Gå til innhold
Hundesonen.no

Dum situasjon med hunden til en venninne


bippo
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en golden-valp på nesten 10 uker, og ei venninne med en pomeranian på 2 år. Jeg og denne venninnen pleier å spise middag hos hverandre ganske ofte, og da har hun pleid å ta med seg hunden når hun kommer hit osv.

Nå har jo jeg fått en valp, som jeg jo var nødt til å ta med meg da vi spiste hos henne sist. Vi hadde avtalt å la hundene møte hverandre i parken tidligere på dagen, bare for å se hvordan det gikk. Pommen (Lucky heter han) hennes var ekstremt territorial, og gneldret og glefset etter valpen min dersom han nærmet seg meg. Jeg kjeftet på Lucky når han oppførte seg sånn, og fortsatte så med å snakke med Bobby, så han skjønte at det ikke var noe stress. Da vi dro fra hverandre hadde de rukket å roe seg litt, og venninnen min sa "Han er alltid sånn i starten, men det går som regel bra etter hvert".

Så kom vi hjem til henne senere på kvelden, Lucky glefset etter Bobby hver gang han snuste på noe han ikke "fikk lov til" - Og jeg var den som prøvde å korrigere han for det. Venninnen min får så dårlig samvittighet når hun kjefter på han, at hun ville ikke. Så prøvde hun heller å stelle istand lek for dem begge, der hun satt på gulvet med noen leker, men det endte selvfølgelig med at Lucky klikka.

Jeg klarte ikke å slappe av (Bobby gjorde heldigvis det, og sovnet uten problemer på gulvet ved beina mine), så vi dro tidlig.

Nå er situasjonen den at hun gjerne vil ta med seg Lucky på middag hit, "for han kan jo umulig være territorial her", men jeg har slettes ikke lyst i det hele tatt, for dette skal jo være det trygge stedet til Bobby, der han slipper å tenke på om han tråkker feil. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp med henne. Hunden er jo babyen hennes, men han trenger dressur rett og slett, og jeg vil jo ikke fornærme henne ved å fortelle henne hva hun bør gjøre. Så jeg føler meg liksom litt låst. Jeg vet bare at jeg ikke vil utsette valpen min for det flere ganger.

Noen som har noen tips her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og alt jeg tenker er at den stakkars lille pommen sikkert forsøker å si ifra med store bokstaver om at den ikke ønsker å leke med/bli tråkket på/løpt ned av en stor, klumsete valp. :huh: Skill dem med en valpebinge eller noe, det går helt sikkert fint. :)

Bobby var faktisk kjempeforsiktig, og lekte for det meste med meg eller for seg selv. Lucky klikket når Bobby nærmet seg meg, moren hans, maten hans eller lekene hans. Eller steder han anså som sine. Og passet veldig godt på når Bobby var ute og snuste. Hadde Bobby vært vill og gal og løpt han over ende hadde jeg forstått aggresjonen, men det skjedde ikke.

Men det kan godt være han er usikker ja, jeg var egentlig mest opptatt av at han ikke skulle henge seg fast i strupen til Bobby, så jeg kan godt ha lest han feil. Han var hos oppdretter til han var 10 mnd gammel, og hadde da kun truffet hunder i flokken sin. Oppdretter sa spesifikt da de kjøpte han "Han må IKKE treffe store hunder!", så han er ikke noe særlig sosialisert stakkar :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bobby var faktisk kjempeforsiktig, og lekte for det meste med meg eller for seg selv. Lucky klikket når Bobby nærmet seg meg, moren hans, maten hans eller lekene hans. Eller steder han anså som sine. Og passet veldig godt på når Bobby var ute og snuste. Hadde Bobby vært vill og gal og løpt han over ende hadde jeg forstått aggresjonen, men det skjedde ikke.

Men det kan godt være han er usikker ja, jeg var egentlig mest opptatt av at han ikke skulle henge seg fast i strupen til Bobby, så jeg kan godt ha lest han feil. Han var hos oppdretter til han var 10 mnd gammel, og hadde da kun truffet hunder i flokken sin. Oppdretter sa spesifikt da de kjøpte han "Han må IKKE treffe store hunder!", så han er ikke noe særlig sosialisert stakkar :(

Det er mye mulig at du leser han riktig altså, men om dere kommer til å være sammen mye fremover så ville jeg heller hatt ordnede forhold mens dere møtes. Turer sammen I BÅND, da går de som flokk på tur, men slipper å forholde seg så innmari mye til hverandre. Middager hjemme hos hverandre med mulighet for å skille hundene, helst med kompostgrind eller liknende slik at de forstsatt ser hverandre. Det skal mye til å skade verken den ene eller den andre om dere gjør det slik. :) Kanskje de blir venner etter hvert, eller i alle fall at han blir tolerert. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, dette hadde jeg ikke giddet på en stund. Venninnen din overtok altså en halvvoksen pomme med issiues for et par år siden og burde da ikke bli fornærmet over at du vil skjerme din valp mot ham. La valpen din slippe å måtte forholde seg til den, er mitt råd. Voksne hunder skal være trygge forbilder, ikke urettferdige piraiaer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres klin lik ut som JRTen til noen jeg kjenner. Skikkelig heftig ressursforsvar, han kan fly på min hund når jeg koser på min egen hund liksom. For han annser all kos som hans, og bare hans. Den holdes alltid i bånd ute, inne også om nødvendig. Dog er det en hund jeg på ingen måte annser som en positiv tilførsel for min hund, de leker ikke, de bare er i nærheten av hverandre fordi de må. Så lenge vi går tur går de i hver sin verden og bryr seg nada om hverandre. En hund vi veldig sjelden omgås med andre ord.


Men ikke la dette gå utover vennskapet deres, bruk kompostgrinder f.eks og bytt på hvilken hund som er inne i eller utav bingen. Og gå turer med dem i bånd som nevnt over her, kanskje det løsner for pommen til slutt, men da tror jeg eier må gå inn for å få kontroll på den på en eller annen måte. Kurs kan kanskje være en ide?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...