Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen kaster opp


Fommle
 Share

Recommended Posts

Og det er min feil... I dag har det vært en fin dag egentlig, vi var ute tidlig og lekte og trente bittelitt på innkalling og sitt. Skikkelig leken valp en god stund, ivrig og ville mer. Men jeg var obs og gikk inn så vi fikk hvilt litt så ikke hun skulle bli utslitt men gi seg på topp.

Prøver å passe på slikt, prøver så godt jeg kan å lese henne og ikke overdrive.

Så kom naboen over, lykkelig valp hilser og lekte igjen. Viste sitt nye triks "sitt" og litt innkalling igjen, bruker 3-5 repetisjoner og så gir vi oss. Slik har vi jobbet hele uka.

Vi ble sittende ute i fine været, Nani løp litt rundt og lekte selv. Hvilte seg under en busk og under stolen min, akkurat som vi gjorde en dag tidligere i uken uten problemer. Igjen litt belønning for noen repetisjoner. Jeg husker på små økter tenkte jeg.

Så ville hun tydelig inn, jeg sendte naboen avgårde og tok henne med inn.

Lagde mat til henne, det var jo middagstiden hennes. Hun ble glad og begynte å spise, men bare noen få munnfuller så gikk hun på gangen og kastet opp. Masse. Jeg kunne se godbitene og innser at jeg har gitt henne altfor mange i dag. Jeg har glemt meg ut og ikke fulgt godt nok med og hun tygger dem tydeligvis ikke skikkelig.

Så jeg tar henne opp, hun blir helt slapp, helt utslitt. Jeg vasker henne forsiktig med en klut på snuten og pakker henne litt inn i et håndkle (det liker hun) og legger henne på favorittplassen mens jeg vasker gulvet på gangen. Kommer inn i stuen og hun har flyttet seg og kastet opp mer på gulvet og bæsjet litt. Hun orker knapt løfte hodet, jeg får i henne litt vann og får mannen min til å komme inn og ta seg av vaskingen så jeg kan ta med av Nani.

Nå sitter vi her da, i sofaen. Hun sover tungt ved siden av meg, helt utslitt.

Det er min feil. Lite gjennomtenkt lot jeg tiden gå, passet ikke godt nok på at hun fikk hvile. Men hun har drukket godt, hadde vann tilgjengelig hele tiden og mat like før vi gikk ut heldigvis. Jeg har nok overstimulert henne og vært uoppmerksom, hun har sikkert gitt beskjed om at hun var trøtt og uten at jeg fikk det med meg. Jeg lot meg distrahere.

Nå har jeg verdens svarteste samvittighet. Føler meg selvsagt mislykket selv om mannen min sier at alle kan gjøre feil og at jeg nok har lært nå. Håper virkelig det, jeg skal passe bedre på fremover. Det har jo gått veldig fint frem til nå, vi har trent miniøkter hver dag, hvilt mye, lekt, spist osv. Fulgt "boken" og hatt en lykkelig hund.

Noen tips til hva jeg kan gi henne når hun våkner, regner med det er som med oss at hun trenger væske og salt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånt skjer, ekkelt når det kanskje er første gangen, men de kommer seg over det, hehe! :)
Hvis hun får tørre godbiter som hun bare svelger, vil jeg i alle fall anbefale å variere litt og bruke både harde og myke godbiter om hverandre :)

sørg for nok vann, ellers ville jeg ikke tenkt så mye over det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Problemet når man har hund med pels, man ser ikke at kula vokser *ler*

Neida, bare slapp av - du er ikke den første som har fyllt valpen for full med mat - noen ordner det til og med helt selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen fare vil jeg tro :)
Jeg har en tommelfingerregel på foring av valper og voksne i forhold til aktivitet,
og jeg lar det som regel gå minst 30 minutter etter intens aktivitet før hundene får noe å spise.
Da har de landet litt, og magen er klar for å ta i mot uten å krampe seg til og hive alt ut igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/18/2014 at 8:45 AM, Roma skrev:

Ingen fare vil jeg tro :)

Jeg har en tommelfingerregel på foring av valper og voksne i forhold til aktivitet,

og jeg lar det som regel gå minst 30 minutter etter intens aktivitet før hundene får noe å spise.

Da har de landet litt, og magen er klar for å ta i mot uten å krampe seg til og hive alt ut igjen :)

Takk for tipset, det var lurt!

Det har gått fint siden, jeg fikk meg en støkk men Nani hefter seg ikke og var i full rulle senere på kvelden. Så all is well!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...