Spøkelsesalder!

[Snorken]

Valpen er inne i en liten omveltning kan man si, her boffes det til hekken, fotballmål, rallyskilt, dørklokka, lenestolen….

Jeg synes jo at det er ganske underholdene, særlig når han to sekunder etterpå ikke har noe issue med det som måtte boffes litt til.

Han hadde ikke noe av dette da han var mini, men nå er han altså over 5 mnd og midt i tida for det, akkurat som forventet.

Hva gjorde dere når valpen kom i spøkelsesalderen?
Var det full krisemaksimering eller holdt dere hodet kaldt? Vil gjerne lese historier og erfaringer!

For min del tar jeg ting med knusende ro foreløpig, og belønner valpen når den oppsøker det som var litt skummelt. Jeg er derimot litt usikker på hvor lenge dette vil vare - fram til nå har det bare vært et par ganger over en 3 dagers periode, men vil tro det kanskje varer litt lengre enn som så?

[Malamuten]

Jeg ville uansett holdt hodet kaldt, og det er ingen grunn til krisemaksimering, men jeg ville ikke bare oversett det heller, fordi adferd kan befeste seg. Men jeg ville ikke gjort noe mer om å men enn å forsøke å avlede/avbryte når det boffes å belønne det. Ikke noe mer stress en "se her da" med lys stemme til hunden å belønne når han går på avledningen og glemmer det som boffes på.

[Eloise]

Det var litt avhengig av hvor skummelt valpen synes en ting var. Hvis det bare var et boff eller to, så ignorerte jeg. Litt mer, så distraherte jeg. Hvis valpen ble tydelig redd, så oppsøkte jeg tingen. F.eks. var poser med plastavfall dritskummelt, så da gikk jeg bort til posen og klappet på den uten et ord. Da turte valpen også å se hva dette var, og så var det plutselig ikke skummelt.

[Mud]

Jeg har egentlig aldri opplevd det, men så har jeg bare hatt 3 valper før denne og den ene jeg tenkte hadde spøkelsesalder hadde det vel hele livet

Veldig spent på om hun her får det, har ikke sett noen tendenser enda.

Hun er ikke like potte tett som hun var som liten valp hvor hun ramlet ned av alt og løp bort til alt fordi hun rett og slett ikke eide et snev av frykt eller fornuft, men jeg har ikke opplevd at hun virker mer skeptisk til ting eller boffer på noe utover den rasetypiske voktingen enda.

Hvis det skjer tenker jeg å bare ignorere hele greia og la hun finne ut av det på egenhånd.

[Kurohime]

Jeg pleide å oppsøke gjenstanden rolig, men bestemt da shibaen min var valp. Noen få ganger var hun helt livredd og da brukte jeg litt mer tid. Hvis vi var to stykker som gikk tur, så gikk en bort til gjenstanden og undersøkte den litt demonstrativ og for å vise at den ikke var farlig helt til valpen frivillig kom bort for å undersøke og da fikk hun godbit. Eller så la jeg godbiter bortover bakken mot gjenstanden (men pass på så man timer det riktig så ikke man belønner at den er redd) eller avledet med leker, pinner, kongler og lekte rundt gjenstanden til hun var komfortabel med det. Men alle individer er jo forskjellig, så det vil jo variere hva som fungerer best på din valp

Hun kunne bli redd helt absurde ting som søppelspann, en stor stein eller presenning som blåste i vinden

[Guest Bølla]

@Snorken

Pust ut, nå har du bare tre år igjen

I akkurat de verste ukene kan man med fordel unngå å overeksponere valpen helt, men miljøtrening er ekstremt viktig. Oppsøk bussplasser, tog, båt, statuer, store søppelkasser, byggemaskiner - ja alt du kan tenke deg. Og husk at mørket er en utmerket tid på døgnet å drive miljøtrening på. En hannlabrador er en solid pakke utfordring frem til de er 3 år som regel (iallefall om han har en god dose drifter), men igjen; det er jo det som er moro.

Jeg savner nesten den tiden jeg, lo meg skakk enkelte ganger jeg også.

[Snorken]

Da virker det som at jeg foreløpig gjør som dere ville gjort, og det er jo godt å vite

@Mud akkurat sånn var Marve også, da han var mini. Helt ukritisk, fantes ikke bekymret! Sånn sett var det egentlig veldig greit den kvelden man måtte boffe, for da ble skillet så tydelig!

@Bølla haha!

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!)

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre

[Guest Bølla]

@Bølla haha!

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!)

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre

Blir nesten misunnelig

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei

[Snorken]

Blir nesten misunnelig

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei

Kjenner meg veldig igjen!

Så interessant det du sier om grunnleggende ting som å være alene og sånn - for det kom vi bittelitt seint i gang med, men vi er heldigvis godt i gang. Vi jobber mye med roligtrening og passivitet, så når vi stopper opp et sted bruker han et par minutter på å samle seg før han legger seg ned og venter

Så han er flink! Og ja, jeg har det som plommen i egget og er veldig fornøyd med den lille pluggen min

[Guest Bølla]

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

[Snorken]

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

Jepp - jeg forbereder meg på at det kan gå 2-3 år før han er helt ferdig med alt, og kan erklæres voksen

Tusen takk for tips!

[Guest Klematis]

Jeg gikk bort til det som var skummelt, og viste han at det ikke var skummelt likevel.