Gå til innhold
Hundesonen.no

Flaten Mocca & Cavalieren Molly


Cavalierflat
 Share

Recommended Posts

Nå tenkte jeg at Mocca skulle få sin egen tråd.

Hun har tidligere delt med min forrige hund, men den ble sjelden oppdatert, så nå skal hun få sin helt egen og hva er vel bedre enn å lage den på 2 årsdagen? :queen:

Mocca er nemlig 2 år i dag (20.August) og jeg synes tiden har gått fryktelig fort.

Det føltes ikke sånn da hun var en liten valp som hang seg fast i alt hun så, men nå er hun en helt fantastisk hund.

Hun er en skikkelig dronning og har ganske så mange egne meninger, men vi blir som oftest enige :)

Mocca og jeg går en del turer sammen i tillegg til at vi trener flere ganger i uken.

Vi trener mest LP og rally, men har den siste tiden begynt med litt retrieverjakt og spesialsøk.

Hun er veldig morsom å jobbe med og bare jeg er flink nok til å jobbe med henne, så tror jeg hun kan klare de fleste hundesporter ganske bra!

2 årsdag - bilde:

10495304_881996031829648_406130199101157

10549699_881995895162995_556975216006578

1623683_10203698996409146_41806374892857

Alle bildene er tatt av min mamma :flowers:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

På Lørdag dro vi til forsvarets hundeskole for å gå MH.

Jeg var veldig spent på hvordan Mocca kom til å reagere og hvordan det ble gjort. Det var jo også min første MH.

Av fire stykker var vi først ut, noe jeg syntes var veldig greit.

Det er en grunn til at Mocca kalles Skrulla, for håndterings delen var skikkelig teit syntes hun. Jeg var også litt overrasket over at hun ikke hadde lyst til å leke med testleder, hun som ELSKER lek til vanlig.

Utenom dette reagerte hun egentlig som forventet.

Kjeftet en del på det som kom og kan godt sjekke ut litt når jeg går nærmere. Spøkelsene ville hun ikke se på da. De var teite.

Hun avreagerer veldig fint og jeg har ikke merket noe på henne i ettertid (Er fryktelig mange som skal advare mot det når man skal gå en MH), men hun er seg selv og jeg syntes det var veldig morsomt og lærerikt å gå med egen hund og se på de andre som gikk.

Mocca er ikke en helt normal hund og jeg tror ikke at hun har fått med seg at hun er en Flat og at hun skal elske alt og alle.

Men hun fungerer veldig fint til det hun skal og er verdens beste kosegris :)

10580128_887440354618549_658598039539351

10650042_887440387951879_107070060024501

10600473_887440417951876_741852802465449

10644809_887440731285178_369629118396774

10616168_887441057951812_411019525168599

også fikk jeg ikke særlig lyst på terv da, etter å ha kost litt med denne:

10649984_887439914618593_583070172518042

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mocca er en retriever som ikke helt tørr å bade.

Vi har jobbet med det i hele sommer og med redningsvest og kule leker hun kunne få hente i vannet, har hun blitt mye tryggere.

Men, jeg har tydeligvis gjort en feil; vi har badet på samme sted hele tiden.

I dag tok jeg nemlig med meg Mocca, en venninne, redningsvest og de kuleste badelekene som finnes opp til ett nytt vann Mocca ikke har svømt i før.

Prøvde alle mulige måter og forskjellige steder for å få henne uti, men hun nektet. Gikk bare rundt og blåste bobler i vannkanten.

Ble ikke noe svømming i dag, men en veldig fin gåtur på nesten tre timer.

På vei tilbake bar Mocca både vesten sin og kløven med alle lekene i.

En veldig viktig jobb! :ahappy:

10568911_10203873644455238_3366818865169

10620664_10203873644255233_8804881970066

10600455_10203873644935250_3205107217682

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

På lørdag startet vi første gang offisielt klasse 1 i Rallylydighet.
Vi har bare trent rally siden i sommer, men jeg tenkte det var lurt å bare kaste seg i en konkurranse, eller så er jeg en som bare utsetter og utsetter ting fordi jeg synes det er litt skummelt :icon_redface:

Vi dro opp til hadeland hundeklubb sin hall og jeg kjente allerede når vi var på vei at jeg var nervøs, selv om jeg sa til meg selv at vi bare skulle konkurrere for erfaringen.
Vi var i første gruppe som skulle få gå banen og jeg synes banen var veldig fin. (Slapp nemlig den øvelsen jeg synes er verst :P )

Under oppvarming fungerte Mocca kjempefint, men da vi kom inn i hallen hvor vi skulle gå var det bare snusing og null kontakt.
Kanskje ikke så veldig rart. Jeg var fryktelig nervøs og hun gikk bare å dempet meg hele veien. Ser jo også på videoen at jeg ikke var meg selv i det hele tatt. Snakket så vidt med hunden (noe som er veldig lov i rally) og var bare opptatt av å gå banen istedenfor å få med meg hunden.
Så da ble det disk.

Jeg vet vi kan dette, så det var litt kjedelig å få disk og jeg ser absolutt at det er jeg som ødelegger for Mocca fordi jeg er så fryktelig nervøs. På trening er hun jo helt super.
Heldigvis har vi ny sjanse i samme hallen i slutten av november og da skal jeg tenke mindre på at det er en konkurranse og heller jobbe mer med Mocca. Så da satser vi på at det blir bra :)

Legger ut en video. Er veldig greit å se, selv om det er skikkelig dårlig.

Var også ett speil i hallen der som hun var veldig opptatt av å se i. Vi har tydeligvis ikke trent så mye med speil i nærheten :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det var kjedelig å diske! Hvis det er noen trøst gjorde vi det også, og veldig mange flere i klasse 1. Var jo flere som diska enn som ikke gjorde det :)

Også er det vanvittig mye deilige lukter i hallen der! Jeg vet om flere som "aldri" sliter med snusing ellers, men som slet på lørdag.

Husk å puste neste gang, så går det sikkert bedre! Jeg så ikke at dere gikk, men kjente dere igjen på premieutdelingen. Hvis vi sees neste gang, kanskje jeg tør å si hei :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe gøy når nervene ødelegger for deg, kjenner godt til den :P Heldigvis blir det bare bedre jo mer man gjør det! Synes ikke det ser så galt ut, men tydelig at det var mye spennende lukter der ja hehe. Hva ble dere disket på?

Ja, det er det jeg har funnet ut. Jeg må bare melde meg på masse konkurranser og få den treningen av å bli med på det. Man dør jo ikke om man ikke får det til liksom :P

Vi disket på sitt foran - venstre frem, da satte hun seg bare skevt i utgangsstilling :)

Skjønner at det var kjedelig å diske! Hvis det er noen trøst gjorde vi det også, og veldig mange flere i klasse 1. Var jo flere som diska enn som ikke gjorde det :) Også er det vanvittig mye deilige lukter i hallen der! Jeg vet om flere som "aldri" sliter med snusing ellers, men som slet på lørdag. Husk å puste neste gang, så går det sikkert bedre! Jeg så ikke at dere gikk, men kjente dere igjen på premieutdelingen. Hvis vi sees neste gang, kanskje jeg tør å si hei :D

Det var fryktelig mange som diska ja. Da skylder vi på at hallen luktet godt :P

Så gøy, jeg tror ikke jeg så dere heller (eller jeg så to tollere tror jeg, men jeg vet ikke hvordan du ser ut) så gjerne si hei neste gang :D

---

Jeg bruker jo også båndet ekstremt mye når jeg blir nervøs, så nå har vi begynt å trene bare uten bånd, sånn at jeg ikke skal bli avhengig av det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra av deg å legge ut. :)

Prøvde litt rally selv på nytt sted med mye lukter med Ellie. Jeg var også litt usikker da jeg ikke har prøvd det så mye før. Hun meldte se helt ut og bare snuste. Fryktelig frustrerende når man har en hund som egentlig kan mye bedre. Men de merker så godt når vi blir rare, og lukter er vanskelig for sånne snusehunder!

Lykke til neste gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Denne uken har vi gjort mye.
I vår strøyk vi skikkelig på bronsemerket med bare poeng på tannvisningen. Så da hundeklubben skulle ha prøve igjen nå på vinteren, så måtte vi jo prøve oss igjen.

Vi klarte det desverre ikke denne gangen heller, da Mocca tok seg en løperunde akkurat i det vi skulle starte "stå under marsj" da jeg fikk henne inn igjen, gjennomførte hun øvelsen perfekt. Så det var det som ødela hele merket. Men vi prøver igjen til våren :)

10822376_10204424744312390_849675300_n.jI dag var det klart for rallystevne igjen på Hadeland. Vårt andre stevne.

Forrige gang var jeg så nervøs at jeg trodde jeg skulle besvime, noe som gjorde at Mocca da bare dempet meg og jeg var fryktelig utydelig og stiv da vi gikk banen.

Målet for denne gangen var derfor at jeg skulle være helt avslappet, være tydelig og at jeg skulle ha en god følelse da vi kom ut av ringen igjen.

Merkelig nok var jeg ikke nervøs denne gangen. Jeg merket faktisk ingen ting og det gjorde hele konkurransen mye bedre og lettere.

Mocca var med meg og gjorde som hun fikk beskjed om.

Desverre var det jeg som klarte å ødelegge for oss denne gangen. Jeg gikk nemlig alt for raskt under sakte marsj. Hadde jeg ikke gjort det tror jeg ikke vi hadde disket altså, så det var litt kjedelig.

Men jeg er uansett kjempefornøyd! Jeg klarte dagens mål og fant ut at den beste måten å varme opp Mocca på er å leke masse. Ikke kreve for mye av henne før vi går inn i ringen, men bare gire opp og ha det gøy.

Jeg trenger også mer trening i det med å ha bånd på. Kjenner at jeg blir litt mer rotete og strammer den litt mye i svinger osv. Noe å jobbe med :) (og spesielt tempoet i sakte marsj)

10422356_939714432724474_211680847416487N

Nå gleder vi oss veldig til nye stevner i 2015!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helgen har vi vært på Nosework kurs med Canis hundeskole.

Jeg vet jo at hunder har veldig god luktesans, men det var veldig gøy å lære enda mer om det og å se hvor flinke alle hundene på kurset var til å søke etter ting.

På lørdagen startet vi med pappesker og leke eller godbit oppi dem, og det ble gjort sånn at det skulle være lett for hundene å finne. Mocca syntes nok det var litt ekkelt med så mange mennesker som satt og så på og klarte ikke helt å være engasjert i søket.

Da vi kom ut derimot, var hun super engasjert og løp og løp. Nesten litt for mye :lol:

Søndag jobbet vi videre med det vi hadde jobbet med på lørdagen, men også systematisk søk.

Tror nok Mocca hadde tenkt litt på det i løpet av natten, for nå var alt superkult!

Instruktørene var kule, eskene var kule og hallen var superkul! Hun hylte da hun ikke fikk spurte inn i hallen med en gang.

Vi hadde også ett søk på bil, noe som var veldig morsomt :).

Det var en veldig spennende helg og veldig lærerikt både for meg og Mocca, så dette er absolutt noe vi kommer til å fortsette med.

Hundens luktesans er fantastisk!

10805556_741888452572460_252188273272348Søk på bil

10301936_741888449239127_248643383847092Fant!

10563199_741888375905801_321936156793585Systematisk pappeskesøk

10730982_741888379239134_415152154320983

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det Smeller-kurs, eller var det Canis-instruktørene selv som hadde kurset? SÅ gøy med nesearbeid!

De kaller det Nosework, men jeg tror det er ganske likt som smeller.

https://nacsw.net er i hvertfall hjemmesiden til den offisielle sporten, også skal de vel også starte klubb snart er jeg ganske sikker på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kaller det Nosework, men jeg tror det er ganske likt som smeller.

https://nacsw.net er i hvertfall hjemmesiden til den offisielle sporten, også skal de vel også starte klubb snart er jeg ganske sikker på :)

Det er vel faktisk regnet som to ulike sporter? Får se hva fremtiden bringer, de er vel så like at de burde slås sammen, lurer jeg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Nå for tiden går vi stort sett nesten bare på turer. Litt triksetrening og litt LP treninger innimellom (vi gleder oss veldig til grønne gressplener å trene på :) ). Vi har også prøvd oss på noen skiturer i det siste. Det har gått overraskende greit, men Mocca er nok ingen trekkhund, men det hender hun prøver seg innimellom :ahappy:

10923608_970399912989259_605158404269557

Fått rosa potesokker så det skal matche resten av utstyret :D

10393813_977503445612239_483056790968665

988852_977504265612157_89677509000005535

også blir man sånn av mye snø i pelsen :brr:

10959353_987144117981505_155739909828644

10959540_987144241314826_526129190089486

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Veldig dårlig til å oppdatere her, men nå i det siste har vi fått to førstepremier i rallylydighet, så nå er det ikke lenge til vi kan starte klasse 2 :) I tillegg har jeg vært så fornøyd med henne på trening den siste tiden at vi like godt meldte oss på junior NM i LP.

Her kommer noen bilder fra vårt forrige rallystevne i Moss. Alle bildene er tatt av Vibeke Brath.

17693_10205662474574873_2914824436727783

11167902_10205662477574948_1056684382642

11059865_10205662479334992_5787042413178

11017550_10205662481175038_4805833953380

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette har vært planlagt veldig lenge, men på fredag drar vi endelig nedover mot sverige for og hente lille Molly.

Hun kommer fra kennel Cavillas og hennes fulle navn blir da Cavillas Dazzling Beauty

Hun har to fantastiske foreldre og en god slekt med tanke på helse.

Kopiert rett fra hjemmesiden står det dette om mammaen hennes:

"Charmtrollet Cilla är en lysande flockledare och helt underbar på alla sätt. I grund och botten är hon en lugn, trygg tjej som gärna sträcker ut sig i soffan och som har full koll på alla hundben inom 500 meter. Cilla älskar att arbeta. Oavsett om det gäller agility eller om det handlar om att spåra så är hon fullt fokuserad och levererar varje gång."

Så jeg håper jo at dette kan bli enda en hund jeg kan konkurrere med innenfor forskjellige sporter.

Nå må jeg heller ikke glemme å si at hun egentlig ikke er helt min hund heller, hun blir min mamma sin. Men, vi kommer til å bo i samme hus en stund jeg og Molly, så vi kommer til å ha mye med hverandre og gjøre.

Mocca har jo også innbilt for tiden, så dette kan bli veldig spennende :P

Her er 6 ukers bilde av Molly (også stjålet fra oppdretters hjemmeside)

6378a29a6a-2015valpar-Hemsida-C3-DSC_113

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Så gøy å lese om fremgangen deres :ahappy: Og gratulerer med skjønn valp!

(Får dessverre ikke opp bildene i tråden, sett bort i fra bildet i første innlegg og av valpen :/)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...