Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få henne trygg på menn i hilse/tannvisning?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Skrevet

Ble 2 år i oktober - har plutselig begynt med det...

Kan jo hende hun er i litt spøkelses alder da, vet om flere hunder som har blitt litt utrygge ved 1 1/2-2 års alder. Felix er også litt redd for menn noen ganger, er nok noe med holdningen..

Skrevet

Min hund er også sånn. Kjeemperedd menn, spesiellt de med grått hår. Det er en grunn for at jeg ikke har hatt ho på utstilling, at hun hadde blitt redd dommeren. Sånnt får man vel ganske mye trekk for også, at hunden er nervøs. :lol: Jaja, sånn er bare noen.

Skrevet
Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Tilbake til start med dere, men bare når det gjelder menn, er ikke så mye annet å gjøre. Kanskje du har noen menn i fam. som kan titte litt på tennene hennes i ny og ne?

Aner ikke hvordan du har gått frem før, men slik har jeg jobbet, advarsel dette er en godbit trening:

Hunden står i utgagnstilling, en person går i mot. Reagerer hunden, så snur personen seg å går vekk. Slik holder man på inntil man er nære å kan stryke hunden langs kinnet. Reagerer hunden, så trekker man seg litt tilbake igjen.

Man gir seg først når hunden har akseptert det dere har ønsket å oppnå, altså har dere bestemt dere for at hun skal akespeter mannen på en meter, så skal hun det før dere gir dere. Begyn fra et sted hun ikke viser interesse for personen.

Så lenge hun er rolig når mannen beveger seg mot, gir du godbit når hun tar kontakt eller holder kontakt en liten stund.

Lykke til!

Mvh

Margrete

Skrevet

Kanskje spøkelsesalder, kanskje løpetid før/etter - noen begynner å reagere i lang tid før/etter hvis det er hormonsvingninger. Kanskje andre ting, innendørs/utendørs etc. De kan ha så mange "årsaker", hundene.

Du har fått gode råd allerede. Noe jeg også har sett med noen hunder jeg har trent, er når folk har kommet rett bort, ikke fokusert på hunden, men stått og pratet med meg. Når hunden har roet seg - slappet av, så kan de rolig prøve.

Men det jeg tenkte å si, var at du - hvis du ikke finner noen bestemt årsak men at dette er "plutselig" - kanskje skal vente med å trene på akkurat DENNE øvelsen, altså tannvisning, og heller trene på annen håndtering - utenfor en "ringsammenheng".

Hunder kan også assosiere bra. Noen ganger kan assosiasjonene bli sittende igjen mens egentlige årsak forlengst er borte.

Jeg kjenner en flott utstillingshund som "brått" begynte å trekke seg på tannvisning. Var nok i en litt rar alder, omtrent som din, med mye som skjedde i hodet hennes - og livet hennes. Da ble terskelen rett og slett lavere for å reagere en tid.

Men hun ble ikke skånet, hadde nok litt ambisiøse eiere. Det ble aldri bedre, det sære var at dommer kunne se på henne rett utenfor ringen, rett etterpå. Eller, hvis han prøvde å "få det til" etter at hun allerede var "ute" av konkurransen, så gikk det også bra... Og ALLE kunne se på tennene hennes ethvert annet sted enn akkurat i ringen. Hun hadde fått en eller annen pussig assosiasjon, men forbandt ringen så tydelig med det, dessverre. Jaja, hun rakk å bli BIS en gang da, og det var nå atskillig kvinnelige dommere også ;-)

Kanskje du også skulle trent tannvisning med så mange jenter som mulig, lenge? Bare en fri tanke - men bare for å befeste at "dette er positivt"? UTEN å prøve deg med den ene mannen etter den andre?

Ene hunden er reagerer forøvrig alltid med en smule mistenksomhet på folk som skal hilse på "rugaasmåten", hvis de nærmer seg forsiktig og ser bort. Den tror noe er galt! Folk som marsjerer bort og sier et uredd hei til meg og dyret, og virker selvsikre... de synes denne hunden er helt strålende. Så alle følger ikke boka, heller ikke hunder.

  • 5 weeks later...
Skrevet

hehe gjør som meg å embla.

stå utfor en plass med masse folk å spør mannfolkene pent om de kan hilse på hunden å kanskje gi den en liten go`bit.

jeg gjorde dette å fikk resultater allerede etter bare 4-5 stykker (følte meg jo litt dum der jeg sto,men hva gjør man vell ikke for hunden?)

Skrevet

Hunder reagerer ofte på dommere fordi de har en veldig "bestemt" holdning. Vanlige folk kommer som regel bort med mer sånn "heisann, vil du kose?"-holdning, mens dommere kommer med en "kom igjen, nå skal jeg knipe på deg"-holdning. Det kan være lurt å øve mye på den slags holdning hvis man har tenkt å drive med utstilling. Altså at man kan vandre rett bort til hunden å løfte på leppa, klemme og styre på. Hvordan skal den ellers kunne takle det på utstilling, med et fremmed menneske, og masse annet styr rundt, hunder osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...