seg godt og de får brukt opp litt energi før dere evt slipper dem sammen slik at det kanskje går litt roligere for seg. Slipp de gjerne underveis på turen å fortsett å gå mens de er løse, så det ikke blir et slikt stå i ro på jordet frislipp. Inne får dere se det an da, er det helt greit så er det ikke noe mer å tenke på er det ikke helt greit så får dere enten skille de med grind/kompostbinger e.l. i starten eller være veldig påpasselige med å styre ting så det ikke går over styr slik at alle kan føle seg trygge og komfortable.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...