Gå til innhold
Hundesonen.no

Dum situasjon med hunden til en venninne


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en golden-valp på nesten 10 uker, og ei venninne med en pomeranian på 2 år. Jeg og denne venninnen pleier å spise middag hos hverandre ganske ofte, og da har hun pleid å ta med seg hunden når hun kommer hit osv.

Nå har jo jeg fått en valp, som jeg jo var nødt til å ta med meg da vi spiste hos henne sist. Vi hadde avtalt å la hundene møte hverandre i parken tidligere på dagen, bare for å se hvordan det gikk. Pommen (Lucky heter han) hennes var ekstremt territorial, og gneldret og glefset etter valpen min dersom han nærmet seg meg. Jeg kjeftet på Lucky når han oppførte seg sånn, og fortsatte så med å snakke med Bobby, så han skjønte at det ikke var noe stress. Da vi dro fra hverandre hadde de rukket å roe seg litt, og venninnen min sa "Han er alltid sånn i starten, men det går som regel bra etter hvert".

Så kom vi hjem til henne senere på kvelden, Lucky glefset etter Bobby hver gang han snuste på noe han ikke "fikk lov til" - Og jeg var den som prøvde å korrigere han for det. Venninnen min får så dårlig samvittighet når hun kjefter på han, at hun ville ikke. Så prøvde hun heller å stelle istand lek for dem begge, der hun satt på gulvet med noen leker, men det endte selvfølgelig med at Lucky klikka.

Jeg klarte ikke å slappe av (Bobby gjorde heldigvis det, og sovnet uten problemer på gulvet ved beina mine), så vi dro tidlig.

Nå er situasjonen den at hun gjerne vil ta med seg Lucky på middag hit, "for han kan jo umulig være territorial her", men jeg har slettes ikke lyst i det hele tatt, for dette skal jo være det trygge stedet til Bobby, der han slipper å tenke på om han tråkker feil. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp med henne. Hunden er jo babyen hennes, men han trenger dressur rett og slett, og jeg vil jo ikke fornærme henne ved å fortelle henne hva hun bør gjøre. Så jeg føler meg liksom litt låst. Jeg vet bare at jeg ikke vil utsette valpen min for det flere ganger.

Noen som har noen tips her?

Skrevet

Vern om valpen din! La den slippe å omgåes mugne, ufine, voksne hunder som Lucky. Din hund er i en sårbar utviklingsfase. Ikke la sure hunder få være med på å forme valpen.

  • Like 10
Skrevet

Du kan vel ikke si annet enn sannheten. At du ikke vil at valpen skal ta skade av/lære av hennes hund slik den oppfører seg. Hun ser vel selv at hennes hund ikke er "helt god" :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Det er alltid vondt å måtte si ifra om slikt, men så lenge man er saklig og ærlig føler jeg at det meste går. Kanskje hun blir litt lei seg, eller sur eller noe annet, men det går nok fort over :)

Skrevet

Og alt jeg tenker er at den stakkars lille pommen sikkert forsøker å si ifra med store bokstaver om at den ikke ønsker å leke med/bli tråkket på/løpt ned av en stor, klumsete valp. :huh: Skill dem med en valpebinge eller noe, det går helt sikkert fint. :)

  • Like 9
Skrevet

Synes det høres ut som Lucky er usikker jeg, ikke territorial. Og da er det urettferdig å drive å korrigere ham for det. Skill heller hundene med kompostgrinder eller noe lignende som @Kiyomi foreslår.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sett opp kompostgrinder og skill hundene. Spis middag i fred uten å trenge å bry dere om hunder. Ingen hund har vondt av å sitte bak en grind noen timer :)

Skrevet

Og alt jeg tenker er at den stakkars lille pommen sikkert forsøker å si ifra med store bokstaver om at den ikke ønsker å leke med/bli tråkket på/løpt ned av en stor, klumsete valp. :huh: Skill dem med en valpebinge eller noe, det går helt sikkert fint. :)

Bobby var faktisk kjempeforsiktig, og lekte for det meste med meg eller for seg selv. Lucky klikket når Bobby nærmet seg meg, moren hans, maten hans eller lekene hans. Eller steder han anså som sine. Og passet veldig godt på når Bobby var ute og snuste. Hadde Bobby vært vill og gal og løpt han over ende hadde jeg forstått aggresjonen, men det skjedde ikke.

Men det kan godt være han er usikker ja, jeg var egentlig mest opptatt av at han ikke skulle henge seg fast i strupen til Bobby, så jeg kan godt ha lest han feil. Han var hos oppdretter til han var 10 mnd gammel, og hadde da kun truffet hunder i flokken sin. Oppdretter sa spesifikt da de kjøpte han "Han må IKKE treffe store hunder!", så han er ikke noe særlig sosialisert stakkar :(

Skrevet

Bobby var faktisk kjempeforsiktig, og lekte for det meste med meg eller for seg selv. Lucky klikket når Bobby nærmet seg meg, moren hans, maten hans eller lekene hans. Eller steder han anså som sine. Og passet veldig godt på når Bobby var ute og snuste. Hadde Bobby vært vill og gal og løpt han over ende hadde jeg forstått aggresjonen, men det skjedde ikke.

Men det kan godt være han er usikker ja, jeg var egentlig mest opptatt av at han ikke skulle henge seg fast i strupen til Bobby, så jeg kan godt ha lest han feil. Han var hos oppdretter til han var 10 mnd gammel, og hadde da kun truffet hunder i flokken sin. Oppdretter sa spesifikt da de kjøpte han "Han må IKKE treffe store hunder!", så han er ikke noe særlig sosialisert stakkar :(

Det er mye mulig at du leser han riktig altså, men om dere kommer til å være sammen mye fremover så ville jeg heller hatt ordnede forhold mens dere møtes. Turer sammen I BÅND, da går de som flokk på tur, men slipper å forholde seg så innmari mye til hverandre. Middager hjemme hos hverandre med mulighet for å skille hundene, helst med kompostgrind eller liknende slik at de forstsatt ser hverandre. Det skal mye til å skade verken den ene eller den andre om dere gjør det slik. :) Kanskje de blir venner etter hvert, eller i alle fall at han blir tolerert. ;)

Skrevet

Vet du, dette hadde jeg ikke giddet på en stund. Venninnen din overtok altså en halvvoksen pomme med issiues for et par år siden og burde da ikke bli fornærmet over at du vil skjerme din valp mot ham. La valpen din slippe å måtte forholde seg til den, er mitt råd. Voksne hunder skal være trygge forbilder, ikke urettferdige piraiaer.

  • Like 1
Skrevet

Høres klin lik ut som JRTen til noen jeg kjenner. Skikkelig heftig ressursforsvar, han kan fly på min hund når jeg koser på min egen hund liksom. For han annser all kos som hans, og bare hans. Den holdes alltid i bånd ute, inne også om nødvendig. Dog er det en hund jeg på ingen måte annser som en positiv tilførsel for min hund, de leker ikke, de bare er i nærheten av hverandre fordi de må. Så lenge vi går tur går de i hver sin verden og bryr seg nada om hverandre. En hund vi veldig sjelden omgås med andre ord.


Men ikke la dette gå utover vennskapet deres, bruk kompostgrinder f.eks og bytt på hvilken hund som er inne i eller utav bingen. Og gå turer med dem i bånd som nevnt over her, kanskje det løsner for pommen til slutt, men da tror jeg eier må gå inn for å få kontroll på den på en eller annen måte. Kurs kan kanskje være en ide?

Guest Klematis
Skrevet

Hold valpen din unna den pommen, valpen din trenger utelukkende positive møter med voksne hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...