Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det mistanke om at Santo har osteokondrose. Noen her som har erfaring med det? Hvilke symptomer hadde hunden, og hvordan behandling fikk den?

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Takk for at du delte :) Har ikke vært noe borti osteokondrose tidligere, så greit å få høre andres erfaringer, uansett hvordan det har gått.

Santo begynte plutselig å hyle til pga smerter i stad, mange ganger. Klemte ca over alt, men fant ikke helt ut akkurat hvor han hadde vondt, bortsett fra at det var på venstre side. Jeg tenkte det kunne være skulderen eller noe i det området. Dro til veterinæren, som etter litt klemming og strekking konkluderte med at det måtte være venstre skulder, og muligens osteokondrose. Santo hadde en episode for et års tid siden også, hvor han hylte pga smerter. Da fant ikke veterinæren ut hvor smertene satt, men de ble bedre smertestillende.

Veterinæren sa vi kunne ha tatt røntgen i dag, men vi drøyer det litt (i og med at klinikken holdt på å stenge da vi kom). Så da blir det evt på mandag i stedenfor.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.
Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.

Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Takk for at du delte :) Det er ikke påvist enda, men vil vite mest mulig sånn i tilfelle.

Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

  • Like 2
Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

Takk :)

Hvis det er osteokondrose så må jeg tenke litt igjennom ting. Han har jo sine problemer, og vi er avhengige at han fungerer sånn som i dag hvis det skal gå. Dersom han går rundt med konstante smerter, eller de plutselig dukker opp så kan det jo hende det plutselig smeller her, mtp på datteren vår. Han har fortsatt aldri noensinne gjort det, men med smerter vet jeg ikke hva han kan gjøre. Nå ligger han bare rolig og later som om han ikke er tilstede når hun koser med han selv om han har vondt, men det kan jo utvikle seg.

Skrevet

Osteokondrose er vel en bruskløsning og jeg har hørt om mange hunder som har hatt det i skuldra, blitt operert og blitt helt fine etterpå. Dette står på Agria sine sider:

Osteokondrose hos hund

: 04-09-2013 08:00

Ole Frykman er overveterinær på Regiondjursjukhuset Strömsholm, Sverige. Hans spesialistkompetanse er kirurgi og han reiser også rundt i Sverige for å veilede andre veterinærer i emnet.

– Jeg får ofte spørsmål om albueleddsdysplasi er medfødt, noe jeg da forklarer at det ikke er, sier han.

– Albueleddsdysplasi er en utviklingsforstyrrelse som oppstår når radius og ulna vokser, forklarer Ole Frykman, og sykdommen kan ytre seg på flere måter.

Når ben vokser i ulik takt blir trykket på det ene for sterkt og en bit brusk eller ben kan løsne – det vil si at det oppstår osteokondrose. Dette er en form av albueleddsdysplasi.

Hvis en hund har fått osteokondrose synes det ofte tydelig på røntgen. Men det kan også finnes tilfeller hvor det ikke er synlig ved en røntgenundersøkelse.

– Det trenger altså ikke være slik at hunder som er uten anmerkning ved innlesning hos Kennelklubben aldri får problemer med osteokondrose, sier Ole.

Artrosen som osteokondrose fører til er det første man ser på et røntgenbilde.

– Symptomer viser hunden først når brusket sprekker og leddveske kommer i kontakt med det underliggende benet. Da oppstår det nemlig en betennelse som er smertefull for hunden.

Symptomer som en hund med osteokondrose kan vise, er:

  • Varierende halthet
  • Ofte verre etter hvile
  • Rotasjon av albue og labb
  • Fylninger i ledd (hevelse i ledd)
  • Smerte ved palpasjon

Ole påpeker hvor viktig det er at en hund som har fått diagnosen osteokondrose behandles med en gang.

– Det finnes for eksempel ikke noe som heter voksesmerter, det er alltid en utviklingsforstyrrelse når hunden får smerter av å vokse. Selvfølgelig kan problemet være ”godartet” som for eksempel panosteit – en liten betennelse i benhinnen. Osteokondrose skal derimot behandles så tidlig som mulig da det ikke er en tilstand som forbedres av seg selv, sier Ole.

Symptom hos en hund med panosteit:

  • Ømme benhinner
  • Aldri fylninger i ledd (hovne ledd)

Osteokondrose kan også forekomme hos eldre hunder som er frirøntget (dvs hund som ved røntgen ikke har anmerkninger) og som aldri tidligere har hatt symptomer.

– Da kan dette skyldes at en ”gammel” osteokondrose er aktiv igjen. En bruskbit som tidligere var løs, men som la seg tilrette på en bra måte, kan løsne igjen, forklarer han.

Også på eldre hunder er det viktig at den løse benbiten plukkes bort.

– Da kan hunden leve et relativt normalt liv selv om artrosen fremdeles er der, sier Ole.

Susanna Martell

Skrevet

Kråka sin BC er operert for Ocd i albuen mener jeg. Tror han er frisk nå. Skal se om jeg får henne inn hit :)

Her er jeg :P

Min hund ble operert for OCD i skulderen da han var 7 mnd. Fikk beskjed av veterinæren at det var en av de inngrepene som hadde/har størst sjanse for suksess.

På albue er det ca. en måned med rekonvalesens, men Koda var så fin at jeg kunne begynne tidligere (i samråd med vet og fysio).

Koda har ikke hatt noen problemer med skulderen etter operasjonen, som nå er 4 år siden han hadde. Kan jo nevne at han var helt fin igjen to dager.

Har endel papirer fra da han ble operert (tror jeg) så hvis det er interessant så kan jeg se om jeg får rotet dem fram seinere i dag.

Skrevet

Hatt ocd på dalmis som vokste for rask (om det er av betydning). Opplevde også aggresjon/ frustrasjon om smerte.

Ocd i begge skuldre.

Opererte den ene, men under rekonvalens ble belastningen på den andre for stor, og vi endte opp med avlivning før neste operasjon kunne utføres.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

(Og alle andre) takk for svar! Han får smertestillende nå, så får vi se. :)
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...