Gå til innhold
Hundesonen.no

Kallenavn


Hilde90

Recommended Posts

Ebbe blir kalt for smygen (av min samboer), tafsen(av min bror), ellers er det mammas go'gutt, pjusken eller vovva.

Lara blir kalt for lille vovva( av sønnen min på 2år), nurket, snupps, tusta og gullet. Bruker selvfølgelig Lara når jeg snakker til henne siden hun er så liten og nettopp har skjønt at det er navnet hennes.

Ebbe har blitt kalt Smygen så ofte i 4år så han lyder det også.

Det var et navn samboeren min fant på når han flyttet inn for Ebbe er så flink til å smyge seg unna når samboeren min snakker til han eller roper på han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka = Naien(for hun skal snuse på alt, noe som ofte ender opp med nysing).

Småen = sjokken

Aiwa = Gjett da! :) Bosspannet.

Astrix = Hissigproppen(vakthunden vår)

Simba(Katten vår) = Røytedotten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kali blir kalt:

Kalikebab, kalibali, snuppa, smileguri(hun smiler alltid når hun møter noen hun kjenner), boskin(sier det på babysprpåk, har ikke peiling hvorfor jeg sier det) og gullet.

Onkelen min kaller henne ali kebab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yrja blir ofte kalt yrjassen, lillemor, snuskeruska, bertemor, klumpen, tuppa, babyen, baben, blondie, vofsa, og egentlig det meste du kan tenke deg til en golden jente. Hun kommer uansett hva jeg sier. Tror det har noe med at tonefallet i stemmen min er annerledes når jeg snakker om henne... :)

*kremt* Har jo også noen kallenavn på henne som ikke er sååå koselige, men de er ment godt de også... :wink: Lusa, mongo og ting i den duren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. jeg har utrolig mange kallenavn på mine:

Mia - Miamor, tuppetroll (derav hjemmesidenavnet), miami, mammas gulljente, snuppa, tulla, beste jenta, agilityjenta, tufsen.

Minnie - Minnie mus, tuppetroll, snorkfrøken, snusmumrikk, mammas gulljente, snuppa, Minsen, bestejenta, agilityjenta, marerittet, krapylet, tufsen.

Alt i kjærlig tone, seff :lol:

I tillegg kalles hundene mine mye navnet sitt med en av disse etter:

-louyss, -kluoypss, -quick, -snoups, -plops

(Uforståelig Ida & Helene språk, men hundene elsker det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...