Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få henne trygg på menn i hilse/tannvisning?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Skrevet

Ble 2 år i oktober - har plutselig begynt med det...

Kan jo hende hun er i litt spøkelses alder da, vet om flere hunder som har blitt litt utrygge ved 1 1/2-2 års alder. Felix er også litt redd for menn noen ganger, er nok noe med holdningen..

Skrevet

Min hund er også sånn. Kjeemperedd menn, spesiellt de med grått hår. Det er en grunn for at jeg ikke har hatt ho på utstilling, at hun hadde blitt redd dommeren. Sånnt får man vel ganske mye trekk for også, at hunden er nervøs. :lol: Jaja, sånn er bare noen.

Skrevet
Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Tilbake til start med dere, men bare når det gjelder menn, er ikke så mye annet å gjøre. Kanskje du har noen menn i fam. som kan titte litt på tennene hennes i ny og ne?

Aner ikke hvordan du har gått frem før, men slik har jeg jobbet, advarsel dette er en godbit trening:

Hunden står i utgagnstilling, en person går i mot. Reagerer hunden, så snur personen seg å går vekk. Slik holder man på inntil man er nære å kan stryke hunden langs kinnet. Reagerer hunden, så trekker man seg litt tilbake igjen.

Man gir seg først når hunden har akseptert det dere har ønsket å oppnå, altså har dere bestemt dere for at hun skal akespeter mannen på en meter, så skal hun det før dere gir dere. Begyn fra et sted hun ikke viser interesse for personen.

Så lenge hun er rolig når mannen beveger seg mot, gir du godbit når hun tar kontakt eller holder kontakt en liten stund.

Lykke til!

Mvh

Margrete

Skrevet

Kanskje spøkelsesalder, kanskje løpetid før/etter - noen begynner å reagere i lang tid før/etter hvis det er hormonsvingninger. Kanskje andre ting, innendørs/utendørs etc. De kan ha så mange "årsaker", hundene.

Du har fått gode råd allerede. Noe jeg også har sett med noen hunder jeg har trent, er når folk har kommet rett bort, ikke fokusert på hunden, men stått og pratet med meg. Når hunden har roet seg - slappet av, så kan de rolig prøve.

Men det jeg tenkte å si, var at du - hvis du ikke finner noen bestemt årsak men at dette er "plutselig" - kanskje skal vente med å trene på akkurat DENNE øvelsen, altså tannvisning, og heller trene på annen håndtering - utenfor en "ringsammenheng".

Hunder kan også assosiere bra. Noen ganger kan assosiasjonene bli sittende igjen mens egentlige årsak forlengst er borte.

Jeg kjenner en flott utstillingshund som "brått" begynte å trekke seg på tannvisning. Var nok i en litt rar alder, omtrent som din, med mye som skjedde i hodet hennes - og livet hennes. Da ble terskelen rett og slett lavere for å reagere en tid.

Men hun ble ikke skånet, hadde nok litt ambisiøse eiere. Det ble aldri bedre, det sære var at dommer kunne se på henne rett utenfor ringen, rett etterpå. Eller, hvis han prøvde å "få det til" etter at hun allerede var "ute" av konkurransen, så gikk det også bra... Og ALLE kunne se på tennene hennes ethvert annet sted enn akkurat i ringen. Hun hadde fått en eller annen pussig assosiasjon, men forbandt ringen så tydelig med det, dessverre. Jaja, hun rakk å bli BIS en gang da, og det var nå atskillig kvinnelige dommere også ;-)

Kanskje du også skulle trent tannvisning med så mange jenter som mulig, lenge? Bare en fri tanke - men bare for å befeste at "dette er positivt"? UTEN å prøve deg med den ene mannen etter den andre?

Ene hunden er reagerer forøvrig alltid med en smule mistenksomhet på folk som skal hilse på "rugaasmåten", hvis de nærmer seg forsiktig og ser bort. Den tror noe er galt! Folk som marsjerer bort og sier et uredd hei til meg og dyret, og virker selvsikre... de synes denne hunden er helt strålende. Så alle følger ikke boka, heller ikke hunder.

  • 5 weeks later...
Skrevet

hehe gjør som meg å embla.

stå utfor en plass med masse folk å spør mannfolkene pent om de kan hilse på hunden å kanskje gi den en liten go`bit.

jeg gjorde dette å fikk resultater allerede etter bare 4-5 stykker (følte meg jo litt dum der jeg sto,men hva gjør man vell ikke for hunden?)

Skrevet

Hunder reagerer ofte på dommere fordi de har en veldig "bestemt" holdning. Vanlige folk kommer som regel bort med mer sånn "heisann, vil du kose?"-holdning, mens dommere kommer med en "kom igjen, nå skal jeg knipe på deg"-holdning. Det kan være lurt å øve mye på den slags holdning hvis man har tenkt å drive med utstilling. Altså at man kan vandre rett bort til hunden å løfte på leppa, klemme og styre på. Hvordan skal den ellers kunne takle det på utstilling, med et fremmed menneske, og masse annet styr rundt, hunder osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
    • Det er avtalebrudd. Jeg har aldri hørt om eller vært borti det, men hvis de har annonsert en "vare" til en pris så er de forpliktet til den prisen hvis de har inngått en avtale med kjøper uten at noe annet er nevnt.  Hvis de FØR avtale om kjøp sier at annonsen bare er veiledende og valpen koster så mye mer så er det noe annet.  Jeg ville uansett tenkt meg grundig om før jeg evt. kjøpte av en slik oppdretter.
    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...