Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Dette er jo store vinnere innenfor dachsmiljøet.

Drever er på ingen måte like ille som dachs, det ble brukt dachs for å lage rasen i gamle dager, men den har jo blitt krysset med veldig mye annet. Den ser jo på mange måter ut som kanskje en dachs bør? Den har korte ben, men langt på nær like ekstremt som vi ser hos mange av dagens hunder. Igjen så ber jeg prøve å unngå å ta deg så personlig nær av dette, det er helt umulig å ha en saklig diskusjon hvis du ikke klarer det.

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Primære arbeidsmåter sitter i hodet, ikke i bena, de skal nå en gang bare lystre hodet. Som sagt så finnes det mange maleri og tegninger av gammeldagse dachser, og på den tiden ble vel hundene utelukkende brukt til det de var avlet frem for. Å være dverg trenger ikke å være sykelig eller skadelig, men når det blir så ekstremt som på bildene over er det faktisk det. At folk bejubler dette som en normal og frisk hund er et stort spørsmålstegn for meg.

Når det er sagt så vet jeg godt at det finnes både friske, kjappe og velfungerende dachser som fungerer glimrende på jakt, og det er nå en gang ikke de jeg kritiserer her. De ser heller ikke ut som disse to dyrene over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Primære arbeidsmåter sitter i hodet, ikke i bena, de skal nå en gang bare lystre hodet. Som sagt så finnes det mange maleri og tegninger av gammeldagse dachser, og på den tiden ble vel hundene utelukkende brukt til det de var avlet frem for. Å være dverg trenger ikke å være sykelig eller skadelig, men når det blir så ekstremt som på bildene over er det faktisk det. At folk bejubler dette som en normal og frisk hund er et stort spørsmålstegn for meg.

Når det er sagt så vet jeg godt at det finnes både friske, kjappe og velfungerende dachser som fungerer glimrende på jakt, og det er nå en gang ikke de jeg kritiserer her. De ser heller ikke ut som disse to dyrene over.

Fint at du er klar over disse tingene, da :) Nei, jeg ser heller ingen grunn til å juble over den amerikanske typen. Hunden som ble BIS-plassert på nkk i fjor er feks til å grine av. (Danskeid, Eng. Oppdrettet) Ikke mye FCI standard der... Det er kanskje unødvendig å nevne at de som avler på disse, synes ryggrøntgen er noe tull :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser går igjen her er jo den evige " - MEN ALLE ER IKKE SÅNN".. Noe som altså tilsier at noen av individene innen disse rasene ER sånn, og når man kommer med det utsagnet over her så virker det som om man synes at det er greit at enkelte individer er syke fordi "flesteparten" ikke er det. ER det virkelig så greit som det ser ut til at noen i denne tråden synes? Jeg bare skjønner det ikke hvorfor det skulle være greit, bare fordi alle ikke er sånn.

Ja forandringer må skje, og så lenge man ikke får spesifikke krav i standarden, og i avl, så VIL det alltid kunne tolkes til sin egen hensikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som altså tilsier at noen av individene innen disse rasene ER sånn, og når man kommer med det utsagnet over her så virker det som om man synes at det er greit at enkelte individer er syke fordi "flesteparten" ikke er det. ER det virkelig så greit som det ser ut til at noen i denne tråden synes?

Plis plis plis, finn et eneste innlegg som sier noe i nærheten av dette.

Hva slags diskusjon blir dette når man tillegner motparten meninger de på ingen måte gir uttrykk for, tror du man får lyst til å diskutere videre? Det kveler bare konstruktiv debatt, en debatt som er altfor viktig til å bli kvalt.

Det er da ingen i denne tråden som synes det er greit at hunder er syke.

Jeg sier det igjen; ALLE er enige i at det er problemer, utfordringer og sykdom. INGEN synes dette er greit. ALLE kjemper for god velferd og friske hunder som lever innholdsrike, lange og aktive liv. Kan vi vær så snill bare forsøke å holde fokus på hva som kan gjøres, hvordan vi best kartlegger omfanget, og hvordan vi fortest og mest hensiktsmessig kommer i mål?

Herregud...

Ja forandringer må skje, og så lenge man ikke får spesifikke krav i standarden, og i avl, så VIL det alltid kunne tolkes til sin egen hensikt.

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plis plis plis, finn et eneste innlegg som sier noe i nærheten av dette.

Hva slags diskusjon blir dette når man tillegner motparten meninger de på ingen måte gir uttrykk for, tror du man får lyst til å diskutere videre? Det kveler bare kontruktiv debatt, en debatt som er altfor viktig til å bli kvalt.

Det er da ingen i denne tråden som synes det er greit at hunder er syke.

Jeg sier det igjen; ALLE er enige i at det er problemer, utfordringer og sykdom. INGEN synes dette er greit. ALLE kjemper for god velferd og friske hunder som lever innholdsrike, lange og aktive liv. Kan vi vær så snill bare forsøke å holde fokus på hva som kan gjøres, hvordan vi best kartlegger omfanget, og hvordan vi fortest og mest hensiktsmessig kommer i mål?

Herregud...

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

Det må da være lov å fortsatt diskutere selv om alle er enige i at den ekstreme avlen ikke er sunn? Man har forskjellige nyanser på saken som gjør at man ikke er enig 100%. Og det er jo flere som hele tiden trekker frem det at - men det er jo mange som ikke er syke. Og ja det er jo helt klart det, og det vet jo alle, men for meg så virker det som om mange går i forsvar, istedet for å innrømme at jo, mange ER syke. Noe MÅ gjøres, så kommer de med den setningen, som om det skulle rettferdigjøre all urettferden innen enkelte raser. Det er det jeg reagerer på. Alle er jo enige i at dette er dumt, jeg bare skjønner ikke at noen prøver å rettferdiggjøre denne galskapen på noen som helst måte.. Men det er jo meg da.. Og kanskje noen andre...

Og finne løsninger på dette er jo også nevnt. Skal vi stoppe å diskutere da eller? Og lene oss tilbake for å se på "forandringene" som blir gjort?

Spesifikke krav kan være at hundene gjennomfører konkrete helsetester. Slik som å ta en utholdenhetestest på hunder med smale skaller, sette inn krav om å ha minst 2 cm neserygg osv. Dette tar jo tid, men det trenger ikke å ta så lang tid for å SETTE igang slike forandringer. Jeg synes ting går for treigt rett og slett. Og det er nokj en stor del av problemet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

Rasestandarder per i dag er åpen for alt for mye tolkning. Rasestandarden for en labrador sier at hundene skal være 25-35 kg. Kommer man med en hannhund på 35 kg til en internasjonal utstilling kan du se langt etter en høy premiering, de kjempene som vinner bikker i de fleste tilfeller 45 kg, altså hele 10 kg tyngre enn hva standarden sier.

Der står det også at labradoren skal være en solid og kraftfull hund, dette tolkes i en ekstrem retning og hundene som vinner er ofte for kraftige til å kunne fungere på jakt. En labrador skal på ingen måte være pinglete og av tynn benbygning slik som man ser i enkelte jaktutgaver (like ekstremt avlet), de skal være solide arbeidshunder. Så mange muligheter for subjektivt skjønn gjør at retningen dreies i ekstreme retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være lov å fortsatt diskutere selv om alle er enige i at den ekstreme avlen ikke er sunn? Man har forskjellige nyanser på saken som gjør at man ikke er enig 100%. Og det er jo flere som hele tiden trekker frem det at - men det er jo mange som ikke er syke. Og ja det er jo helt klart det, og det vet jo alle, men for meg så virker det som om mange går i forsvar, istedet for å innrømme at jo, mange ER syke. Noe MÅ gjøres, så kommer de med den setningen, som om det skulle rettferdigjøre all urettferden innen enkelte raser. Det er det jeg reagerer på. Alle er jo enige i at dette er dumt, jeg bare skjønner ikke at noen prøver å rettferdiggjøre denne galskapen på noen som helst måte.. Men det er jo meg da.. Og kanskje noen andre...

Setningen kommer fordi det er viktig å kartlegge hvor mye og i hvilken grad hundene er plaget. Det er jo helt essensielt for å komme noen vei. Det ble sagt i tråden at man trenger ikke kartlegge, fordi man ser jo på bikkjene at de er sjuke, noe som ikke medfører riktighet og det er viktig å få fram. Derfor viser man fram hundene som er velfungerende og friske, ikke for å legitimere ekstremavl, men for å nyansere og skape et riktig bilde.

Det er du som tolker det som rettferdiggjøring, jeg ser på det som et innspill for å se på helheten slik at vi får en realistisk framstilling av problemet. Det er veldig nyttig informasjon. Hva er det som skaper de friske hundene? Hvordan får vi flere av de? Hvor mange er friske kontra syke? Hvordan og hvor syke er de syke? Dette er jo kjempeviktige spørsmål. Å finne svar på de vil hjelpe oss veldig på veien, synes du ikke?

Skal vi stoppe å diskutere da eller? Og lene oss tilbake for å se på "forandringene" som blir gjort?

Pippin, du vet veldig godt at det ikke er det jeg mener. Tvert i mot og det kommer klart fram av innlegget mitt. Vær så snill.

Spesifikke krav kan være at hundene gjennomfører konkrete helsetester. Slik som å ta en utholdenhetestest på hunder med smale skaller, sette inn krav om å ha minst 2 cm neserygg osv. Dette tar jo tid, men det trenger ikke å ta så lang tid for å SETTE igang slike forandringer. Jeg synes ting går for treigt rett og slett. Og det er nokj en stor del av problemet...

Vel, ting tar tid. Det kommer du ikke unna. Det finnes ikke enkle løsninger på komplekse problemer. Forbanna synd, men alikevel veldig sant. 2 cm neserygg er veldig arbitrært og lite helhetlig. Det aller viktigste - i min mening - er å sikre god informasjon til alle partene som bidrar til problemet, da vil vi se endringer. Og det ser vi resultatene av i dagens debatt kontra debatten som vi hadde for kun få år siden. Det er en positiv utvikling. Mye har skjedd, mer kommer til å skje. Holdningene er mye, mye bedre. La oss heller ikke glemme det. Jeg synes (selvsagt) også at ting går for tregt, men jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor kort tid som er realistisk å forvente. Kan du?

(Og nei, vi er ikke i mål, bare sånn at jeg har sagt det enda en gang.)

Rasestandarder per i dag er åpen for alt for mye tolkning. Rasestandarden for en labrador sier at hundene skal være 25-35 kg. Kommer man med en hannhund på 35 kg til en internasjonal utstilling kan du se langt etter en høy premiering, de kjempene som vinner bikker i de fleste tilfeller 45 kg, altså hele 10 kg tyngre enn hva standarden sier.

Så det er like mye et dommerproblem som et rasestandard problem. Om standard sier max 35 kilo og det premieres noe helt annet så må man se på andre ting enn bare standarden.

Tolkning vil vi alltid ha med mindre vi skal skrive standard ned til millmeter og vinkelgrader, og med mangfold får man også med mye positivt i hundeavl som vi bør ivareta. Så ja, det er et sammensatt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setningen kommer fordi det er viktig å kartlegge hvor mye og i hvilken grad hundene er plaget. Det er jo helt essensielt for å komme noen vei. Det ble sagt i tråden at man trenger ikke kartlegge, fordi man ser jo på bikkjene at de er sjuke, noe som ikke medfører riktighet og det er viktig å få fram. Derfor viser man fram hundene som er velfungerende og friske, ikke for å legitimere ekstremavl, men for å nyansere og skape et riktig bilde.

Det er du som tolker det som rettferdiggjøring, jeg ser på det som et innspill for å se på helheten slik at vi får en realistisk framstilling av problemet. Det er veldig nyttig informasjon. Hva er det som skaper de friske hundene? Hvordan får vi flere av de? Hvor mange er friske kontra syke? Hvordan og hvor syke er de syke? Dette er jo kjempeviktige spørsmål. Å finne svar på de vil hjelpe oss veldig på veien, synes du ikke?

Pippin, du vet veldig godt at det ikke er det jeg mener. Tvert i mot og det kommer klart fram av innlegget mitt. Vær så snill.

Vel, ting tar tid. Det kommer du ikke unna. Det finnes ikke enkle løsninger på komplekse problemer. Forbanna synd, men alikevel veldig sant. 2 cm neserygg er veldig arbitrært og lite helhetlig. Det aller viktigste - i min mening - er å sikre god informasjon til alle partene som bidrar til problemet, da vil vi se endringer. Og det ser vi resultatene av i dagens debatt kontra debatten som vi hadde for kun få år siden. Det er en positiv utvikling. Mye har skjedd, mer kommer til å skje. Holdningene er mye, mye bedre. La oss heller ikke glemme det. Jeg synes (selvsagt) også at ting går for tregt, men jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor kort tid som er realistisk å forvente. Kan du?

(Og nei, vi er ikke i mål, bare sånn at jeg har sagt det enda en gang.)

Ja ok, "vi" sier ikke at vi kan se på hundene at de er syke, men vi kan se på KONSTRUKSJONEN av disse rasene og SE at dette aldeles ikke er sunt, og at denne kroppsbygningen skaper mange problemer hos en hund/rase som kunne vært så mye friskere om utseende ikke hadde vært som det er idag. Det er det som er problemet. Jeg regner jo med at oppegående hundefolk, som er mer opptatt av hund en mannen i gata, SER at dette slettes ikke er en sunn konstruksjon av kroppens anatomi. Vi er vel alle enbige der? Eller er vi ikke det?

Selvfølgelig er det i varierende grad hvor syke hunder er innad i disse rasene, og såklart finnes det friske OG syke individer, men som helhet er ikke dette sunne raser PÅ GRUNN AV kroppsbygningen.

Og ja mye må skje, og det er jo ofte dommere som har stor skyld i dette da det er DE som har den endelige påvirkningen på hva som skal avles på, når de premierer hunder som ER ekstreme. Burde det være slik at om en dommer da, for å ta labradoren som eksempel, premierer en hannhund på 45 kg - hvilke konsekvenser burde dette ha for dommeren? Dommeren burde jo blitt slått ned på for å premiere en hund som er så langt unna standarden? Sånn i teorien? Men det er jo ingen som protesterer når slike ting skjer. Det som skjer er jo at oppdrettere da avler for å strebe etter å få bikkja og linjene sine premiert av disse dommerne, istedet for å holde seg til standarden, og da bruker de setninger i standarden, og tolker de i den retningen slik at det skal stemme overens med hva de driver med. Igjen dette gjelder ikke alle, la meg understreke det.

Men igjen det bunner ned i egoisme. Man gjør dette for seg selv, og det gagner ikke alltid hundene å drive på sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er like mye et dommerproblem som et rasestandard problem. Om standard sier max 35 kilo og det premieres noe helt annet så må man se på andre ting enn bare standarden.

Tolkning vil vi alltid ha med mindre vi skal skrive standard ned til millmeter og vinkelgrader, og med mangfold får man også med mye positivt i hundeavl som vi bør ivareta. Så ja, det er et sammensatt problem.

Vel, så lenge en eksteriørbedømmelse består av så mye subjektivt skjønn så blir det som det blir. Standarder er som regel gode, men man ser jo titt og ofte at alvorlige feil ikke blir kartlagt eller vektlagt nok. Det som vektlegges mest i BHK/BTK er typebedømmelsen og det totale inntrykket, og type kan man ikke definere i klare ordlag, så da går det som det går.

Personlig skulle jeg sett at hele bedømmelsessystemet ble endret, i dag er det for mye show og underholdning i det, jeg tror det hadde vært fordelaktig å fjerne endel elementer som er med på å fremme ekstreme tendenser.

Men nå har FCI vært så "smarte", de satser på ungdomsprogram for å rekruttere folk til utstillingssporten med juniorhandling i spissen, dette er dessverre et så stort verdenssomspennende program og det genererer enorme penger med alt fra distributører som profitterer på å ha stands der og kennelklubber/hundeklubber som tjener store penger. Og det er til syvende og sist det alt handler om, som ellers i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@pippin

Det er ikke lov - under noen omstendigheter - å klandre dommeren for hans eller hennes subjektive skjønn. Det gjelder overalt. Det står faktisk nedfelt i utstillingsreglene. Så hvis vi gjør det risikerer du å få aktivitetsforbud, og det gjelder alle sporter hvor NKK er arrangør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@pippin

Det er ikke lov - under noen omstendigheter - å klandre dommeren for hans eller hennes subjektive skjønn. Det gjelder overalt. Det står faktisk nedfelt i utstillingsreglene. Så hvis vi gjør det risikerer du å få aktivitetsforbud, og det gjelder alle sporter hvor NKK er arrangør.

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Det varierer vel fra dommer til dommer? Uansett så er dette et vanskelig tema, jeg tror ikke at man får se en endring, eventuelt kommer det til å bli dannet et konkurrerende forbund (som er hakket mer produktive enn NKKs motpart i dag, de får ikke gjort så mye) som legger opp sine egne systemer.

Et godt alternativ kunne vært å ha to dommere som jobbet sammen, men som måtte enes om resultatet. I tillegg holder det å fastslå beskrivelsen, litt som på mentaltester - der kan nemlig ingen vinne. Er hunden i all vesentlighet nok rasetypisk til å gå i avl holder det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Det er ikke forbudt å spørre pent om en mer utdypende forklaring ;) Det er forbudt å sutre, klage og lage drama... Som hundefolk forøvrig er eksperter på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

Men TENK så fantastisk da, at vi her har raser med SYNLIGE problemer som vi raskt, enkelt og billig kan konkludere med "ikke avlbar" og "avlbar"... Uten en eneste scanning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men TENK så fantastisk da, at vi her har raser med SYNLIGE problemer som vi raskt, enkelt og billig kan konkludere med "ikke avlbar" og "avlbar"... Uten en eneste scanning :)

Den der skjønte jeg ikke... Det hjelper ikke cavalieren om man kan se på en annen rase om den er syk eller ikke? Og kan man nå alltids det? Det er disse nyansene igjen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der skjønte jeg ikke... Det hjelper ikke cavalieren om man kan se på en annen rase om den er syk eller ikke? Og kan man nå alltids det? Det er disse nyansene igjen da.

Men det er jo *det* som er cluet. Denne tråden handler ikke om cavalier king charles spanielen. Den handler om hunderaser som har så åpenbare fysiske skavanker at hvem som helst (sett bort fra enkelte….) klarer å se det.

Den handler om hunderaser hvor fysiske skavanker har skapt så store problemer at hundene har nedsatt funksjonsevne.

Den handler om hunderaser hvor disse skavankene er svært visuelle, og derfor enkle å skape seg et bilde av.

Den handler om hunderaser hvor det derfor er ENKELT å hjelpe hunderasene, hvor det ikke kreves en MR(I)-maskin eller 12 måneders anatomisk utdannelse eller 6 års veterinærskole for å kartlegge problemene.

For firehundre og første gang, vi må faktisk begynne et sted. At cavalieren har enorme problemer med hode og hjerte er ikke noe mindre verdt, og det er også noe som må gjøres noe med. Men det er en egen tråd for det, flere, faktisk - i tillegg til pedigree dogs exposed-tråden. Engelsk bulldog blir ikke bedre av at noen mener andre hunder også sliter. Det blir som at frittgående innendørs-høns egentlig ikke har det så bra, for det finnes jo de som får gå ute i skogen. Og egentlig skal man jo ikke se på norske barn som har det vondt, for det finnes jo barn i nord-korea som direkte tortureres….. Det må liksom gå an å kunne diskutere noe uten at man skal ta med all verdens elendighet, dontcha think? :) Hvis vi skal gjøre verden til et bedre sted må vi nesten klare å differensiere og ikke ta ALT på en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

Det er sjarmerende å bivåne hvor glad du er i den rasen, Raksha. Jeg håper du kommer i mål der en gang og får oppleve flere friske hunder i ditt hus, det synes jeg du fortjener.

Det er dessverre bare ikke å scanne disse hundene, mye av problemt ligger jo at hundene har fått endret hode- og skalleform opp igjennom årene, og da må jo litt av målet være å avle seg tilbake til en mer fornuftig konstruksjon.

long_skulls_of_yesteryear.jpg

Med den rasen ville jeg nesten kjøpt en unghund eller en litt eldre hund som var helstetestet og godkjent, og deretter begynt litt i bakvendtland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo *det* som er cluet. Denne tråden handler ikke om cavalier king charles spanielen. Den handler om hunderaser som har så åpenbare fysiske skavanker at hvem som helst (sett bort fra enkelte….) klarer å se det.

Den handler om hunderaser hvor fysiske skavanker har skapt så store problemer at hundene har nedsatt funksjonsevne.

Den handler om hunderaser hvor disse skavankene er svært visuelle, og derfor enkle å skape seg et bilde av.

Den handler om hunderaser hvor det derfor er ENKELT å hjelpe hunderasene, hvor det ikke kreves en MR(I)-maskin eller 12 måneders anatomisk utdannelse eller 6 års veterinærskole for å kartlegge problemene.

For firehundre og første gang, vi må faktisk begynne et sted. At cavalieren har enorme problemer med hode og hjerte er ikke noe mindre verdt, og det er også noe som må gjøres noe med. Men det er en egen tråd for det, flere, faktisk - i tillegg til pedigree dogs exposed-tråden. Engelsk bulldog blir ikke bedre av at noen mener andre hunder også sliter. Det blir som at frittgående innendørs-høns egentlig ikke har det så bra, for det finnes jo de som får gå ute i skogen. Og egentlig skal man jo ikke se på norske barn som har det vondt, for det finnes jo barn i nord-korea som direkte tortureres….. Det må liksom gå an å kunne diskutere noe uten at man skal ta med all verdens elendighet, dontcha think? :) Hvis vi skal gjøre verden til et bedre sted må vi nesten klare å differensiere og ikke ta ALT på en gang...

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Det er sjarmerende å bivåne hvor glad du er i den rasen, Raksha. Jeg håper du kommer i mål der en gang og får oppleve flere friske hunder i ditt hus, det synes jeg du fortjener.

Det er dessverre bare ikke å scanne disse hundene, mye av problemt ligger jo at hundene har fått endret hode- og skalleform opp igjennom årene, og da må jo litt av målet være å avle seg tilbake til en mer fornuftig konstruksjon.

long_skulls_of_yesteryear.jpg

Med den rasen ville jeg nesten kjøpt en unghund eller en litt eldre hund som var helstetestet og godkjent, og deretter begynt litt i bakvendtland.

Takk, og ja, unghund/ung voksen er nok den tryggeste plassen å starte og så avle derifra. Men jeg vet ikke om jeg orker tanken på syringomyelia på flere hunder eller selge valper og oppleve at andre får det på hunder som kommer fra meg. Så jeg leter stadig etter gode alternativer til rasen.

Men skalleformen på cavalieren skiller seg ikke ut fra andre bracwhatsitsname, men cavalieren har er overrepresentert med syringomyelia, fordi dette ikke bare er avhengig av skalleformen, men også har et arvelig aspekt. Mener amerikanske forskere på cavalierer nevnte at ca 70% av alle cavalierer har syringomyelia i en eller annen grad. Heldigvis (?!) så er det veldig mange cavalierer som lever utmerket med syringomyelia, det viser seg at graden (deles inn i grader her og) av syringomyelia og graden av berørthet ikke alltid samsvarer. Noe som gjør det både verre og lettere å håndtere. Spørs hvordan man ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Jeg trodde faktisk jeg var i denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/75235-bestilt-lidelse-hjertesukk-fra-en-veterincr/page-21#entry1772978 - så den må jeg ta på mine skuldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Takk, og ja, unghund/ung voksen er nok den tryggeste plassen å starte og så avle derifra. Men jeg vet ikke om jeg orker tanken på syringomyelia på flere hunder eller selge valper og oppleve at andre får det på hunder som kommer fra meg. Så jeg leter stadig etter gode alternativer til rasen.

Men skalleformen på cavalieren skiller seg ikke ut fra andre bracwhatsitsname, men cavalieren har er overrepresentert med syringomyelia, fordi dette ikke bare er avhengig av skalleformen, men også har et arvelig aspekt. Mener amerikanske forskere på cavalierer nevnte at ca 70% av alle cavalierer har syringomyelia i en eller annen grad. Heldigvis (?!) så er det veldig mange cavalierer som lever utmerket med syringomyelia, det viser seg at graden (deles inn i grader her og) av syringomyelia og graden av berørthet ikke alltid samsvarer. Noe som gjør det både verre og lettere å håndtere. Spørs hvordan man ser det.

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Uansett vil kartlegging av hvilke cavalierer som har det, og avl på de cavalierene som ikke har det nødvendigvis føre med seg at man avler på de som har stor nok skalle. Men forskere mener det er gener for det, ikke kun skalleformen, hvilket gir mer arvbarhet enn bare formen på skallen. Er det så mye som 70% som har det, så vil jo det snevre inn genpolen noe enormt å utelukke alle 70%ene (i en rase med en allerede fryktelig liten genpol). Så vet det ble forsket på om man kan avle på svak grad mot fri, og fremdeles få frie valper. Det viste seg, så vidt jeg husker, at det som vanlig ikke er så enkelt siden det er sjelden hele kull scannes. Så enkleste ville nok vært å avlet ut mot en annen rase for å få en mer funksjonell skalle og "vanne" ut genene.

Hadde det "bare" vært skalleformen så ville det vært enkelt nok å røntge hodet på hundene og se om de har de faktorene som kreves, det har det vist seg at det ikke er.

@Kanger greit å vite hvilken tråd man er i før man ranter om hva folk får lov til å diskutere og ikke, ja. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...