Gå til innhold
Hundesonen.no

piiiip piiiiip piiiiiiiiiiiip!


Enits
 Share

Recommended Posts

Vet dere, jeg blir gal!

Har dere noen gode tips for hva jeg kan gjøre for å redusere/fjerne den evinnelige pipingen?

Hun piper for ALT! Enten piper hun fordi hun er glad, eller fordi hun kjeder seg, eller fordi hun er trøtt, eller fordi hun er alene, eller fordi vi kjører bil, eller fordi hun vil ha mat, eller fordi hun vil ha maten jeg spiser eller eller eller!

Hittil ignorerer vi og bruker hysjlyden for å få henne til å stoppe, men det funker jo ikke :P

Nå er hun riktignok bare 12 uker, men, jeg klarer virkelig ikke en hund som skal pipe så jeg ønsker å gjøre noe med det før det blir sånn i voksen alder!

Har du hatt pipehund og klart å få det vekk? Hva gjorde du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun ellers da og hva gjør dere (ikke bare ifht pipingen, men generell ro, herjing/lek?, mye som skjer hele tiden?)

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det Finsk Lapphund da? De har mye på hjertet :P Særlig når de er glade og opphissa. Iallefall de jeg har møtt :P

Jeg har ikke vært borti en eneste lapphund som piper sånn som dette. At de kan boffe og litt sånn er jeg med på. Men konstant piping og syting nei :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre, vi har to pipe vorstehhunder, den ene 8år og vi har aldri fått det bort. Det er ikke hele tiden, men nå og da er den en konstant fløyte i nesen dems :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ikke oppmuntrende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min peip for ALT før jeg ble også gaaaaal! Jeg måtte bare ha is i magen og ignorere totalt og gi oppmerksomhet når han var tyst. Det tok en stund før det roa seg, men nå piper han svært sjeldent. :)

Det var oppmuntrende å høre :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke oppmuntrende :P 

Vet :P Men tror ikke de var slik som valp. Husker ikke at de peip da. Som pappa sier etter noen år "jeg må bare ikke tenke på det for da klikker det for meg". Haha :P

Men lykke til! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Har flere ganger vært borti hunder som virker tilsynelatende uvitende om at de lager lyd. Om det er tilfelle så tror jeg jeg ville sagt ifra, ikke på en sur måte, men bare laget en lyd eller noe for å avbryte. Gjør dere det mange nok ganger så kan det hende hun blir mer bevist på det og får kontroll. Viss ikke ville jeg bare ha oversett om hunden slår seg raskt til ro å satse på at det roer seg selv når hunden blir litt eldre. Og forutenom det vært flink til å trene ro (men det virker det jo som dere gjør :) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sikkert har merket litt til, er Meesha en pipehund. Han er blitt mye bedre! Da han var yngre havnet han på soverommet i time-out om han peip uten grunn (tok lang tid før jeg fant ut at han kunne pipe uten grunn da, jeg tenkte jo tisse, bæsje, sulten, tørst, ensom, trist, redd, vondt osv osv osv :P). Time-out hjalp veldig, for han liker best å være med menneskene. Nå får han slike pipe-tak iblant, for eksempel er det noen ganger det VERSTE i verden at sambo går ut av rommet selv om jeg sitter her, så han står ved døra og piiiiiiiiiiiiiiper så inderlig at det er som å ha en kniv i ørene. Da kjefter jeg og holder han ikke stilt da, så ber jeg han strengt om å legge seg, nå er han blitt så stor at han tåler at jeg blir sur for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også en piper. Han pep MASSE de første månedene i sitt liv og jeg var mildt sagt bekymret, for en jakthund som piper går faktisk ikke! Men han har blitt vannvittig mye bedre! Nå piper han nesten ingenting, bare når han blir gira/frustrert. Jeg har vært veldig bevisst på at han ikke skulle få noe oppmerksomhet for pipingen, men ikke noe utover det, så jeg tror rett og slett han har vokst mye av seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hvordan ligger det ann med piping hos deg nå? Min har starta igjen etter han kom i kjønnsmodninga... Blir gaaal! :frantics::thumbsdown:

Hun er bedre, men fortsatt myyyye lyd! :P hehehe

Føler med deg, den pipingen er helt forfeeeerdelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tia er en piper på 8 år. Min erfaring er at det ofte er ubevisst fra hunden sin side, og derfor en atferd som er vanskelig å "korrigere". Hos min hund så vil det å si "hysj!" bare øke frustrasjonen hennes og dermed forsterke det.

Det som har fungert hos oss er å senke forventningene i situasjoner hvor hun vanligvis girer seg opp fordi hun venter på at noe spesielt skal skje. Tidligere pep hun mye når jeg spiste middag, fordi hun visste at jeg en eller annen gang i løpet av middagen kom til å miste noe ned til henne. Da fikk hun skyhøye forventninger til dette, og kunne ligge og pipe lavt og jevnt i en halvtime i strekk. Jeg løste det ved å aldri gi henne når jeg selv spiste (også når hun ikke pep), og hun måtte ligge i ro i sengen sin inntil jeg var ferdig med å spise. Meningen var at min middagsspising skulle gi henne et lavt stressnivå fordi hun ikke hadde noe forventning til situasjonen.

Det samme gjelder t-baneturer og bussturer. Hun kunne ligge og pipe tur etter tur fordi det var "kjedelig", og av og til ble hun til og med belønnet for det ved at andre passasjerer hilste på henne. Etter 10-20 bussturer med fullstendig ignorering og nulltoleranse for hilsing så sluttet hun også med det. Men gud så slitsomt!

Det samme gjelder fellesdekk, bilturer "spesielt på humpete veier som hun forbinder seg skogsvei = snart tur), mating osv.

Men nå som hun har blitt eldre har vi blitt sløvere på det med tigging, og det får vi igjen for nå :icon_redface: Får hun ikke mat ved bordet så klager hun med pipekonsert, og da plasserer jeg henne ofte i et annet rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka kan være lage rar pese lyd fra munnen sin dersom hun feks gjør noe gøy, venter på noe, mener noe +++

Jeg VET at det ikke er noe pga sykdom eller smerter, så jeg har opp igjennom årene bare sagt "hømhøm", i begynnelsen holdt jeg hånden litt foran munnen hennes så hun skjønte hva jeg mente.

Når hun gjør det nå så sier jeg enten "hømhøm" eller lager nesten samme lyden og da skjønner hun at hun har hengt seg litt opp, for hun henger seg veldig opp når hun lager denne lyden, det er lettere å få hun tilbake på "stasjonen" når jeg har fått hun til å slutte med den pese/prate lyden hennes.

Hun er også VELDIG pratsom, det får hun lov til, siden det ikke er en så irriterende lyd og hun låser seg ikke med pratingen som hun gjør med den pese lyden.

Hadde hunden min gått og piiipet hele tiden så hadde jeg nok prøvd å få den bevist på hva den gjør, er ikke sikkert hun hører det selv eller rett og slett ikke vet at det er en jæ** irriterende lyd for oss mennesker, går ihvertfall ann å prøve å få den til å stoppe med pipingen, for jeg er enig med deg, det er utrolig irriterende og jeg hadde IKKE klart å leve med det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lumi piper ikke bare av forventning. Hun piper for ALT :P Mye er uten at hun vet at hun gjør det selv, mens noe gjør hun med vilje. Stort sett funker det å hysje eller be henne kutte ut, men ikke alltid eller i alle situasjoner.

Sånn som bilkjøring, der funker det ikke å si noe, hun må bare få "pipe seg ferdig" først.

Piping i situasjoner der hun forventer noe kan også i stor grad korrigeres eller kontrolleres ved å be henne om å ha et lavere forventingsnivå ved å si nei eller hysj, og da prøver hun så godt hun kan å kontrollere seg selv litt bedre.

Piping fordi hun er trøtt er ofte ubevisst fra hennes side, da må vi be henne legge seg og ti stille så sovner hun etterhvert.

Men, stort sett alle settinger, do's/dont's, alt vi liksom skal gjennom iløpet av en dag har en form for pipekombo :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

Bare min som er sånn :P har undersøkt det. Ene kullsøsteren har litt lyd i form av piping men ikke på langt nær så mye.

Vi begynner å lure på om det er hennes måte å kommunisere på eller noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

Jepp håper virkelig det :) hehe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...