Gå til innhold
Hundesonen.no

Virrete hund i blodsporet


Recommended Posts

Skrevet

Jeg og dyret gikk et blodsporkurs før sommeren, i mai tror jeg det var, da vi er begge helt grønne når det gjelder dette. I løpet av helga kurset varte gikk vi tilsammen tre eller fire spor, de første veldig korte og det siste på omtrent 100m med et par timer liggetid.

Dyret mitt skjønte ikke greia i løpet av helga, men søkte mye støtte i meg. Vi fortsatte å trene hjemme, og har fram til nå gått kanskje 15 spor. Det lengste vi har gått er 3-400m med et par-tre vinkler og 4-5 t liggetid, men ikke blodopphold eller sårleie.

Det gikk vel bare en gang eller to etter kurset, før han skjønte greia, så nå jobber han hele tiden uten å stoppe opp å spørre meg om hva vi driver med.

Problemet mitt er at han virrer noe voldsomt i sporet. Inn på sporet, ut av sporet, fram og tilbake. Vi kommer oss fram til skanken hver gang, men jeg har aldri gått på andre sine spor enn mine egne og dersom jeg hadde gjort det, så er jeg ikke sikker på at vi hadde funnet fram til sporslutt. Jeg synes han er veldig vanskelig å lese, fordi han jobber aktivt med nesa si hele tida og har tilnærmet samme tempo hele tiden, uavhengig om han er på sporet eller ikke.

Jeg har tidligere vært litt for dårlig til å merke sporet mitt og ser at jeg lærer meg mer om hans sporatferd dersom jeg vet nøyaktig hvor sporet går, i stedet for sånn cirka, men allikevel synes jeg ikke dette er sånn helt enkelt.

Jeg tror også at han kanskje har det litt for travelt (det går i trav hele tiden, men til tider ganske raskt trav), så jeg er fristet til å fysisk holde han sporet med lina for at han skal forstå oppgaven bedre, men så tenker jeg på dette med at du skal stole på hunden, så da er det kanskje ikke rett?

Er det noen som har noen treningstips? Det jeg har tenkt selv framover er å gå lange, helt rette spor, så han lærer seg å søke framover, istedet for rundt overalt. Kan dette være rett tenkt? Og ved at det er litt lengde på det, kanskje han lærer seg å ikke ha det så travelt, for moroa er jo ikke over sånn med en gang?

I dag hadde det i tillegg regnet en del mens sporet lå, gjør dette at hunden "søker litt større"? At lukta har spredd seg mer liksom?

Skrevet

Regn (og fuktig bakke generelt) gjør at lukta ligger bredere, ja. Det samme gjør vind, og for kort liggetid på sporet.

Jeg ville økt alder på sporet. Holdt igjen bikkja når den vimser for mye, og evt. bruke noe godbiter i sporet for å øke konsentrasjon om sporkjernen..

Skrevet

Øke liggetiden mer sånn at han må fokusere ordentlig, og unngå myr/ veldig fuktig underlag en periode, da vil ferten (og hunden :P ) være litt all over the place :)

Har god erfaring med å stoppe helt opp når hunden virrer, hold igjen på linen, og fortsette å gå når hunden er sikker og tydelig i sporadferden sin. Har stått mye i ro i skauen med Harly :lol:

(Han virrer fortsatt men i mye mindre grad.)

Lav vegetasjon er jo også noe som øker vanskelighetsgraden, jeg har gått endel spor på kortklipt gress (i parker o.l) for å få nesen ned i sporkjernen og fokuset ordentlig på oppgaven :)

Skrevet

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Skrevet

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Blodspor har såpass mye fert at du nok fint kan øke liggetiden.

Labbisen (som hadde erfaring på annet nesearbeid) gikk fra 3 til 8-10 timer liggetid på under ti treninger i løpet av to mnd tid. Helt uproblematisk :)

Skrevet

Har du trent noe asfaltspor?

Hvis ikke, så gjør det, og få inn den teknikken du ønsker i harde spor, før du tar det med deg videre ut i skogen :)

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Skrevet

Jeg har bare gått to blodspor i mitt liv, så er ingen ekspert på det området, men når jeg går spor så lar jeg aldri hunden gå raskere enn jeg ønsker. Og det jeg ønsker er at hunden søker konsentrert samtidig som den VIL fremover. Hvis linen er slakk så stopper jeg til hunden setter nesa i bakken og SKAL fremover. Da lar begynner vi å gå, men i jevnt og passe tempo.

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

For en uerfaren hund så krever jeg selvsagt mindre enn jeg har beskrevet over. Spesielt er jeg forsiktig med å stoppe opp og holde tilbake unødig for å drepe sporlysten, men for en hund som VIL fremover kan du nok trygt holde igjen hunden litt, spesielt nå som han har skjønt hva blodsporet går ut på.

Og ang. merking av start, slutt, vinkler og evt for å vise at dere er på rett vei, så synes jeg absolutt det er en fordel :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville i alle fall ha merket sporene godt, så godt at det ikke er mulig å være i tvil om at det er riktig, da kan du konsentrere deg om å følge med på hunden og hva han gjør for å lære deg å lese han. Videre ville jeg latt det ligge over natta, og passet godt på tempoet (viltsporchampionatet til Bris glapp på fart sist vi konkurrerte *sukk*). Gå på så mange forskjellige underlag som mulig, og øk vanskelighetsgraden. Da må han konsentrere seg litt mer.

I likhet med *Mokken* har jeg god erfaring med å stoppe opp med vimsehund, og bare ha framdrift når han har nesen godt plantet i sporet. Decoy var helt ekstrem på pendling og surring, nå dukker det bare opp om det er kombinasjonen av lenge siden sist trening og åpent terreng med motvind. I tillegg var jeg veldig nøye på at han måtte ligge rolig før han ble sluppet på sporstart (og rolig for Decoy innebar albuene OG rumpa nede i bakken, og at det kom et lite "sukk" fra han). Dersom han ble alt for heit i sporet og det ikke funka å vente han ut, måtte han legge seg ned og roe seg før han fikk gå videre. Nå var han temmelig ekstrem som unghund da, med stress til oppover ørene når han holdt på med morsomme ting og en ikke-eksisterende selvbeherskelse. :P Han hadde også veldig godt utbytte av at jeg la sporet over, under, rundt og igjennom alle mulige slags hindringer, og snarveier var ikke lov. Nå er han utrolig spornøye, og jeg kan slippe folk med han som aldri har gått spor før og de kommer seg uproblematisk til slutten. Men det var en vei å gå fra vi startet for å si det sånn. :P

Jeg tror nok dog mye løser seg for dere om du merker sporene og lar de ligge myemye lengre. Du kan også vurdere å gå bare rene fotspor som er noen timer gamle, for å gi han flere erfaringer på hvordan man går spor som ikke krever at du er ute kvelden i forveien og skvetter med blod. Det er jo mindre fert i et rent fotspor, og han må nok samle seg mer for å følge gamle fotspor enn et 4-5 timer gammelt blodspor. Med mine så går jeg mer rene fotspor enn blodspor, både fordi det er enklere å bare tusle ut et spor på sparket, og det gir meg gode muligheter til å trene på ønsket sporatferd, og jeg får trening i å lese dem selvsagt. Etter første innlæringsfasen så går jeg aldri blodspor som er yngre enn nattgammelt - det er å be om å bli fri for hud i hendene (har prøvd ja!). :lol:

Edit:

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Legg gjerne spor på harde overflater også ja, variasjon er bare bra og på harde flater må de virkelig konsentrere seg. Jeg ville dog på første forsøk på hard overflate ikke hatt nattgammelt spor, tror jeg, det er så vanskelig å gå på i seg selv (har bare gått vanlig fotspor på parkeringsplasser, og da senket jeg vanskelighetsgraden litt på det ellers). Kanskje spesielt utfordrende for litt hektiske gutter som sikkert bruker litt tid på å finne riktig tempo og konsentrasjon til sånne spor. :P

Jordespor er kjempefint å trene på, utfordrende for hundene. Det som er faren der er at om det er vind så kan de naturlig pendle litt - men det er jo forskjell på å pendle litt innafor akseptabel avstand fra kjerna og å vimse rundt hit og dit). Jeg trener mye på jorder, eneste "skaden" jeg har hatt i forbindelse med treska jorder er at Decoy klarte å få et strå langt oppi nesa, og da gikk vi bare vanlig tur. :P

  • Like 2
Skrevet

Takker og bukker igjen for råd altså! Det er så fantastisk med litt input, for jeg kan dette så lite, at jeg vet liksom ikke hva som er problemet en gang, men nå begynner jeg å bli mye klokere!

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

klipp klipp klipp

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså.... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Skrevet

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Tips for å lettere kunne bremse han uten at det går så hardt utover hendene, legg den ene hånda bak på ryggen (mens du holder i sporlina). Da slår du på en måte sporlina halvt rundt deg, og det er litt lettere å slå på bremsene da.Tror nok litt selvkontroll kan være fint å trene, han høres litt ut som Decoy i sine yngre dager når det kommer til spor. :P Vi har pustet MYE både før og underveis i sporet. Greit å syns ting er gøy altså, men det må da gå an å ha minst to bein i bakken samtidig. :lol: Jeg la også endel sårleier underveis, der lå det gjerne et kinderegg med noe snadder i, og så kastet jeg små godbiter oppi sårleiet mens vi var der og brukte laaang tid ved det. I tillegg måtte han legge seg og hente ned stresset litt før vi gikk videre. Jeg la også endel serpentiner (med god avstand for å ikke få han til å gå bare tvers over) med stooore buer mener jeg, da måtte han konsentrere seg veldig.

Når folk sier viltsporchampionatet er så enkelt osv så tror jeg de glemmer litt at man er en fører i andre enden av lina og, og at hunder er kjempeforskjellige. 1.premiene ryker også veldig kjapt på tempo der, det skal være mulig for en skytter å henge etter og fortsatt ha pust igjen til å avlive dyret ved behov. Syns det er unødvendig å si at det er så enkelt atte. Joda, det er ikke det vanskeligste championatet å få til, absolutt ikke - men for noen krever det endel trening i å lese hund, og i å roe hunden såpass ned at den ikke flyr spor. Tror mange skryter på seg å ha trent minimalt også. :aww: Og enkelte hunder er bare fantastiske naturtalent og har et behagelig tempo fra starten av - og en fører som vet å lese hunden og føre den. Jeg f.eks har dratt av hundene mer enn en gang på prøve, fordi jeg trodde jeg visste bedre (ene gangen så jeg noe som så ut som sårleie og trodde hunden virkelig var på vei å dra meg feil :icon_redface: ), jeg har også ført hunden så dårlig at jeg forstyrret så mye at hunden rett og slett mistet konsentrasjon om hva vi holdt på med fordi jeg knotet med lina. En annen side er å lære hunden til å ikke bytte spor underveis og, har man en hund med sterk viltinteresse kan ferskspor friste mer. Jeg har ei frøken her som har måttet trene veldig på å ikke la seg friste av ferskspor av vilt. Rart det der, kan ha løpt hunder i sporet hennes (enkelte ganger har vi hundene med oss når vi legger spor til hverandre, jeg og oppdretter til Decoy som jeg trener mest sammen med) og hun sjekker ikke ut de sporene engang. Ikke sau heller. Men elg eller rådyr - åh det er spennende greier!

Og helt klart så er det aller viktigst at både du og hunden har det gøy! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

[..] Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

Skrevet

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

*kremt* Hansker, nei, det har vi ikke sett :whistle: Neida, tanken har slått meg, men jeg innbiller meg at instruktøren sa at det var tull, så fort skal ikke bikkja gå, så jeg har bare slått det fra meg. Men nå ser jeg jo det urimelige i å ikke ha hansker i en innlæringsfase. I tillegg går jeg med en sånn oransj, tynn "tråd"-line, som jeg innbiller meg er mye vondere å holde igjen i, enn en bredere en, evt. en slik gummiline. For han drar ikke sånn voldsomt hardt når jeg først holder, men når han har det som travlest, rekker han jo å få litt moment før det blir stopp liksom...

Og tipset til @Betty med lina sånn halvt rundt meg.

Jeg har trua jeg nå altså! Nå skal vi ut og trene, så plutselig skal dere se at vi har blitt riktig så flinke :whistle::teehe:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...