Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiser lite


Martesofie
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en liten valp på 5 mnd, midt i tannfellingen. Han mister tenner titt og ofte men ser ikke ut til å plages med smerter når han leker etc (med tyggebein,tøyleker,gummi leker osv).

Når vi fikk han spiste han sånn passe mengder men ikke så mye som han skulle ha på en hel dag (han spiste ca en skål på en hel dag).Men vi følte han var uthvilt,spise nok osv.Så plutselig slutta han å spise tørrforet, og gikk ikke dit uansett hvor lenge det hadde stått der.

Så nå har han fått lov til å få en brødskive i blant, for å spise. Men nå spiser han nesten ikke det heller? Eller han spiser ikke av skål omtrent, da står det der.Vi har iblant måtte mate han med hånda..Han får også våtfor/middagsrester iblant men det var han vant til når han kom.

Nå spiser han ganske lite og vi lurte på om dette har noe med tennene og om vi bør dra å sjekke? eller bør vi ikke bekymre oss.. evt tips på hvordan han skal spise mer tørrfor/våtfor? :) Vi har prøvd det meste nå.. Han vil ikke engang ha bløtfor med leverpostei osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd Vom og Hundemat?

Ellers er det normalt at valpens matlyst går opp og ned. Spesielt under tannfelling. Så lenge valpen ikke er for tynn, samt har normalt energinivå er det ingenting å bekymre seg for. :)

Du kan prøve å kutte alt tillegg en periode. Gi kun foret, og fjern etter kort tid dersom valpen ikke spiser. Ofte går matlysten opp når valpen forstår at den må spise når den blir tilbudt mat.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd Vom og Hundemat?

Ellers er det normalt at valpens matlyst går opp og ned. Spesielt under tannfelling. Så lenge valpen ikke er for tynn, samt har normalt energinivå er det ingenting å bekymre seg for. :)

Du kan prøve å kutte alt tillegg en periode. Gi kun foret, og fjern etter kort tid dersom valpen ikke spiser. Ofte går matlysten opp når valpen forstår at den må spise når den blir tilbudt mat.

Hm ja det kan vi prøve, men vi har prøvd veldig mye lignende det også.. :)

Han er ikke for tynn, han er tykkere enn da vi fikk han iallefall.Kan tenke han veier rundt 3,5-4 kg nå:) Ok det skal vi prøve!

Er valpen for tynn?

Han er ikke for tynn, ribbeina syns ikke, man må kjenne for å ta på de (ikke for mye såklart).

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Ok da skal vi prøve :) Vi ble litt nervøse når han ikke spiste men han er jo normal i formen så tror det går fint.

Har du tips også på "hissiganfall"? :) Han får det iblandt og da biter han tak i alt og alle, gjerne henger fast i hud fliker og alt mulig.. Vi prøver å bytte ut med f.eks tyggebein men hud smaker bedre ://

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok da skal vi prøve :) Vi ble litt nervøse når han ikke spiste men han er jo normal i formen så tror det går fint.

Har du tips også på "hissiganfall"? :) Han får det iblandt og da biter han tak i alt og alle, gjerne henger fast i hud fliker og alt mulig.. Vi prøver å bytte ut med f.eks tyggebein men hud smaker bedre ://

Det skjønner jeg – det ble jeg også først (tenkte jo at hunden var syk). Men matlyst er jo en svingende greie og kanskje spesielt litt laber i tannfellingen.

Nå har jeg hatt bikkja i snart et år og han får fremdeles hissiganfall :P Når Meesha fikk raptuser som valp ble han plassert i armene på min hardhuda samboer. Hardt grep og der måtte han være til han roa seg. Funka best om sambo stod oppreist, da tok det etterhvert bare et lite minutt. Tvangsroing i fanget mao. Å binde han fast funka ikke, for det første dro han med seg bord og alt vi kunne finne på å binde han fast i, for det andre beit han over kobbelet. Da han ble litt eldre (type 5-6 mnd.-ish) heiv jeg han inn på et annet rom dersom han ikke oppførte seg. Nå er han året og jeg kan be han legge seg og slutte å være idiot. Om han mener at idiot er det beste å være hiver jeg han på verandaen slik at han kan kule nøtta for seg selv litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ikke tilby noe annet enn hundemat. Gi han sjangsen til å spise, vil han ikke ha så fjerner du skåla og venter til neste måltid med å prøve. Da lærer valpen å spise når han får tilbudt mat.

Er enig med Kaja. HAr aldri rotet med det og dem har spist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Signerer den, gjorde det samme her med valp nr 2

Valp nr 1 dillet vi med, heeeeelt bortkastet :D

Her står mat fremme hele tiden, og de spiser det de vil når de vil.

Spiser de ikke, så blir de sultne, så enkelt er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke noe krise mest sannsynlig, det er en del hunder som ikke er så veldig glad i mat, noen hele tiden andre litt mer i perioder. Viss dere må ta på han får å finne ribbein så har han nok aldri vært småspist, da har han nok tvert imot spist godt ifht sitt behov, og det er jo hans behov som er viktig, ikke hvilken mengde som står på pakken, eller som noen har fortalt dere at han skal ha, eller dere synes han skal ha. Se på hunden, er den i normalt hold så spiser den nok.

Når det kommer til kresne hunder så er det gjerne en av to ting som gjelder, enten finne noe hunden vil spise (og håpe at den ikke går lei) eller vær "hard" på foringsrutinene. Mat tilbys to ganger om dagen, spiser han ikke/eller ikke spiser opp så forsvinner maten og den kommer ikke tilbake før neste fastsatte måltid. Altså her må dere velge enten eller, enten må dere streve for å finne godsaker som hunden vil spise, eller så må dere være streng på slikt og holde dere til hundemat to ganger om dagen slik at hunden lærer og spise det den får. Mer mosjon kan også hjelpe på matlyst :) Hadde ei tispe som var matvegrer, hun kunne gå oppmot en uke uten å spise hundemat i perioder, men regime rundt foring hjalp masse. Under oppveksten var det litt av og på, men merket tydelig at det skle ut ekstra med en gang jeg begynte å slurve med maten å lot den bli stående. Men som voksen har hun spist så å si alle måltid hun har blitt servert. Hun hiver som regel ikke innpå, men hun spiser normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...