Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar mot alle utenom flokken.


Wachita
 Share

Recommended Posts

Hvordan kan vi ta tak i dette?

Det kan være alt fra mat, til en pinne/stein han har funnet ute. Er det noen utenom flokken som nærmer seg, være seg mennesker eller dyr, så knurrer han og flekker tenner.

Jeg, min mann, alle kattene, og han som bor her fast er en del av flokken. Vi kan nærme oss det han har uten at han gjør noe. Og det blir så mye vanskeligere å trene bort når han ikke gjør slik med oss.

Han er jo bare 5mnd gammel, så greit at vi tar tak i dette så tidlig som mulig. Noen som har noen tips til hva vi kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan jo trene på det, selv om han tilsynelatende ikke gir noen avstandsøkende signaler til dere. Han blir ikke litt stivere i maska, kanskje logrer litt med halen, når dere nærmer dere?

Så tenker jeg: forsvarer han greiene sine selv om folk bare skal gå forbi, eller er det mennesker som henvender seg til han?

Sånn som jeg ville gjort det, hadde jeg gjort enda mere byttetrening, på alt han får tak i. Rett og slett for at han ikke skal få følelsen av at han må beskytte/forsvare det han har funnet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maten skal hunden få ha i fred, det er vel ikke normalt at noen kommer og tar fra middagsfatet ditt midt under måltidet heller? Det dere kan gjøre der er å sirkle litt rundt og tilby godbiter mens han spiser uten å gjøre noe som helst med maten. Det skal være bra at noen kommer bort til han.

Øv heller med leker til å begynne med, og finn de beste godbitene du har i hus som belønning når hunden slipper leken. I begynnelsen skal det være på hundens initiativ, ikke dra leken ut fra munnen. Etterhvert kan man øke vanskelighetsgraden, men har man en hund som er ressursvar må man bruke gode belønninger i lang tid. Det er veldig bra at dere setter fokus på det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maten skal hunden få ha i fred, det er vel ikke normalt at noen kommer og tar fra middagsfatet ditt midt under måltidet heller? Det dere kan gjøre der er å sirkle litt rundt og tilby godbiter mens han spiser uten å gjøre noe som helst med maten. Det skal være bra at noen kommer bort til han.

Øv heller med leker til å begynne med, og finn de beste godbitene du har i hus som belønning når hunden slipper leken. I begynnelsen skal det være på hundens initiativ, ikke dra leken ut fra munnen. Etterhvert kan man øke vanskelighetsgraden, men har man en hund som er ressursvar må man bruke gode belønninger i lang tid. Det er veldig bra at dere setter fokus på det nå.

Vi kommer nok ikke til å ta fra han maten, i frykt for å forsterke adferden. Jeg kan sitte vedsiden av han, katten kan sitte vedsiden av han uten problem, vi kan klappe og kose på han når han spiser. Men vi lar hunden være i fred, han har maten i gangen, kattene har maten i stuen, så de får ha den i fred.

Men det høres ut som en god idé, begynne med leker! Han bytter frivillig pinne mot godbit ute med oss hvertfall, så vi kan jo ta det videre!

Dere kan jo trene på det, selv om han tilsynelatende ikke gir noen avstandsøkende signaler til dere. Han blir ikke litt stivere i maska, kanskje logrer litt med halen, når dere nærmer dere?

Så tenker jeg: forsvarer han greiene sine selv om folk bare skal gå forbi, eller er det mennesker som henvender seg til han?

Sånn som jeg ville gjort det, hadde jeg gjort enda mere byttetrening, på alt han får tak i. Rett og slett for at han ikke skal få følelsen av at han må beskytte/forsvare det han har funnet. :)

Han forsvarer ikke når folk går forbi, men når de kommer bort direkte til han. De kan stå med rumpen hans uten at han gjør noe, men så fort de er nær det han skal forvsare så gir han beskjed.

Har ikke sett noe til avstandsøkende signaler heller egentlig. Nå er vi jo vanligvis ikke så mye med han når han spiser, da han spiser i et annet rom. Men kommer vi bort så kikker han på oss, så fortsetter han å spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er endel som har brent seg på å trene ressursforsvar før det faktisk har vært et problem, det paradoksale er at ved å konstant fjerne mat og godbiter fra en hund så kan man utvikle et større ressursforsvar enn hva som var tilfellet til å begynne med. At en hund passer på maten sin er nokså uproblematisk, og det er heller ikke et stort problem at en hund vil ha leken sin i fred. Problemet kommer hvis du har en hund som ikke har lært en slipp-kommando eller hører på eieren. Bare tilby valpen noe snop eller en annen digg leke (gjerne noe som er enda mer gøy enn det han har fra før) hver gang han slipper det han har i sitt "eie". Litt sosialisering med hunder som er godt voksne og som vet å si ifra hvor skapet skal stå er heller ikke så dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God slipp-kommando/apport er jo gull uansett, så det er det jo bare å trene masse på. Etterhvert kan dere kanskje få noen andre (på kurs/fellestrening?) til å trene på det med han og? Ville også lært inn en "la det være" e.l kommando, altså få han til å stoppe å gå bort til/ta noe dere ikke vil han skal ha. Kan brukes i situasjoner der det er flere mennesker/hunder rundt, så han ikke kommer i en situasjon der han har noe å forsvare.

Ellers er det jo å forhindre at han kommer i situasjoner der han må forsvare noe; ikke la noen gå bort til han om han har noe han kan tenkes å forsvare, og ikke la han ha noe om det er andre hunder (løs) rundt han. Om han ikke kan dele lekene/pinnen/whatever med de andre hundene, så får han ikke ha leke/pinne.

Dette forsvaret bunner jo gjerne i usikkerhet, så å jobbe med at han skal være tryggere rundt andre hunder og folk er også bra. Hvor gammel er han? Om han er i puberteten, kan det være dette er noe han vil vokse litt av seg etterhvert, men det er jo ikke sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God slipp-kommando/apport er jo gull uansett, så det er det jo bare å trene masse på. Etterhvert kan dere kanskje få noen andre (på kurs/fellestrening?) til å trene på det med han og? Ville også lært inn en "la det være" e.l kommando, altså få han til å stoppe å gå bort til/ta noe dere ikke vil han skal ha. Kan brukes i situasjoner der det er flere mennesker/hunder rundt, så han ikke kommer i en situasjon der han har noe å forsvare.

Ellers er det jo å forhindre at han kommer i situasjoner der han må forsvare noe; ikke la noen gå bort til han om han har noe han kan tenkes å forsvare, og ikke la han ha noe om det er andre hunder (løs) rundt han. Om han ikke kan dele lekene/pinnen/whatever med de andre hundene, så får han ikke ha leke/pinne.

Dette forsvaret bunner jo gjerne i usikkerhet, så å jobbe med at han skal være tryggere rundt andre hunder og folk er også bra. Hvor gammel er han? Om han er i puberteten, kan det være dette er noe han vil vokse litt av seg etterhvert, men det er jo ikke sikkert.

Slipp kommandoen jobber vi veldig med! (: Han slipper 8/10 ganger nå, så er jo på bedringens vei.

Han får somregel ingenting nå som vi vet han kan ta. Men om han leker med en annen hund, og da finner en pinne hvor de leker så trenger han å forsvare dette.

Han er jo bare 5 mnd, så han er jo ikke så veldig gammel enda, men vil ikke at dette skal forsterkes i puberten, slik at det går videre når han er voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye råd uten om det som er kommet her :) Var det slik som han gjorde mot Ida her hinn dagen? Var det da noe han så på som sitt? Så ikke annet enn rusk og blader der :P Lykke til med treningen! Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye råd uten om det som er kommet her :) Var det slik som han gjorde mot Ida her hinn dagen? Var det da noe han så på som sitt? Så ikke annet enn rusk og blader der :P Lykke til med treningen! Sent from my iPhone using Tapatalk

Jepp, slik! Jeg fikk ikke gjort så mye, for det var over med en gang og jeg sto med ryggen til "/

Er liksom ingen rød tråd mellom det heller, derfor det er så vanskelig ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, slik! Jeg fikk ikke gjort så mye, for det var over med en gang og jeg sto med ryggen til "/

Er liksom ingen rød tråd mellom det heller, derfor det er så vanskelig ;P

Gikk greit det. Tror Ida bare "ehh, åkeei.." Haha :P

Men ja, vanskelig. Veldig kjedelig, men hvis dere ikke får noe bedring, så er han jo ung og har mange gode trenere tilgjengelig i Bergen :)

Men det er nok viktig å unngå slike episoder. Jo flere ganger han får gjort det, jo verre blir det gjerne å få bort. Holde han unna hunder om han finner noe, følge med han osv. Vanskelig å holde han unna andre hunder når han forsvarer "gråstein" da, men ville i hvertfall fulgt han med haukeøyne når han var med andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

God slipp-kommando/apport er jo gull uansett, så det er det jo bare å trene masse på. Etterhvert kan dere kanskje få noen andre (på kurs/fellestrening?) til å trene på det med han og? Ville også lært inn en "la det være" e.l kommando, altså få han til å stoppe å gå bort til/ta noe dere ikke vil han skal ha. Kan brukes i situasjoner der det er flere mennesker/hunder rundt, så han ikke kommer i en situasjon der han har noe å forsvare.

Ellers er det jo å forhindre at han kommer i situasjoner der han må forsvare noe; ikke la noen gå bort til han om han har noe han kan tenkes å forsvare, og ikke la han ha noe om det er andre hunder (løs) rundt han. Om han ikke kan dele lekene/pinnen/whatever med de andre hundene, så får han ikke ha leke/pinne.

Dette forsvaret bunner jo gjerne i usikkerhet, så å jobbe med at han skal være tryggere rundt andre hunder og folk er også bra. Hvor gammel er han? Om han er i puberteten, kan det være dette er noe han vil vokse litt av seg etterhvert, men det er jo ikke sikkert.

Er du sikker på at ressursforsvar alltid bunner i usikkerhet? Jeg syns heller jeg ser at ressursforsvar er arvelig (og helt klart noen ganger tillært) uavhengig av usikkerhet ihft folk og hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at ressursforsvar alltid bunner i usikkerhet? Jeg syns heller jeg ser at ressursforsvar er arvelig (og helt klart noen ganger tillært) uavhengig av usikkerhet ihft folk og hunder?

Nei, derfor jeg skrev "gjerne". Hos min er usikkerhet en klar faktor, men ser at det ikke trenger være det. Wachita ser vel sikkert selv hvorvidt hunden vriker usikker eller ikke, men tenkte jeg kunne nevne det lell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...