Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi trenger litt hjelp siden vi føler vi har kjørt oss litt fast og er ikke helt sikre på hvordan vi skal takle dette. Det gjelder da Vigdis (selvfølgelig :P ), hun er ei tispe på 20 mnd med et rimelig høyt stressnivå, og vi trenger tips og triks for å takle dette.

Hun er værst når hun kommer hjem etter å ha vært med C på jobb, med en gang hun blir løftet ned av lastebilen er det full pinne rundt omkring og uling/skrikende bjeffing, hun er rett og slett hysterisk. Nå vi da åpner porten inn til de to andre løper hun rett på Trym og drar han i kjakane. Noen ganger synes han det er morsomt og da kan han være med på leken men da bikker det over for Vigdis og det kan oppstå knuffing (her er jeg redd for at det etterhvert kan utvikle seg til en real slosskamp) det tar laaaang tid før hun roer seg etter å ha kommet hjem. Det vi har tenkt til å gjøre er å ha henne i bånd helt til hun roer seg.

Hun er også helt rabiat hvis Trym har vært med C på jobb og dem kommer hjem, da er det samme leksa som over her, hiver seg rundt og "terroriserer" Trym (hun får selvfølgelig ikke lov!) her har det funket godt at jeg har henne i bånd og hun ikke får hilse på hverken C eller Trym før hun er rolig (hun blir alltid ignorert når vi kommer hjem, vi hilser aldri på henne før hun har alle 4 beina planta i bakken og ikke biter)

Hun har også en helt vill forventing når vi skal på tur, kommer selen på og hun må vente litt før vi går så er det piping og pesing med en gang, og turen blir mer eller mindre ødelagt fordi hun stresser seg sånn opp og peser som et lokomotiv (hun har også enten trange nesebor eller for mye bløtvev i ganen, blir hun for oppkavet har hun problemer med pusten og høres ut som en gris, dette skal sjekkes opp hos veterinæren) En gang i sommer var det like før hun svimte av (begynte å sjangle og mistet balansen)

Av en eller annen grunn er hun også full av forventing bare vi slepper hun ut utgangsdøra eller verandadøra for å være ute i hagen, da løper hun avgårde som et skudd. Skjønner ikke hvorfor, det skjer aldri noe når dem er ute i hagen. Hun kan også stå å pipe ved døra, for så å løpe ut og være ute i 2 sekunder også stå å pipe fordi hun vil inn, det her kan gjenta seg ofte iløpet av en kveld.

Hun spretter alltid også opp så fort en av oss reiser seg (selv hvis jeg sitter med pc'en og klapper igjen den så spretter hun opp, 9 av 10 ganger jeg gjør det blir jeg sittendes der jeg er, så jeg skjønner ikke denne forventningen om at det skal skje noe!) da kan hun begynne å pipe hvis jeg f.eks bare skal på do.

Hun er på en måte enkel å roe ned inne, det er bare å stryke på henne så blir hun "paralysert" og prøver å roe seg (peser og gjesper endel) og vi må prate rolig til henne, kaver vi oss opp og blir sinte så blir det 10 ganger værre. Så vi prøver å ha et rolig kroppspråk rundt henne, men det er søren meg vanskelig!

3 løpetiden er nok på gang (det har vi sagt i 1 mnd nå :P men nå må det nærme seg) og jeg håper hun er som moren sin som roer seg betraktelig da, men Tuva var jo aldri stressa på den måten, hun hadde bare mye energi. Vigdis er nok ganske usikker av seg og, hun søker mye støtte i Tuva. Og uansett hvor mye tur og trim hun får så blir hun ikke bedre, hun roer seg innimellom slagene, men det gjør hun på dager det ikke skjer noe heller. Samme med hjernetrim.

Det her ble langt, men jeg håper noen har gode tips til oss. For nå er vi alle ganske slitne av udyret, men hun er jo så utrolig søt når hun vil og da.

Hun er forresten veldig rolig når hun er med C på jobb, ligger bare å titter og går løs overalt. Men hun har også høy forventning når han tar frem båndet og skal lufte henne.

Skrevet

Hvor lenge har hun vært sånn? Fra hun var liten, eller har det eskalert den siste tiden?

Sånn med tanke på alderen vil jeg si at hun er inne i siste runde kjønnsmodning, og noen hunder kan bli ganske heftige da. For mange kommer trøblete atferd med dobbel styrke..

Hvor mye gjør hun i løpet av en dag - er det mye inntrykk? Hvilket fôr spiser hun (her tenker jeg at høyt proteininnhold ofte slår ut på lettstressa hunder, de bør som regel ligge på 14-16% protein hvis jeg husker rett…).
I tillegg lurer jeg på akkurat dette med å komme hjem til flokken. Når du sier lastebil, går jeg ut ifra at hun sitter løst i framsetet og ser ut av vindene? Kan det være noe trigger-stacking inne i bildet? Får hun lov til å se og speide ut av vinduer hjemme?

Det er jo supervanskelig å si noe som helst når man ikke har sett hunden, men ting som virker stressforebyggende er jo å finne det nivået av stimuli hun trenger iløpet av en dag/uke, bruke masse tid på hode- og nesearbeid, unngå alt for mye snusing i grøftekanten, og jobbe opp selvtillitt gjennom mestring (siden du også sier at hun lener seg veldig på den ene tispa). Andre stressforebyggende tiltak er jo å prøve å fjerne triggere - hva er det egentlig som trigger Vidgis til å bli stressa?
Forventninger er også vanskelig å dempe, men kanskje det å trene mer selvkontroll og passivitetsøvelser vil være nyttig?
Unngå å hjelp henne for mye - men la henne finne ut hva som utløser belønning (for eksempel tur, kos, godbit).
Klart, dere må begynne et sted så å kjøre rett på med passivitetstrening kan bli for mye når hunden er såpass høyt i stress. Da kan det kanskje være bedre å begynne å belønne for å være rolig.

Skrevet

Vel, du har jo en rase som har et høyt aktivitetsnivå, på godt og vondt. Jeg synes at tisper på 20 mnd skal ha landet litt.

Hvor mye rotrening har hun hatt? Brudd i forventningsbaner? Hun bør ikke jazze seg opp over at dere reiser dere fra sofaen, men har det satt seg skikkelig betyr det jo litt ekstra jobb for dere.

Hvis hun er så gira som det høres ut som så ville jeg utelukkende ha brukt forventningsbrudd; overalt og hele tiden. Det tar noe hel**** med tid, men det er slitsomt med en så hyper hund også.

Skrevet

Hvor lenge har hun vært sånn? Fra hun var liten, eller har det eskalert den siste tiden?

Sånn med tanke på alderen vil jeg si at hun er inne i siste runde kjønnsmodning, og noen hunder kan bli ganske heftige da. For mange kommer trøblete atferd med dobbel styrke..

Hvor mye gjør hun i løpet av en dag - er det mye inntrykk? Hvilket fôr spiser hun (her tenker jeg at høyt proteininnhold ofte slår ut på lettstressa hunder, de bør som regel ligge på 14-16% protein hvis jeg husker rett…).

I tillegg lurer jeg på akkurat dette med å komme hjem til flokken. Når du sier lastebil, går jeg ut ifra at hun sitter løst i framsetet og ser ut av vindene? Kan det være noe trigger-stacking inne i bildet? Får hun lov til å se og speide ut av vinduer hjemme?

Det er jo supervanskelig å si noe som helst når man ikke har sett hunden, men ting som virker stressforebyggende er jo å finne det nivået av stimuli hun trenger iløpet av en dag/uke, bruke masse tid på hode- og nesearbeid, unngå alt for mye snusing i grøftekanten, og jobbe opp selvtillitt gjennom mestring (siden du også sier at hun lener seg veldig på den ene tispa). Andre stressforebyggende tiltak er jo å prøve å fjerne triggere - hva er det egentlig som trigger Vidgis til å bli stressa?

Forventninger er også vanskelig å dempe, men kanskje det å trene mer selvkontroll og passivitetsøvelser vil være nyttig?

Unngå å hjelp henne for mye - men la henne finne ut hva som utløser belønning (for eksempel tur, kos, godbit).

Klart, dere må begynne et sted så å kjøre rett på med passivitetstrening kan bli for mye når hunden er såpass høyt i stress. Da kan det kanskje være bedre å begynne å belønne for å være rolig.

Hun har vært sånn siden hun var liten, det eskalerte i påsken og hun fløy på hannhunden i reint stress. Så etter det har vi vært veldig bevisste på det og prøvd å få "bukt" med det, men hun har blitt værre den siste mnd'en tenker jeg, og jeg regner med at det er pga løpetiden som nærmer seg. Hun sitter i bur baki senga i lastebilen, så hun får ikke sitte å titte ut. Hjemme ligger hun på "post" i vinduskarmen ganske ofte, kanskje forby det? Hun får v&h med laks. Hva hun får iløpet av en dag varierer veldig, fra ingenting til 5 timers tur. Vi har nok litt skyld vi og, iogmed at vi tok henne med på lange skiturer, joggeturer etc fra hun var året gammel (de skal jo tåle mye aktivitet, men det har kanskje blitt for mye for akkurat henne) + vi trente endel agility, men det kuttet jeg ut med siden jeg så på henne at hun ble høy som f. Hva som trigger henne veit jeg egentlig ikke, det virker på en måte som om Trym gjør at hun blir sånn, for det er alltid han det går utover og det er alltid når han er inne i bildet. Han gjør så vidt jeg ser ikke noe rart eller galt. Han kan ligge i ro og hun kan løpe bort og hersje med han.

Vel, du har jo en rase som har et høyt aktivitetsnivå, på godt og vondt. Jeg synes at tisper på 20 mnd skal ha landet litt.

Hvor mye rotrening har hun hatt? Brudd i forventningsbaner? Hun bør ikke jazze seg opp over at dere reiser dere fra sofaen, men har det satt seg skikkelig betyr det jo litt ekstra jobb for dere.

Hvis hun er så gira som det høres ut som så ville jeg utelukkende ha brukt forventningsbrudd; overalt og hele tiden. Det tar noe hel**** med tid, men det er slitsomt med en så hyper hund også.

Vi prøver å ha rotrening hver dag (sitter og roer henne ned i sofaen eller på gulvet, få henne til å slappe av, litt massasje etc) men det hjelper jo bare der og da. Jeg skjønner ikke hva hun forventer, så hvordan gjøre forventningsbrudd? Det skjer jo absolutt ingenting 90% av gangene vi reiser oss opp/slipper henne ut etc.

Jeg regner med at det kommer til å ta tid, for adferden har vel satt seg nå. Men håper og krysser fingrene at det blir litt bedre bare hun blir ferdig med denne helsikkes løpetiden :P

  • Like 1
Skrevet

Vi har prøvd ut å gå litt kortere turer nå den siste uken for å se om det har noe effekt, for hun kaver jo veldig på tur og. Er det en sving skal hun alltid prøve å titte bak den for å se om det er noe der (90% av gangene er det jo heller ikke det!) Det virker som om hun forventer at det skal komme noen/skje noe hele tiden, og vi lever et ganske stille liv på landet liksom så det er jo ikke mye som skjer her :P

Skrevet

Vi prøver å ha rotrening hver dag (sitter og roer henne ned i sofaen eller på gulvet, få henne til å slappe av, litt massasje etc) men det hjelper jo bare der og da. Jeg skjønner ikke hva hun forventer, så hvordan gjøre forventningsbrudd? Det skjer jo absolutt ingenting 90% av gangene vi reiser oss opp/slipper henne ut etc.

Jeg regner med at det kommer til å ta tid, for adferden har vel satt seg nå. Men håper og krysser fingrene at det blir litt bedre bare hun blir ferdig med denne helsikkes løpetiden :P

Rotrening har ikke så mye for seg om det er forventningene om aktivitet som trigger henne, og slik jeg kjenner dem vil jeg tro at det ligger mest der. Hun klarer jo å slappe av på jobben, så å være rolig er nok ikke det største problemet. Slik adferd fester seg gjerne veldig tidlig, hvis hun er vant med å få løpe og herje når hun kommer hjem, vant med at sele betyr tur osv så er det lett at hun forventer fest hver gang disse momentene forekommer.

Det er veldig enkelt å bryte opp, når hun kommer hjem kan dere istedet for å slippe henne løs ha godbiter klare, ha henne i bånd og slipp ut litt godbiter foran henne, inne i gangen osv. Tving henne så til å gå og legge seg, om hun er helt rabiat får dere bruke bur i en periode. Hver gang hun jazzer seg opp (uansett hva det er) kan du tilby henne noe annet (godbit er en lifesaver, jeg ville ikke brukt ball eller pinne på den rasen :P, da fyker hun vel i taket).

På tur; foran hver sving tar du henne på yttersiden, DU er den første som sjekker ut hva som kommer, ikke hun. Og igjen; sleng noen godbiter motsatt vei, så er hun opptatt med noe annet mens dere runder - og du som fører båndet kan se hva som kommer.

Og når hun får beskjed om å ligge så skal hun ligge, om dere så må si ifra og føre henne tilbake 50 ganger før det sitter.

Hilsen en som er vant til terrortroll på høygir :icon_cry::D

Skrevet

Jeg har faktisk lomma full av godbiter idag, og hun har fått når jeg ser at hun er rolig og legger seg ned for å slappe av:) Vi har tenkt på å ha et bånd inne som vi kan binde henne i hvis hun blir veldig gira inne, men hun er egentlig enkel å roe inne, så det er ikke det største problemet. Lurt å få henne til å legge seg når hun kommer hjem! Hun tar ting ganske kjapt, så hun trenger ikke mange repetisjoner før hun skjønner hva hun skal :)

Ball og pinne er ganske uaktuelt ja *ler*

Vi "dreit" oss ut idag når dem kom hjem da. C hadde henne i bånd og fikk roa henne ute før vi slapp ut de to andre, men da skulle jo de to andre hilse på C og det bikket over for henne så hun ble sint på Trym (alltid Trym av en grunn :P ) så i morra tar jeg over båndet så de to andre kan hilse på han i fred og ro, også må hun roe seg på plassen sin :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg brøt en del forventninger om tur ved å legge til en kommando "skal du vær me?" når det skulle skje noe. Han spratt opp gang jeg reiste meg, menetter det tok ikke lange tiden før han skjønte at det ikke skjedde noe før jeg sa "skal du vær me?", og han blir nå liggende uten å lette på hodet engang med mindre jeg spør. Han var på samme måte som din, fult oppkaving selv om det som oftest ikke skulle skje noe..

Ja, han blir gira når jeg sier "skal du vær me?", men det får så være:p så jeg har vært super konsekvent på at han skal sitte mens jeg kler på meg, og girer han seg for mye opp, så står vi i gangen å veeeeenter og veeeenter til han er rolig;)

Før raaaaste han rundt alle gjørner også. Stopp og påplass kommando ble gitt, og hørte han ikke etter så bråsnudde jeg og gikk andre veien. I tillegg gikk vi slalom mellom bygga i byen på slutten av hver tur, da var han sliten samt at vi fikktrent hver dag:) funket kjempe bra!

Hverdagen med en stressbombe er slitsomt, og å trene ned en stressbombe er ennå mer slitsomt! Men det er sååå verd å prøve helt til man finner noe som funker:)

  • Like 1
Skrevet

Sett at hun har sleiket seg på potene i det siste, og sjekket dem nå. 3 av 4 er røde og på 2 så er det påbegynnende sår. Så det kan være en grunn til at hun er ekstra stresset nå.

Skrevet

Jeg ville definitivt gjort som du sier selv, ha på bånd å forhindre henne fra å gå helt bananas.

Ellers så ville jeg vært litt nazi på alt slikt, spretter hun opp for at du legger sammen pc'n, eller fordi noen reiser seg, så gå rett inn å be henne legge seg, gjerne litt strengt. Står hun å piper for å ut, så si nei å be henne legge seg. Ang sela så ta den på å gå å sett dere i sofaen viss hun stresser å sitt der til hun er rolig å prøv igjen. Slikt tar tid og noe av det kan jo ha sammenheng med alder/hormoner å dermed være enda vanskeligere, men det kommer seg og man har mye igjen for det arbeidet man legger ned til slutt, når ting endelig blir bedre.

  • Like 1
Skrevet

Og før hun får slippe ut av bilen så skal hun ha det stressnivået du ønsker. Med andre ord, ikke la henne hoppe ut av bilen før hun er helt rolig. Dette må etterhvert bli en vane for hunden, også i de andre situasjonene, å føle seg rolig før den får lov til ting.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt litt av dette med Ozu, men ikke så ekstremt som det virker det blir for din hund. Ozu stresser i bil og er ganske ivrig og oppkavet når jeg åpner bakluka og skal slippe ham ut. Så jeg har begynt med at han ikke får gå ut før han legger seg. Det har jeg gjort ved og rett og slette vente til han legger seg, og så strekke hånda mot burdøra for å åpne den. Hvis han da spretter opp, så trekker jeg til meg hånden igjen. Så nå er han mye flinkere med å legge seg ned og roe hodet litt i bur (men ikke alltid, vi er ikke helt i mål)

Samme med tur, han blir ivrig og hopper - noe jeg ikke bryr meg så mye om - men jeg vil ikke at han skal buse ut døra i voldsom fart. Det kan gå folk frem og tilbake på gårdsplassen til borettslaget og det kan trigge bjeffing og varsling hos ham, spesielt om han er stresset fra før. Så der har jeg gjort det samme. Begynt å åpne døra, men lukket den igjen om han viste tegn til å buse ut. Det tok overraskende kort tid før han forsto at han ikke får gå ut før jeg sier i fra.

Jeg har også fått tipset om å ta på klær og tursele, for så å gå og sette meg i stua igjen til hunden roer seg. Dvs, gir opp og går og legger seg. Må innrømme at jeg ikke har orket begynne på noe sånt, men det kan være det er noe for dere?

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Nå har jeg ikke lest alt men noe.

Angående mat og mye proteiner har ikke merket forskjell på noen av de jeg har hatt på dette forvetningsstresset. Har hatt to flatcuted retrievere og to strihårete vorsteh og en border collie en korthåret vorsteh + litt til. Ingen av dem har gitt utslag på stress og for mye proteiner i maten. Men alle har vært san som kunnen få forventnigsstress av alt vi skulle gjøre i forskjellige grader på forventningsstresset.

Ellers så kjøp deg ett lass med tolmodighet. FOr det som har gjeldt her har vært ro, d får ikke komme noen veg når du stresser san. Altså skal du ut og kaver deg opp så blir vi her forran døra til du er rolig i sitt, da får du komme ut. Tingene tar tid men ja det hjelper og må innføres i alle siutasjoner som hun stresser opp.

San som hun flyr påTrym, da ville jeg gjort så hun ikke fikk komme bort til Trym før hun var rolig. Og ja en hund jeg hadde satt og peip av gede for nå skulle vi i hundeklubben. Den kom ikke ut av bilen på ca et halvår men da ble den stille og kunne gjøre tingene den elsket å trene med meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...