Inntrening av slipp, med valp 6 mnd og 20 mnd stabeist.

[PrimaDonna]

Er litt høyt i taket nå med Quo på seks mnd. Slipp (dvs hold apporten inntil jeg sier fra) strever jeg med, på begge.

Fikk Quo akkurat til å holde en gummiring, fast uten å slippe, i flere sekunder med dét blikket i øynene til mamma.

Jeg ropte braaa, yipppi i spontan glede, han ble fjetret, og stod med gummiringen ganske lenge, holdt kontakt hele tiden. Jeg satt på min sedvanlige kjøkkenkrakk. Han hadde haken klint ned i fanget, hele settingen var bra. Han holdt. Jeg holdt i halsbåndet for straks han får et bytte stikker han av. Jeg holdt gummiringen med en anelse trekke fra, ellers slipper han den. Det var sekvenser hvor han holdt uten at jeg holdt i den. ("Slipp" kan han, med kaninlik og hestemøkk på campos). For den sier jeg æsj, spytt ut.

I et brøkdelssekund han ville slippe, sa spontant rolig nei, den tok han. Er ellers i særklasse spennende hund å jobbe i lag med. Han fikk med seg at "holde" + øyekontakt var cluet. Tror jeg. Jeg gjentok tre ganger, sa slipp han åpnet munnen, den roste jeg ikke siden han er overflink til det - men tok den inn på nytt sa hold, braaaa. Så la jeg gummiringen på gulvet, fikk han med i jubelen og ropte pølse! Pølse! Han fikk en hel halv pølse

Må ha vært særdeleses mentalt anstrengende. Ligger som et slakt her på gulvet nå :tehee:

Problemet for begge er at de henter apport og slenger til meg i passe avstand. Det blir gi-opp følelse, de jobber, men skal ikke ha belønning for det var en feil de ikke skjønte hva var. Jeg avslutter og gjør noe annet. Problemet er også metoden de lærer meg på treningbanen, med Donna går den ikke. Ta hunden i stramt bånd, inntil deg men du står, hunden sitter foran, putte noe inni munnen, holde fast snute og hake, si strengt nei, hver gang de vrir seg unna. Når de har holdt i tre sekund si braaa, gi pølsebit. Det ble forklart at hvis jeg gjorde slik, fikk de ikke med seg at de slapp, du må være raskt nok, avis i munnen=pølsebit.

Pølse er ikke min sterkeste side, jeg forvirrer hundene, bruker braaaaaa, så de merker gleden, og midt i braaaa vanker en pølsebit. Gjerne i lek og iver. Bruker klikker også, innimellom. Og aldri så liten klyp i øret på direkte ulydighet (Quo). På straff og ubehag under inntrening, er jeg håpløs. Alt går i ball. Men ser andre får det til.

Men nå har jeg fått en start med Quo, eller?

Vi skal kose oss med denne øvelsen han syns var så moro, og bruke den som belønning inni litt kjedeligere ting.

Jeg bare fortsetter likedan?

Så kommer den store dagen han skal komme med en apport, og hoooolde den, jeg sier beruset jaaaa og han holder og holder med øynene festet, og står og står til jeg sier slipp.

Hvis jeg toner ned slipp, som om det ikke var noe?

Hvordan jobber jeg nå videre, etter å ha kost oss lenge med det vi har klart?

Ang treningbanen:

Den fungerer for stor del slik at jeg lærer hvilke øvelser de skal gjøre. HVORDAN trene det inn må jeg ofte finne ut selv, jeg får det ikke til med metodene de bruker. Donna er godt eksempel på det, hun kunne (!) hente, holde til jeg sa slipp og jeg var innstilt på å fortsette å pine det ut lengre og si fy når hun slapp, siden det fungerte. Jeg tok ellers apporten rolig ut, uten ett ord. Så begynte de med napp i lenken når hun slapp, hun ble usikker, og var første gang hun opplevde napp, (12 mnd gammel) unntatt hvis hun avsporet på vanlige kveldsturer. Alt gikk i hvert fall i ball etter at de skulle vise meg en "bedre metode" som gikk fortere fram.

Med typen hun er, er det endt med en øvelse hun blånekter å gjøre, damen er fornærma. Det er også feil det jeg har sagt, påstås det: Å kutte ut så lenge, så tar vi opp igjen, der vi glapp. Hun kan det jo egentlig.

Å gjøre som med Quo på henne, nytter ikke. Hun er motstridig type. Noen som har tips til hvordan få Donna på godsida igjen? Det er jeg sikker på! . Ikke slakt meg helt for feil jeg gjør. Jeg har ikke travelt, gleden er det viktigste, og så vil jeg gjerne få det til.