Gå til innhold
Hundesonen.no

Osteokondrose


Martine
 Share

Recommended Posts

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Takk for at du delte :) Har ikke vært noe borti osteokondrose tidligere, så greit å få høre andres erfaringer, uansett hvordan det har gått.

Santo begynte plutselig å hyle til pga smerter i stad, mange ganger. Klemte ca over alt, men fant ikke helt ut akkurat hvor han hadde vondt, bortsett fra at det var på venstre side. Jeg tenkte det kunne være skulderen eller noe i det området. Dro til veterinæren, som etter litt klemming og strekking konkluderte med at det måtte være venstre skulder, og muligens osteokondrose. Santo hadde en episode for et års tid siden også, hvor han hylte pga smerter. Da fant ikke veterinæren ut hvor smertene satt, men de ble bedre smertestillende.

Veterinæren sa vi kunne ha tatt røntgen i dag, men vi drøyer det litt (i og med at klinikken holdt på å stenge da vi kom). Så da blir det evt på mandag i stedenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.
Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.

Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Takk for at du delte :) Det er ikke påvist enda, men vil vite mest mulig sånn i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

Takk :)

Hvis det er osteokondrose så må jeg tenke litt igjennom ting. Han har jo sine problemer, og vi er avhengige at han fungerer sånn som i dag hvis det skal gå. Dersom han går rundt med konstante smerter, eller de plutselig dukker opp så kan det jo hende det plutselig smeller her, mtp på datteren vår. Han har fortsatt aldri noensinne gjort det, men med smerter vet jeg ikke hva han kan gjøre. Nå ligger han bare rolig og later som om han ikke er tilstede når hun koser med han selv om han har vondt, men det kan jo utvikle seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Osteokondrose er vel en bruskløsning og jeg har hørt om mange hunder som har hatt det i skuldra, blitt operert og blitt helt fine etterpå. Dette står på Agria sine sider:

Osteokondrose hos hund

: 04-09-2013 08:00

Ole Frykman er overveterinær på Regiondjursjukhuset Strömsholm, Sverige. Hans spesialistkompetanse er kirurgi og han reiser også rundt i Sverige for å veilede andre veterinærer i emnet.

– Jeg får ofte spørsmål om albueleddsdysplasi er medfødt, noe jeg da forklarer at det ikke er, sier han.

– Albueleddsdysplasi er en utviklingsforstyrrelse som oppstår når radius og ulna vokser, forklarer Ole Frykman, og sykdommen kan ytre seg på flere måter.

Når ben vokser i ulik takt blir trykket på det ene for sterkt og en bit brusk eller ben kan løsne – det vil si at det oppstår osteokondrose. Dette er en form av albueleddsdysplasi.

Hvis en hund har fått osteokondrose synes det ofte tydelig på røntgen. Men det kan også finnes tilfeller hvor det ikke er synlig ved en røntgenundersøkelse.

– Det trenger altså ikke være slik at hunder som er uten anmerkning ved innlesning hos Kennelklubben aldri får problemer med osteokondrose, sier Ole.

Artrosen som osteokondrose fører til er det første man ser på et røntgenbilde.

– Symptomer viser hunden først når brusket sprekker og leddveske kommer i kontakt med det underliggende benet. Da oppstår det nemlig en betennelse som er smertefull for hunden.

Symptomer som en hund med osteokondrose kan vise, er:

  • Varierende halthet
  • Ofte verre etter hvile
  • Rotasjon av albue og labb
  • Fylninger i ledd (hevelse i ledd)
  • Smerte ved palpasjon

Ole påpeker hvor viktig det er at en hund som har fått diagnosen osteokondrose behandles med en gang.

– Det finnes for eksempel ikke noe som heter voksesmerter, det er alltid en utviklingsforstyrrelse når hunden får smerter av å vokse. Selvfølgelig kan problemet være ”godartet” som for eksempel panosteit – en liten betennelse i benhinnen. Osteokondrose skal derimot behandles så tidlig som mulig da det ikke er en tilstand som forbedres av seg selv, sier Ole.

Symptom hos en hund med panosteit:

  • Ømme benhinner
  • Aldri fylninger i ledd (hovne ledd)

Osteokondrose kan også forekomme hos eldre hunder som er frirøntget (dvs hund som ved røntgen ikke har anmerkninger) og som aldri tidligere har hatt symptomer.

– Da kan dette skyldes at en ”gammel” osteokondrose er aktiv igjen. En bruskbit som tidligere var løs, men som la seg tilrette på en bra måte, kan løsne igjen, forklarer han.

Også på eldre hunder er det viktig at den løse benbiten plukkes bort.

– Da kan hunden leve et relativt normalt liv selv om artrosen fremdeles er der, sier Ole.

Susanna Martell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kråka sin BC er operert for Ocd i albuen mener jeg. Tror han er frisk nå. Skal se om jeg får henne inn hit :)

Her er jeg :P

Min hund ble operert for OCD i skulderen da han var 7 mnd. Fikk beskjed av veterinæren at det var en av de inngrepene som hadde/har størst sjanse for suksess.

På albue er det ca. en måned med rekonvalesens, men Koda var så fin at jeg kunne begynne tidligere (i samråd med vet og fysio).

Koda har ikke hatt noen problemer med skulderen etter operasjonen, som nå er 4 år siden han hadde. Kan jo nevne at han var helt fin igjen to dager.

Har endel papirer fra da han ble operert (tror jeg) så hvis det er interessant så kan jeg se om jeg får rotet dem fram seinere i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt ocd på dalmis som vokste for rask (om det er av betydning). Opplevde også aggresjon/ frustrasjon om smerte.

Ocd i begge skuldre.

Opererte den ene, men under rekonvalens ble belastningen på den andre for stor, og vi endte opp med avlivning før neste operasjon kunne utføres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

(Og alle andre) takk for svar! Han får smertestillende nå, så får vi se. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...