Gå til innhold
Hundesonen.no

Virrete hund i blodsporet


Gro
 Share

Recommended Posts

Jeg og dyret gikk et blodsporkurs før sommeren, i mai tror jeg det var, da vi er begge helt grønne når det gjelder dette. I løpet av helga kurset varte gikk vi tilsammen tre eller fire spor, de første veldig korte og det siste på omtrent 100m med et par timer liggetid.

Dyret mitt skjønte ikke greia i løpet av helga, men søkte mye støtte i meg. Vi fortsatte å trene hjemme, og har fram til nå gått kanskje 15 spor. Det lengste vi har gått er 3-400m med et par-tre vinkler og 4-5 t liggetid, men ikke blodopphold eller sårleie.

Det gikk vel bare en gang eller to etter kurset, før han skjønte greia, så nå jobber han hele tiden uten å stoppe opp å spørre meg om hva vi driver med.

Problemet mitt er at han virrer noe voldsomt i sporet. Inn på sporet, ut av sporet, fram og tilbake. Vi kommer oss fram til skanken hver gang, men jeg har aldri gått på andre sine spor enn mine egne og dersom jeg hadde gjort det, så er jeg ikke sikker på at vi hadde funnet fram til sporslutt. Jeg synes han er veldig vanskelig å lese, fordi han jobber aktivt med nesa si hele tida og har tilnærmet samme tempo hele tiden, uavhengig om han er på sporet eller ikke.

Jeg har tidligere vært litt for dårlig til å merke sporet mitt og ser at jeg lærer meg mer om hans sporatferd dersom jeg vet nøyaktig hvor sporet går, i stedet for sånn cirka, men allikevel synes jeg ikke dette er sånn helt enkelt.

Jeg tror også at han kanskje har det litt for travelt (det går i trav hele tiden, men til tider ganske raskt trav), så jeg er fristet til å fysisk holde han sporet med lina for at han skal forstå oppgaven bedre, men så tenker jeg på dette med at du skal stole på hunden, så da er det kanskje ikke rett?

Er det noen som har noen treningstips? Det jeg har tenkt selv framover er å gå lange, helt rette spor, så han lærer seg å søke framover, istedet for rundt overalt. Kan dette være rett tenkt? Og ved at det er litt lengde på det, kanskje han lærer seg å ikke ha det så travelt, for moroa er jo ikke over sånn med en gang?

I dag hadde det i tillegg regnet en del mens sporet lå, gjør dette at hunden "søker litt større"? At lukta har spredd seg mer liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regn (og fuktig bakke generelt) gjør at lukta ligger bredere, ja. Det samme gjør vind, og for kort liggetid på sporet.

Jeg ville økt alder på sporet. Holdt igjen bikkja når den vimser for mye, og evt. bruke noe godbiter i sporet for å øke konsentrasjon om sporkjernen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øke liggetiden mer sånn at han må fokusere ordentlig, og unngå myr/ veldig fuktig underlag en periode, da vil ferten (og hunden :P ) være litt all over the place :)

Har god erfaring med å stoppe helt opp når hunden virrer, hold igjen på linen, og fortsette å gå når hunden er sikker og tydelig i sporadferden sin. Har stått mye i ro i skauen med Harly :lol:

(Han virrer fortsatt men i mye mindre grad.)

Lav vegetasjon er jo også noe som øker vanskelighetsgraden, jeg har gått endel spor på kortklipt gress (i parker o.l) for å få nesen ned i sporkjernen og fokuset ordentlig på oppgaven :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker for tips! Da skal vi prøve lengre liggetid og mindre fuktighet :)

Jeg trodde en stund at jeg kanskje gjorde det for vanskelig for han, men etter å ha sett han på et feltsøk i sommer, og hva den nesa egentlig kan, ante det meg at det ikke var for lite lukt som var problemet :teehe:

Blodspor har såpass mye fert at du nok fint kan øke liggetiden.

Labbisen (som hadde erfaring på annet nesearbeid) gikk fra 3 til 8-10 timer liggetid på under ti treninger i løpet av to mnd tid. Helt uproblematisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du trent noe asfaltspor?

Hvis ikke, så gjør det, og få inn den teknikken du ønsker i harde spor, før du tar det med deg videre ut i skogen :)

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gått to blodspor i mitt liv, så er ingen ekspert på det området, men når jeg går spor så lar jeg aldri hunden gå raskere enn jeg ønsker. Og det jeg ønsker er at hunden søker konsentrert samtidig som den VIL fremover. Hvis linen er slakk så stopper jeg til hunden setter nesa i bakken og SKAL fremover. Da lar begynner vi å gå, men i jevnt og passe tempo.

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

For en uerfaren hund så krever jeg selvsagt mindre enn jeg har beskrevet over. Spesielt er jeg forsiktig med å stoppe opp og holde tilbake unødig for å drepe sporlysten, men for en hund som VIL fremover kan du nok trygt holde igjen hunden litt, spesielt nå som han har skjønt hva blodsporet går ut på.

Og ang. merking av start, slutt, vinkler og evt for å vise at dere er på rett vei, så synes jeg absolutt det er en fordel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville i alle fall ha merket sporene godt, så godt at det ikke er mulig å være i tvil om at det er riktig, da kan du konsentrere deg om å følge med på hunden og hva han gjør for å lære deg å lese han. Videre ville jeg latt det ligge over natta, og passet godt på tempoet (viltsporchampionatet til Bris glapp på fart sist vi konkurrerte *sukk*). Gå på så mange forskjellige underlag som mulig, og øk vanskelighetsgraden. Da må han konsentrere seg litt mer.

I likhet med *Mokken* har jeg god erfaring med å stoppe opp med vimsehund, og bare ha framdrift når han har nesen godt plantet i sporet. Decoy var helt ekstrem på pendling og surring, nå dukker det bare opp om det er kombinasjonen av lenge siden sist trening og åpent terreng med motvind. I tillegg var jeg veldig nøye på at han måtte ligge rolig før han ble sluppet på sporstart (og rolig for Decoy innebar albuene OG rumpa nede i bakken, og at det kom et lite "sukk" fra han). Dersom han ble alt for heit i sporet og det ikke funka å vente han ut, måtte han legge seg ned og roe seg før han fikk gå videre. Nå var han temmelig ekstrem som unghund da, med stress til oppover ørene når han holdt på med morsomme ting og en ikke-eksisterende selvbeherskelse. :P Han hadde også veldig godt utbytte av at jeg la sporet over, under, rundt og igjennom alle mulige slags hindringer, og snarveier var ikke lov. Nå er han utrolig spornøye, og jeg kan slippe folk med han som aldri har gått spor før og de kommer seg uproblematisk til slutten. Men det var en vei å gå fra vi startet for å si det sånn. :P

Jeg tror nok dog mye løser seg for dere om du merker sporene og lar de ligge myemye lengre. Du kan også vurdere å gå bare rene fotspor som er noen timer gamle, for å gi han flere erfaringer på hvordan man går spor som ikke krever at du er ute kvelden i forveien og skvetter med blod. Det er jo mindre fert i et rent fotspor, og han må nok samle seg mer for å følge gamle fotspor enn et 4-5 timer gammelt blodspor. Med mine så går jeg mer rene fotspor enn blodspor, både fordi det er enklere å bare tusle ut et spor på sparket, og det gir meg gode muligheter til å trene på ønsket sporatferd, og jeg får trening i å lese dem selvsagt. Etter første innlæringsfasen så går jeg aldri blodspor som er yngre enn nattgammelt - det er å be om å bli fri for hud i hendene (har prøvd ja!). :lol:

Edit:

Har aldri trent asfaltspor nei, har bare trent blodspor i skogen. Jeg kan bortimot ingenting om dette jeg... Men kanskje jeg kunne ha lagt et blodspor et sted med hard overflate? Vi har jo masse store parkeringsplasser her :)

Også lurer jeg på om jeg skulle spørre noen av bønda her om jeg kan få låne et nytreska jorde å legge på, med lang liggetid. Men er kanskje den halmstubben litt spiss og hard mot potene? Bare for et spor går det kanskje greit?

Legg gjerne spor på harde overflater også ja, variasjon er bare bra og på harde flater må de virkelig konsentrere seg. Jeg ville dog på første forsøk på hard overflate ikke hatt nattgammelt spor, tror jeg, det er så vanskelig å gå på i seg selv (har bare gått vanlig fotspor på parkeringsplasser, og da senket jeg vanskelighetsgraden litt på det ellers). Kanskje spesielt utfordrende for litt hektiske gutter som sikkert bruker litt tid på å finne riktig tempo og konsentrasjon til sånne spor. :P

Jordespor er kjempefint å trene på, utfordrende for hundene. Det som er faren der er at om det er vind så kan de naturlig pendle litt - men det er jo forskjell på å pendle litt innafor akseptabel avstand fra kjerna og å vimse rundt hit og dit). Jeg trener mye på jorder, eneste "skaden" jeg har hatt i forbindelse med treska jorder er at Decoy klarte å få et strå langt oppi nesa, og da gikk vi bare vanlig tur. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker igjen for råd altså! Det er så fantastisk med litt input, for jeg kan dette så lite, at jeg vet liksom ikke hva som er problemet en gang, men nå begynner jeg å bli mye klokere!

Altså: Nesa opp og/eller slakk line = stopp. Nesa ned OG stram line = gå i passe tempo som du bestemmer :)

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

klipp klipp klipp

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså.... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Masse fine tips! Jeg market selv hvor mye lettere det var å lese sporatferden hans når jeg merket sporet godt, og så da på vårt forrige spor at han vimser ikke fullt så mye som jeg tror. Vimsingen er mer konsentrert rundt sporkjernen enn ved første øyekast, men det må bli mye bedre altså... Så ja, jeg skal merke MYE bedre fremover!

Jeg tror også vi skal ha litt mer selvkontroll før start. Jeg har prøvd å tenke gode rutiner før start, så han må gå fot fram til start, sitte i ro mens jeg bytter fra halsbånd til sele og line, men han er "litt" utålmodig ja. Han har nok godt å trekke pusten skikkelig før vi starter ;)

Mine neste spor skal være mye lengre liggetid og så vil jeg prøve et på asfalt/hard grus. Skal bli veldig spennende og se hvordan det går og hva slags sporatferd han får da. Han lærer og jeg lærer. "Alle" sier at blodspor liksom er så lett, bare stol på bikkja så får du dette viltsporchampionatet... Også hører man om folk som knapt har trent og går seg inn til 1. premie. Synes ikke det er så lett jeg altså :icon_redface:

Men det er jo gøy da, og det er vel det viktigste? :innocent:

Tips for å lettere kunne bremse han uten at det går så hardt utover hendene, legg den ene hånda bak på ryggen (mens du holder i sporlina). Da slår du på en måte sporlina halvt rundt deg, og det er litt lettere å slå på bremsene da.Tror nok litt selvkontroll kan være fint å trene, han høres litt ut som Decoy i sine yngre dager når det kommer til spor. :P Vi har pustet MYE både før og underveis i sporet. Greit å syns ting er gøy altså, men det må da gå an å ha minst to bein i bakken samtidig. :lol: Jeg la også endel sårleier underveis, der lå det gjerne et kinderegg med noe snadder i, og så kastet jeg små godbiter oppi sårleiet mens vi var der og brukte laaang tid ved det. I tillegg måtte han legge seg og hente ned stresset litt før vi gikk videre. Jeg la også endel serpentiner (med god avstand for å ikke få han til å gå bare tvers over) med stooore buer mener jeg, da måtte han konsentrere seg veldig.

Når folk sier viltsporchampionatet er så enkelt osv så tror jeg de glemmer litt at man er en fører i andre enden av lina og, og at hunder er kjempeforskjellige. 1.premiene ryker også veldig kjapt på tempo der, det skal være mulig for en skytter å henge etter og fortsatt ha pust igjen til å avlive dyret ved behov. Syns det er unødvendig å si at det er så enkelt atte. Joda, det er ikke det vanskeligste championatet å få til, absolutt ikke - men for noen krever det endel trening i å lese hund, og i å roe hunden såpass ned at den ikke flyr spor. Tror mange skryter på seg å ha trent minimalt også. :aww: Og enkelte hunder er bare fantastiske naturtalent og har et behagelig tempo fra starten av - og en fører som vet å lese hunden og føre den. Jeg f.eks har dratt av hundene mer enn en gang på prøve, fordi jeg trodde jeg visste bedre (ene gangen så jeg noe som så ut som sårleie og trodde hunden virkelig var på vei å dra meg feil :icon_redface: ), jeg har også ført hunden så dårlig at jeg forstyrret så mye at hunden rett og slett mistet konsentrasjon om hva vi holdt på med fordi jeg knotet med lina. En annen side er å lære hunden til å ikke bytte spor underveis og, har man en hund med sterk viltinteresse kan ferskspor friste mer. Jeg har ei frøken her som har måttet trene veldig på å ikke la seg friste av ferskspor av vilt. Rart det der, kan ha løpt hunder i sporet hennes (enkelte ganger har vi hundene med oss når vi legger spor til hverandre, jeg og oppdretter til Decoy som jeg trener mest sammen med) og hun sjekker ikke ut de sporene engang. Ikke sau heller. Men elg eller rådyr - åh det er spennende greier!

Og helt klart så er det aller viktigst at både du og hunden har det gøy! :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

[..] Dette har jeg egentlig tenkt selv også, men stram line betyr egentlig null hud i mine hender, i tillegg til at alt skjer så fort at jeg rekker ikke engang å slakke/stramme lina utifra sporatferden hans, for alt skjer så j..la fort! Men med et mye eldre spor håper jeg det går seg til, slik at jeg faktisk kan kommunisere litt med han gjennom lina, for sånn som det er i dag er det bortimot umulig. Det eneste jeg kan få til er bom stopp, og da løper han som en oi oi i ring rundt meg i stedet...

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rekker ikke å lese alle rådene her akkurat nå, men det du skriver om brannsår i hendene .. du bruker hansker? Hvis ikke så må du skaffe det snarest altså. Jeg har en sånn gammeldags sporline i blå og gult.. rundflettet, og jeg klarer meg uten hansker med normalt ivrige hunder, men sånn du beskriver hunden din så er det galskap å gå uten hansker. Sykkelhansker eller noen andre med anti-skli. Kanskje noen her kan tipse deg?

*kremt* Hansker, nei, det har vi ikke sett :whistle: Neida, tanken har slått meg, men jeg innbiller meg at instruktøren sa at det var tull, så fort skal ikke bikkja gå, så jeg har bare slått det fra meg. Men nå ser jeg jo det urimelige i å ikke ha hansker i en innlæringsfase. I tillegg går jeg med en sånn oransj, tynn "tråd"-line, som jeg innbiller meg er mye vondere å holde igjen i, enn en bredere en, evt. en slik gummiline. For han drar ikke sånn voldsomt hardt når jeg først holder, men når han har det som travlest, rekker han jo å få litt moment før det blir stopp liksom...

Og tipset til @Betty med lina sånn halvt rundt meg.

Jeg har trua jeg nå altså! Nå skal vi ut og trene, så plutselig skal dere se at vi har blitt riktig så flinke :whistle::teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...