Gå til innhold
Hundesonen.no

piiiip piiiiip piiiiiiiiiiiip!


Recommended Posts

Skrevet

Vet dere, jeg blir gal!

Har dere noen gode tips for hva jeg kan gjøre for å redusere/fjerne den evinnelige pipingen?

Hun piper for ALT! Enten piper hun fordi hun er glad, eller fordi hun kjeder seg, eller fordi hun er trøtt, eller fordi hun er alene, eller fordi vi kjører bil, eller fordi hun vil ha mat, eller fordi hun vil ha maten jeg spiser eller eller eller!

Hittil ignorerer vi og bruker hysjlyden for å få henne til å stoppe, men det funker jo ikke :P

Nå er hun riktignok bare 12 uker, men, jeg klarer virkelig ikke en hund som skal pipe så jeg ønsker å gjøre noe med det før det blir sånn i voksen alder!

Har du hatt pipehund og klart å få det vekk? Hva gjorde du?

Skrevet

Er ikke det Finsk Lapphund da? De har mye på hjertet :P Særlig når de er glade og opphissa. Iallefall de jeg har møtt :P

Skrevet

Hvordan er hun ellers da og hva gjør dere (ikke bare ifht pipingen, men generell ro, herjing/lek?, mye som skjer hele tiden?)

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Skrevet

Er ikke det Finsk Lapphund da? De har mye på hjertet :P Særlig når de er glade og opphissa. Iallefall de jeg har møtt :P

Jeg har ikke vært borti en eneste lapphund som piper sånn som dette. At de kan boffe og litt sånn er jeg med på. Men konstant piping og syting nei :P

  • Like 1
Skrevet

Dessverre, vi har to pipe vorstehhunder, den ene 8år og vi har aldri fått det bort. Det er ikke hele tiden, men nå og da er den en konstant fløyte i nesen dems :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Dessverre, vi har to pipe vorstehhunder, den ene 8år og vi har aldri fått det bort. Det er ikke hele tiden, men nå og da er den en konstant fløyte i nesen dems :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ikke oppmuntrende :P

Skrevet

Min peip for ALT før jeg ble også gaaaaal!! Jeg måtte bare ha is i magen og ignorere totalt og gi oppmerksomhet når han var tyst. Det tok en stund før det roa seg, men nå piper han svært sjeldent. :)

Skrevet

Min peip for ALT før jeg ble også gaaaaal! Jeg måtte bare ha is i magen og ignorere totalt og gi oppmerksomhet når han var tyst. Det tok en stund før det roa seg, men nå piper han svært sjeldent. :)

Det var oppmuntrende å høre :D

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke oppmuntrende :P 

Vet :P Men tror ikke de var slik som valp. Husker ikke at de peip da. Som pappa sier etter noen år "jeg må bare ikke tenke på det for da klikker det for meg". Haha :P

Men lykke til! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Har flere ganger vært borti hunder som virker tilsynelatende uvitende om at de lager lyd. Om det er tilfelle så tror jeg jeg ville sagt ifra, ikke på en sur måte, men bare laget en lyd eller noe for å avbryte. Gjør dere det mange nok ganger så kan det hende hun blir mer bevist på det og får kontroll. Viss ikke ville jeg bare ha oversett om hunden slår seg raskt til ro å satse på at det roer seg selv når hunden blir litt eldre. Og forutenom det vært flink til å trene ro (men det virker det jo som dere gjør :) )

  • Like 1
Skrevet

Som du sikkert har merket litt til, er Meesha en pipehund. Han er blitt mye bedre! Da han var yngre havnet han på soverommet i time-out om han peip uten grunn (tok lang tid før jeg fant ut at han kunne pipe uten grunn da, jeg tenkte jo tisse, bæsje, sulten, tørst, ensom, trist, redd, vondt osv osv osv :P). Time-out hjalp veldig, for han liker best å være med menneskene. Nå får han slike pipe-tak iblant, for eksempel er det noen ganger det VERSTE i verden at sambo går ut av rommet selv om jeg sitter her, så han står ved døra og piiiiiiiiiiiiiiper så inderlig at det er som å ha en kniv i ørene. Da kjefter jeg og holder han ikke stilt da, så ber jeg han strengt om å legge seg, nå er han blitt så stor at han tåler at jeg blir sur for det.

Skrevet

Jeg hadde også en piper. Han pep MASSE de første månedene i sitt liv og jeg var mildt sagt bekymret, for en jakthund som piper går faktisk ikke! Men han har blitt vannvittig mye bedre! Nå piper han nesten ingenting, bare når han blir gira/frustrert. Jeg har vært veldig bevisst på at han ikke skulle få noe oppmerksomhet for pipingen, men ikke noe utover det, så jeg tror rett og slett han har vokst mye av seg :)

  • 4 months later...
Skrevet

Hvordan ligger det ann med piping hos deg nå? Min har starta igjen etter han kom i kjønnsmodninga... Blir gaaal! :frantics::thumbsdown:

Hun er bedre, men fortsatt myyyye lyd! :P hehehe

Føler med deg, den pipingen er helt forfeeeerdelig!

Skrevet

Hun er bedre, men fortsatt myyyye lyd! :P hehehe

Føler med deg, den pipingen er helt forfeeeerdelig!

Så bra det har blitt litt bedre! :)

Altså min kan ligge å tygge på et bein og pipe samtidig..... :| *rive av seg håret*

Skrevet

Tia er en piper på 8 år. Min erfaring er at det ofte er ubevisst fra hunden sin side, og derfor en atferd som er vanskelig å "korrigere". Hos min hund så vil det å si "hysj!" bare øke frustrasjonen hennes og dermed forsterke det.

Det som har fungert hos oss er å senke forventningene i situasjoner hvor hun vanligvis girer seg opp fordi hun venter på at noe spesielt skal skje. Tidligere pep hun mye når jeg spiste middag, fordi hun visste at jeg en eller annen gang i løpet av middagen kom til å miste noe ned til henne. Da fikk hun skyhøye forventninger til dette, og kunne ligge og pipe lavt og jevnt i en halvtime i strekk. Jeg løste det ved å aldri gi henne når jeg selv spiste (også når hun ikke pep), og hun måtte ligge i ro i sengen sin inntil jeg var ferdig med å spise. Meningen var at min middagsspising skulle gi henne et lavt stressnivå fordi hun ikke hadde noe forventning til situasjonen.

Det samme gjelder t-baneturer og bussturer. Hun kunne ligge og pipe tur etter tur fordi det var "kjedelig", og av og til ble hun til og med belønnet for det ved at andre passasjerer hilste på henne. Etter 10-20 bussturer med fullstendig ignorering og nulltoleranse for hilsing så sluttet hun også med det. Men gud så slitsomt!

Det samme gjelder fellesdekk, bilturer "spesielt på humpete veier som hun forbinder seg skogsvei = snart tur), mating osv.

Men nå som hun har blitt eldre har vi blitt sløvere på det med tigging, og det får vi igjen for nå :icon_redface: Får hun ikke mat ved bordet så klager hun med pipekonsert, og da plasserer jeg henne ofte i et annet rom.

Skrevet

Chicka kan være lage rar pese lyd fra munnen sin dersom hun feks gjør noe gøy, venter på noe, mener noe +++

Jeg VET at det ikke er noe pga sykdom eller smerter, så jeg har opp igjennom årene bare sagt "hømhøm", i begynnelsen holdt jeg hånden litt foran munnen hennes så hun skjønte hva jeg mente.

Når hun gjør det nå så sier jeg enten "hømhøm" eller lager nesten samme lyden og da skjønner hun at hun har hengt seg litt opp, for hun henger seg veldig opp når hun lager denne lyden, det er lettere å få hun tilbake på "stasjonen" når jeg har fått hun til å slutte med den pese/prate lyden hennes.

Hun er også VELDIG pratsom, det får hun lov til, siden det ikke er en så irriterende lyd og hun låser seg ikke med pratingen som hun gjør med den pese lyden.

Hadde hunden min gått og piiipet hele tiden så hadde jeg nok prøvd å få den bevist på hva den gjør, er ikke sikkert hun hører det selv eller rett og slett ikke vet at det er en jæ** irriterende lyd for oss mennesker, går ihvertfall ann å prøve å få den til å stoppe med pipingen, for jeg er enig med deg, det er utrolig irriterende og jeg hadde IKKE klart å leve med det ;)

Skrevet

Lumi piper ikke bare av forventning. Hun piper for ALT :P Mye er uten at hun vet at hun gjør det selv, mens noe gjør hun med vilje. Stort sett funker det å hysje eller be henne kutte ut, men ikke alltid eller i alle situasjoner.

Sånn som bilkjøring, der funker det ikke å si noe, hun må bare få "pipe seg ferdig" først.

Piping i situasjoner der hun forventer noe kan også i stor grad korrigeres eller kontrolleres ved å be henne om å ha et lavere forventingsnivå ved å si nei eller hysj, og da prøver hun så godt hun kan å kontrollere seg selv litt bedre.

Piping fordi hun er trøtt er ofte ubevisst fra hennes side, da må vi be henne legge seg og ti stille så sovner hun etterhvert.

Men, stort sett alle settinger, do's/dont's, alt vi liksom skal gjennom iløpet av en dag har en form for pipekombo :P

  • Like 1
Skrevet

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

  • Like 1
Skrevet

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

Bare min som er sånn :P har undersøkt det. Ene kullsøsteren har litt lyd i form av piping men ikke på langt nær så mye.

Vi begynner å lure på om det er hennes måte å kommunisere på eller noe :P

Skrevet

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

  • Like 2
Skrevet

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

Jepp håper virkelig det :) hehe

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...