Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få henne trygg på menn i hilse/tannvisning?


tuppetroll

Recommended Posts

Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble 2 år i oktober - har plutselig begynt med det...

Kan jo hende hun er i litt spøkelses alder da, vet om flere hunder som har blitt litt utrygge ved 1 1/2-2 års alder. Felix er også litt redd for menn noen ganger, er nok noe med holdningen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Tilbake til start med dere, men bare når det gjelder menn, er ikke så mye annet å gjøre. Kanskje du har noen menn i fam. som kan titte litt på tennene hennes i ny og ne?

Aner ikke hvordan du har gått frem før, men slik har jeg jobbet, advarsel dette er en godbit trening:

Hunden står i utgagnstilling, en person går i mot. Reagerer hunden, så snur personen seg å går vekk. Slik holder man på inntil man er nære å kan stryke hunden langs kinnet. Reagerer hunden, så trekker man seg litt tilbake igjen.

Man gir seg først når hunden har akseptert det dere har ønsket å oppnå, altså har dere bestemt dere for at hun skal akespeter mannen på en meter, så skal hun det før dere gir dere. Begyn fra et sted hun ikke viser interesse for personen.

Så lenge hun er rolig når mannen beveger seg mot, gir du godbit når hun tar kontakt eller holder kontakt en liten stund.

Lykke til!

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje spøkelsesalder, kanskje løpetid før/etter - noen begynner å reagere i lang tid før/etter hvis det er hormonsvingninger. Kanskje andre ting, innendørs/utendørs etc. De kan ha så mange "årsaker", hundene.

Du har fått gode råd allerede. Noe jeg også har sett med noen hunder jeg har trent, er når folk har kommet rett bort, ikke fokusert på hunden, men stått og pratet med meg. Når hunden har roet seg - slappet av, så kan de rolig prøve.

Men det jeg tenkte å si, var at du - hvis du ikke finner noen bestemt årsak men at dette er "plutselig" - kanskje skal vente med å trene på akkurat DENNE øvelsen, altså tannvisning, og heller trene på annen håndtering - utenfor en "ringsammenheng".

Hunder kan også assosiere bra. Noen ganger kan assosiasjonene bli sittende igjen mens egentlige årsak forlengst er borte.

Jeg kjenner en flott utstillingshund som "brått" begynte å trekke seg på tannvisning. Var nok i en litt rar alder, omtrent som din, med mye som skjedde i hodet hennes - og livet hennes. Da ble terskelen rett og slett lavere for å reagere en tid.

Men hun ble ikke skånet, hadde nok litt ambisiøse eiere. Det ble aldri bedre, det sære var at dommer kunne se på henne rett utenfor ringen, rett etterpå. Eller, hvis han prøvde å "få det til" etter at hun allerede var "ute" av konkurransen, så gikk det også bra... Og ALLE kunne se på tennene hennes ethvert annet sted enn akkurat i ringen. Hun hadde fått en eller annen pussig assosiasjon, men forbandt ringen så tydelig med det, dessverre. Jaja, hun rakk å bli BIS en gang da, og det var nå atskillig kvinnelige dommere også ;-)

Kanskje du også skulle trent tannvisning med så mange jenter som mulig, lenge? Bare en fri tanke - men bare for å befeste at "dette er positivt"? UTEN å prøve deg med den ene mannen etter den andre?

Ene hunden er reagerer forøvrig alltid med en smule mistenksomhet på folk som skal hilse på "rugaasmåten", hvis de nærmer seg forsiktig og ser bort. Den tror noe er galt! Folk som marsjerer bort og sier et uredd hei til meg og dyret, og virker selvsikre... de synes denne hunden er helt strålende. Så alle følger ikke boka, heller ikke hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

hehe gjør som meg å embla.

stå utfor en plass med masse folk å spør mannfolkene pent om de kan hilse på hunden å kanskje gi den en liten go`bit.

jeg gjorde dette å fikk resultater allerede etter bare 4-5 stykker (følte meg jo litt dum der jeg sto,men hva gjør man vell ikke for hunden?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder reagerer ofte på dommere fordi de har en veldig "bestemt" holdning. Vanlige folk kommer som regel bort med mer sånn "heisann, vil du kose?"-holdning, mens dommere kommer med en "kom igjen, nå skal jeg knipe på deg"-holdning. Det kan være lurt å øve mye på den slags holdning hvis man har tenkt å drive med utstilling. Altså at man kan vandre rett bort til hunden å løfte på leppa, klemme og styre på. Hvordan skal den ellers kunne takle det på utstilling, med et fremmed menneske, og masse annet styr rundt, hunder osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...