Gå til innhold
Hundesonen.no

piiiip piiiiip piiiiiiiiiiiip!


Recommended Posts

Skrevet

Vet dere, jeg blir gal!

Har dere noen gode tips for hva jeg kan gjøre for å redusere/fjerne den evinnelige pipingen?

Hun piper for ALT! Enten piper hun fordi hun er glad, eller fordi hun kjeder seg, eller fordi hun er trøtt, eller fordi hun er alene, eller fordi vi kjører bil, eller fordi hun vil ha mat, eller fordi hun vil ha maten jeg spiser eller eller eller!

Hittil ignorerer vi og bruker hysjlyden for å få henne til å stoppe, men det funker jo ikke :P

Nå er hun riktignok bare 12 uker, men, jeg klarer virkelig ikke en hund som skal pipe så jeg ønsker å gjøre noe med det før det blir sånn i voksen alder!

Har du hatt pipehund og klart å få det vekk? Hva gjorde du?

Skrevet

Er ikke det Finsk Lapphund da? De har mye på hjertet :P Særlig når de er glade og opphissa. Iallefall de jeg har møtt :P

Skrevet

Hvordan er hun ellers da og hva gjør dere (ikke bare ifht pipingen, men generell ro, herjing/lek?, mye som skjer hele tiden?)

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Skrevet

Er ikke det Finsk Lapphund da? De har mye på hjertet :P Særlig når de er glade og opphissa. Iallefall de jeg har møtt :P

Jeg har ikke vært borti en eneste lapphund som piper sånn som dette. At de kan boffe og litt sånn er jeg med på. Men konstant piping og syting nei :P

  • Like 1
Skrevet

Dessverre, vi har to pipe vorstehhunder, den ene 8år og vi har aldri fått det bort. Det er ikke hele tiden, men nå og da er den en konstant fløyte i nesen dems :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Dessverre, vi har to pipe vorstehhunder, den ene 8år og vi har aldri fått det bort. Det er ikke hele tiden, men nå og da er den en konstant fløyte i nesen dems :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ikke oppmuntrende :P

Skrevet

Min peip for ALT før jeg ble også gaaaaal!! Jeg måtte bare ha is i magen og ignorere totalt og gi oppmerksomhet når han var tyst. Det tok en stund før det roa seg, men nå piper han svært sjeldent. :)

Skrevet

Min peip for ALT før jeg ble også gaaaaal! Jeg måtte bare ha is i magen og ignorere totalt og gi oppmerksomhet når han var tyst. Det tok en stund før det roa seg, men nå piper han svært sjeldent. :)

Det var oppmuntrende å høre :D

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke oppmuntrende :P 

Vet :P Men tror ikke de var slik som valp. Husker ikke at de peip da. Som pappa sier etter noen år "jeg må bare ikke tenke på det for da klikker det for meg". Haha :P

Men lykke til! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Har flere ganger vært borti hunder som virker tilsynelatende uvitende om at de lager lyd. Om det er tilfelle så tror jeg jeg ville sagt ifra, ikke på en sur måte, men bare laget en lyd eller noe for å avbryte. Gjør dere det mange nok ganger så kan det hende hun blir mer bevist på det og får kontroll. Viss ikke ville jeg bare ha oversett om hunden slår seg raskt til ro å satse på at det roer seg selv når hunden blir litt eldre. Og forutenom det vært flink til å trene ro (men det virker det jo som dere gjør :) )

  • Like 1
Skrevet

Som du sikkert har merket litt til, er Meesha en pipehund. Han er blitt mye bedre! Da han var yngre havnet han på soverommet i time-out om han peip uten grunn (tok lang tid før jeg fant ut at han kunne pipe uten grunn da, jeg tenkte jo tisse, bæsje, sulten, tørst, ensom, trist, redd, vondt osv osv osv :P). Time-out hjalp veldig, for han liker best å være med menneskene. Nå får han slike pipe-tak iblant, for eksempel er det noen ganger det VERSTE i verden at sambo går ut av rommet selv om jeg sitter her, så han står ved døra og piiiiiiiiiiiiiiper så inderlig at det er som å ha en kniv i ørene. Da kjefter jeg og holder han ikke stilt da, så ber jeg han strengt om å legge seg, nå er han blitt så stor at han tåler at jeg blir sur for det.

Skrevet

Jeg hadde også en piper. Han pep MASSE de første månedene i sitt liv og jeg var mildt sagt bekymret, for en jakthund som piper går faktisk ikke! Men han har blitt vannvittig mye bedre! Nå piper han nesten ingenting, bare når han blir gira/frustrert. Jeg har vært veldig bevisst på at han ikke skulle få noe oppmerksomhet for pipingen, men ikke noe utover det, så jeg tror rett og slett han har vokst mye av seg :)

  • 4 months later...
Skrevet

Hvordan ligger det ann med piping hos deg nå? Min har starta igjen etter han kom i kjønnsmodninga... Blir gaaal! :frantics::thumbsdown:

Hun er bedre, men fortsatt myyyye lyd! :P hehehe

Føler med deg, den pipingen er helt forfeeeerdelig!

Skrevet

Hun er bedre, men fortsatt myyyye lyd! :P hehehe

Føler med deg, den pipingen er helt forfeeeerdelig!

Så bra det har blitt litt bedre! :)

Altså min kan ligge å tygge på et bein og pipe samtidig..... :| *rive av seg håret*

Skrevet

Tia er en piper på 8 år. Min erfaring er at det ofte er ubevisst fra hunden sin side, og derfor en atferd som er vanskelig å "korrigere". Hos min hund så vil det å si "hysj!" bare øke frustrasjonen hennes og dermed forsterke det.

Det som har fungert hos oss er å senke forventningene i situasjoner hvor hun vanligvis girer seg opp fordi hun venter på at noe spesielt skal skje. Tidligere pep hun mye når jeg spiste middag, fordi hun visste at jeg en eller annen gang i løpet av middagen kom til å miste noe ned til henne. Da fikk hun skyhøye forventninger til dette, og kunne ligge og pipe lavt og jevnt i en halvtime i strekk. Jeg løste det ved å aldri gi henne når jeg selv spiste (også når hun ikke pep), og hun måtte ligge i ro i sengen sin inntil jeg var ferdig med å spise. Meningen var at min middagsspising skulle gi henne et lavt stressnivå fordi hun ikke hadde noe forventning til situasjonen.

Det samme gjelder t-baneturer og bussturer. Hun kunne ligge og pipe tur etter tur fordi det var "kjedelig", og av og til ble hun til og med belønnet for det ved at andre passasjerer hilste på henne. Etter 10-20 bussturer med fullstendig ignorering og nulltoleranse for hilsing så sluttet hun også med det. Men gud så slitsomt!

Det samme gjelder fellesdekk, bilturer "spesielt på humpete veier som hun forbinder seg skogsvei = snart tur), mating osv.

Men nå som hun har blitt eldre har vi blitt sløvere på det med tigging, og det får vi igjen for nå :icon_redface: Får hun ikke mat ved bordet så klager hun med pipekonsert, og da plasserer jeg henne ofte i et annet rom.

Skrevet

Chicka kan være lage rar pese lyd fra munnen sin dersom hun feks gjør noe gøy, venter på noe, mener noe +++

Jeg VET at det ikke er noe pga sykdom eller smerter, så jeg har opp igjennom årene bare sagt "hømhøm", i begynnelsen holdt jeg hånden litt foran munnen hennes så hun skjønte hva jeg mente.

Når hun gjør det nå så sier jeg enten "hømhøm" eller lager nesten samme lyden og da skjønner hun at hun har hengt seg litt opp, for hun henger seg veldig opp når hun lager denne lyden, det er lettere å få hun tilbake på "stasjonen" når jeg har fått hun til å slutte med den pese/prate lyden hennes.

Hun er også VELDIG pratsom, det får hun lov til, siden det ikke er en så irriterende lyd og hun låser seg ikke med pratingen som hun gjør med den pese lyden.

Hadde hunden min gått og piiipet hele tiden så hadde jeg nok prøvd å få den bevist på hva den gjør, er ikke sikkert hun hører det selv eller rett og slett ikke vet at det er en jæ** irriterende lyd for oss mennesker, går ihvertfall ann å prøve å få den til å stoppe med pipingen, for jeg er enig med deg, det er utrolig irriterende og jeg hadde IKKE klart å leve med det ;)

Skrevet

Lumi piper ikke bare av forventning. Hun piper for ALT :P Mye er uten at hun vet at hun gjør det selv, mens noe gjør hun med vilje. Stort sett funker det å hysje eller be henne kutte ut, men ikke alltid eller i alle situasjoner.

Sånn som bilkjøring, der funker det ikke å si noe, hun må bare få "pipe seg ferdig" først.

Piping i situasjoner der hun forventer noe kan også i stor grad korrigeres eller kontrolleres ved å be henne om å ha et lavere forventingsnivå ved å si nei eller hysj, og da prøver hun så godt hun kan å kontrollere seg selv litt bedre.

Piping fordi hun er trøtt er ofte ubevisst fra hennes side, da må vi be henne legge seg og ti stille så sovner hun etterhvert.

Men, stort sett alle settinger, do's/dont's, alt vi liksom skal gjennom iløpet av en dag har en form for pipekombo :P

  • Like 1
Skrevet

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

  • Like 1
Skrevet

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

Bare min som er sånn :P har undersøkt det. Ene kullsøsteren har litt lyd i form av piping men ikke på langt nær så mye.

Vi begynner å lure på om det er hennes måte å kommunisere på eller noe :P

Skrevet

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

  • Like 2
Skrevet

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

Jepp håper virkelig det :) hehe

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...