Gå til innhold
Hundesonen.no

Englandstur


HHC
 Share

Recommended Posts

I lys av alle mine spørsmål i forkant av Englandsturen tenkte jeg å lage en resultattråd (som antakelig jeg blir eneste bidragsyter i på resultatfronten :lol: ) alà da jeg var i Polen for noen år siden hvor jeg også deler litt erfaringer som forhåpentligvis kan komme noen andre til nytte :)

Med oss på tur denne gangen hadde vi (jeg og oppdretteren til sistnevnte hund) med oss 4 Flat coated Retrievere; Ch. Castlerock Simply Magic «Dublin, Ch. Toffedreams Seven From Heaven «Carmen», Ch. Covenstead Fortune Teller «Sara» og Calzeat Keeping Up Appearances «Ace».

Vi valgte følgende reiserute; Båt Larvik-Hirtshals, kjøre til Esbjerg, båt fra Esbjerg-Harwich.
I løpet av de 2 ukene vi var borte hadde vi meldt på 3 champ. shows; Paignton, National Gundog (three counties) og Bournemouth. Vi hadde også meldt på et gammelt, velkjent openshow i Bakewell.

Kort om fergene først. Englangsbåten brukte 18 timer, og vi var i utgangspunktet litt skeptiske da hundene må ligge i bilen. Dekket er imidlertid halvveis åpent, så det kom godt med luft. Og når vi ba om mer ventilasjon der det var overbygd ble temperaturen veldig bra der også. Men ved varme temperaturen skal en være litt på vakt. Vi fikk 3 turer ned for å lufte hundene. En fæl, liten sandkasse stod til disposisjon, men alle gikk rundt på dekk for å lufte uten at dette var noe problem.
Skriver ikke så mye mer om fergeturen da jeg forstod det som om ruten dessverre blir lagt ned i september.

Dagen etter vi ankom England var vi på vår første utstilling i Paignton. Påmeldingsantallene på vår (engelske) rase ligger gjerne på mellom 120-150 hunder, og som noen kanskje vet er såkalt face-factor antakelig noe mer utbredt enn her hjemme. Det er derfor litt bingo å melde på der borte, og en vet aldri helt hva en kan forvente seg. Imidlertid kunne ikke reisen startet bedre! Ace stilte i Limit-klassen, som er slik jeg forstod det for hunder som har cert, men som ikke er champions - sånn halvveis kort forklart (med visse unntak). Til tross for sterke konkurrenter plasserte han seg som nummer to, noe som resulterte i studbooknumber, og han er dermed livstidskvalifisert til crufts! På første forsøk! :w00t: Fikk bekreftet hvor vanskelig dette kan være senere på dagen da en bekjente endelig fikk dette på sin hund, som da var veteran.... Neste ut av våre var Dublin i open, klassen for champions. For de som ikke er så inne i det engelske systemet slutter jo aldri hunder å ta cert der, så alle kjemper om certet, også champions. En kan stille f.eks norske champions i open, forresten. Dublin gikk hen og vant sin klasse, og når alle klassevinnerne senere var inne fikk han også CC (cert)! Dette var da hans andre, da han tidligere har vært på en liten Englandstur.

Når det gjaldt tispene var Sara påmeldt i 2 klasser, noe man kan gjøre. Hun gikk i open og veteran. Bakgrunnen for begge klassene er at det kun er plassering (nr 1-3) i open eller limit som gir studbooknumber. Plassering i øvrige klasser kvalifiserer for crufts påfølgende år. Derfor ville vi naturligvis forsøke å få studbooknumber, men om ikke det gikk (open er jo gjerne den tøffeste klassen) i alle fall for et år. Veteran er forøvrig fra 7 år i England. Sara ble VHC, dvs nr 5 i open. I veteran gikk hun og Carmen mot hverandre, Carmen trakk det lengste strået her, med Sara på 2.plass, noe som resulterte i cruftskvalifisering til 2015 :) Carmen tok også RCC, men hun var fra før GB SH CH, forøvrig den første ikke-engelskfødte av rasen.

For å toppe det hele ble Dublin også BIR! Ingen plassering i gundog gruppen, men det er jo nesten ikke noe man tør håpe på heller...

Dagen etter var vi på vakre Three counties showground. Her fikk vi kjenne litt på utstillingslivet, fra topp resultater dagen før var ingen av hundene våre dommerens "cup of tea" denne dagen. Etter denne utstillingen bodde vi noen dager i Manchester. Et hot tips er at dersom du skal bo i Manchester – ikke fortell engelskmenn hvor du bor! Samtlige vi fortalte dette til ga oss tvilsomme blikk, eller svarte «what?» eller «oh my god». Etter å ha fått flere tvilsomme tilbakemeldinger var vi ikke helt sikre på hva vi skulle forvente oss til ankomst, men en haltende uteligger og noen tvilsomme strøk er vel nokså beskrivende for nabolaget. Den kanskje artigste opplevelsen var da vi spurte etter en plen eller hage for å lufte hundene, og resepsjonisten sendte oss til «hagen» bak hotellet. Dette viste seg å være en ‘hage’ bestående av brostein og noen potter med planter. Vi benyttet også disse dagene til å besøke kjentfolk, og ene dagen fikk 10 flatter kose seg i fri dressur på tur :)

10383949_624888457631389_786889751097437

10517544_624888527631382_607174348128387

Dagen etter stoppet vi innom Chatsworth Castle på vei til en bekjent, og her fikk naturligvis hundene posere. Og en haug med folk stoppet for å hilse på dem eller ta bilde av dem - moro :)
10537034_624888847631350_440466315905769

På onsdagen reiste vi til Bakewell for openshowet, min første gang med den slags. Vi hadde fått rasespesialist, og hadde derfor hele 53 påmeldte i rasen. Å melde på hit var nesten verre enn champ showene. Kun et utvalg klasser og en haug med AV eller stakes. Kort forklart;
På openshow begrenses gjerne antall klasser grunnet mindre påmelding. En må derfor finne den som passer best av de som finnes. Enkelte klasser gikk også hannhunder og tisper mot hverandre. Vi fikk også vite at en gjerne ikke meldte på champions til disse showene (dette kan sikkert variere mellom rasene), så vi meldte kun på Ace denne dagen. Da det ikke fantes noen limit måtte han gå i open, men ettersom det ikke var champions påmeldt ble det jo nesten det samme. Han ble også meldt på i AV gundog. Dette er en bedømmelse på samme måte som i vanlige klasser, men du konkurrerer ikke bare mot egen rase, men alle ulike gundogs som måtte ha meldt på. Ace gikk derfor mot irske settere og en springer her. Kort oppsummert ble han nr 2 i en knallfin openclass i rasen, og vant AV klassen han stilte i :D Når det gjelder AV klassene er dette bare en "en ekstra sjanse til å vise hund", og du kommer ikke videre til noen finale f.eks.

10565265_624889730964595_907122224390605

Her er vi inne i AV klassen vår.

Av championene hadde vi meldt på to av dem i såkalte 'stakes'. Vi fikk forklart at dette var noe ala en BIG/BIS finale hvor en dommer gikk over hundene, og deretter plasserte de h*n ønsket. Begge ble derfor meldt på i championstakes, og Sara også i veteranstakes. Det fantes forøvrig stakes for alle klasser fra puppy til post-grad. Stakes finnes også på champ show utstillingene, men de går i løpet av dagen, så du skal være obs på at det kan kræsje med rasebedømmelsen din om du melder på.

Sara var først ut blant omlag 15 veteraner. Det var 34 påmeldt, men visstnok helt vanlig med stort frafall, og været kunne påvirke mye på antallet som møtte opp. Vi betalte dessuten "ingenting" for å melde på i disse staksene, tror det var 2-3£. Sara endte faktisk opp med å vinne veteranstakes! Og vi fikk da også erfare fenomenet pengepremier! 15£ fikk vi rett i hånden i en konvolutt sammen med en fin rosett! :D Deretter var det veteranstakes.for samme dommer. I England er det forøvrig slik at om du går med hunden i flere klasser for samme dommer stiller du deg sist i klassen når du kommer inn for andre gang, fordi du har en "seen dog", så vinker dommeren deg frem når h*n har gått over hundene vedkommende ikke har sett tidligere. Kort fortalt vant Dublin veteranstakes og en 1.premie på 50£! med Sara på en finfin 3.plass. Bakewell show var forøvrig et stort show hvor openshowet var bare en bitteliten del av det. Stooore områder med salgsutstillinger, tivoli, traktor og kuutstilling ovs. Og alt fikk du komme gratis inn på via påmeldingen din :)

10440934_624889874297914_831527164624542

Her har vi vunnet veteranstakes og er rimelig fornøyde :D

For å toppe en meget flott dag ønsket arrangøren og skrive en liten add om oss til selveste dog world (avisen mange showfolk i UK abonnerer på!), så da var det bare å raske med seg hunder og stille opp på et bilde - kjempemorsomt!

Den sisten uken hadde vi leid oss en liten "holiday cottage" på sørkysten. Stedet var på nettet omtalt som 'dogfriendly', og det må vel sies å være tidenes underdrivelse! Plymleigh farm er bostedet til Patricia og Norman Bromell. De har selv drevet oppdrett av Weimaranere, og har fortsatt 3 stykker hjemme. De vakre hagene er inngjerdet, så hundene kan gå ut og inn som de ønsker. De har også et stort, inngjerdet jorde som gjestene kan benytte fritt – herlig for hundene! I tillegg har de en mindre kennel der en kan sette hundene om man reiser ut noen timer, ellers kan de også passe dem for deg. Første dagen slappet vi bare av. Mens vi spiste en herlig lunsj i hagen kunne hundene løpe fritt rundt oss – herlig!

1937489_624890094297892_9559640355882260

Hundene hjelper til å rigge til lunsj i den nydelige hagen :)

10561799_624890440964524_690701871133866

Sara og Ace foran deler av vakre Plymleigh Farm

10615959_624890167631218_513415391938177

Mens kjentfolk viste hund i Helsinki boltret våre hunder seg på det store jordet med apporteringstrening :)

På mandagen var vi klare for vår siste utstilling i Bournemouth. Værutsiktene var ikke de beste like etter ekstremværet som hadde vært i England, og himmelen var tidvis ganske så mørk. På slike dager er det fantastisk at engelskmenn ikke tåler regn. Her står egne ringer under store telt klare i tilfelle regn, da flytter bare bedømmelsen hit. Grunnet dette været forsøkte vi oss fra morgenen av å sikre oss litt plass under dette teltet, det er nemlig ikke mye plass rundt ringene som er under teltet. Dette skulle vise seg å resultere i at stolene våre ble stjålet. Så ser dere den svært gjenkjennelige SKK stolen på en engelsk utstilling er det mulig den en gang i tiden var vår ;)

Selve utstillingen bød ikke på de store resultatene for Ace eller damene, så da var det en solid opptur at Dublin tok sitt tredje og siste CC og nok en gang ble best i rasen og dermed GB SH CH! Derfor ble det igjen
en lang dag, og sent på ettermiddagen var Dublin inne i gruppen. Ettersom man ikke har forhåndsgransking får en virkelig studert de ulike hundene mens de er inne i gruppa. Denne gangen ble Dublin plukket ut til sammen med om lag 9 andre vakre rasevinnere, og jaggu holdt det ikke hele veien inn til en fjerdeplass – for en avslutning på turen! Hjemreisen gikk naturlig nok raskt unna. Og drevne som vi var på engelsk kultur droppet vi naturligvis innom den lokale puben for en pint, før vi hoppet rett inn i kosedressen og satte beina høyt mens hundene snorket rundt oss!

Dette var litt kort om turen vår, og minus alle ikke-hunderelaterte historier om den lokale puben, den mystiske svarte bilen, fawlty towers også videre ;) Et siste tips til dere som vurderer å reise; det er alt for mange mennesker på den øya! Ikke undervurder trafikken når du forflytter deg! Køer oppstår ut av det blå, og en bruker fort flere timer mer enn beregnet. Og sånn ellers - jeg er en meget fattig student om dagen, men jeg har allerede begynt å sjekke neste års dommerlister i dette fantastiske landet ;):D

EDIT; En ting til - i England får ikke alle hunder kritikk. På openshowet fikk kun klassevinner, og på champ showene kun de 2 første i klassen. Disse legges ut på nett senere, dvs jeg har enda ikke lest en eneste kritikk ;) I tillegg må man hele tiden være i ringen mens klassen bedømmes, noe som er litt uvant for oss med store raser her hjemme :)

Avslutter med det obligatoriske skrytebildet;
10620674_624892320964336_764712546142997

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott å lese om turen deres. Og supert at du forklarte om utstillingssystemet der borte. (Selv om jeg sikkert glemmer det like fort :P )

Og gratulerer med flotte resultater :D !

Takk :) Jeg glemte jo den vesentlige tingen om kritikker og venting - skal redigere det inn i teksten :)

Så gøy å lese om, og gratulerer med fine resultater! Vi var selv over ifjor for å titte på en dobbelt utstilling, veldig artig å få se noe annet enn det samme "kjedelige" FCI bedømmelsen :)

Helt enig! Og ikke minst å se noe annet enn hundene du "alltid" ser :)

Herlig tur!

Av navnet så antar jeg at denne cottagen var i nærheten av Plymouth? Vil gjerne ha mer info, kan komme nyttig med til senere anledninger... :)

Den ligger 1 time nord sånn ca. Vi reiste jo nærmere 2 timer når vi skulle til Bournemouth, men vi følte virkelig det var verdt det for hundenes del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 6 months later...

Hei!

Veldig fin post ang. din reise til England og gratulerer med fantastiske resultater! :)

Jeg skal flytte nå til England til Høsten med min miniatyr hund, og sliter litt med å finne ut hvordan jeg skal komme meg til og fra England (med hund) til høsten og generelt i løpet av året. Så siden du har vært der, så lurte jeg på om hva som lønner seg både tidsmessing og pengermessig (uten å sende hunden som cargo, da jeg har en smule nervøs hund).

Har også hørt rykter at en kan ta direkte fly FRA England til Norge med hund i kabin men ikke andre veien, vet du om dette stemmer?

Tusen takk for eventuelt svar :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...