Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden skal holdes i ro etter operasjonen. ..


Troika-09
 Share

Recommended Posts

Troika ble operert for livmorbetennelse i går og skal dermed holdes i ro inntil stingene taes etter 10 dager. Begrepet "holdes i ro" kan jo tolkes. Hvordan har dagene sett ut for dere etter et større inngrep?

Vi har naturligvis bare vært på hjemmebane siden operasjonen, glad vi byttet husvære i vinter slik at vi nå har enn liten hageflekk :-) Men 10 dager er lenge og jeg ser for meg tur i nabolaget etter hvert og noen små godbitsøk inne og ute i hagen.

Hva legger du/dere i å holdes i ro? :-)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kommer ann på hva hun er vant til fra før også da.

Min blir holdt i ro og har en time trening med gå på plass hver dag, dette er dog betennelse i en lårmuskel.

Men tur messig ville jeg sakt gå på plass. Hvor lange tja mindre enn det hun er vandt til kanskje så lite som halvert av det.

Men hundene takler bedre ro enn det vi gjerne tror også. Det er nemlig noe drit hvis stingene skal gå opp og ti dager går faktisk fort her er vi på 6 uka nå. Og jeg har en aktiv vorsteh som har taklet det myyyyye bedre enn hans mor. HAn har i flere uker kunn fått på plass ut og tisse på plass inn igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fulgte altså veterinærens råd. Operasjonene jeg har hatt på mine er to steriliseringer (én grunnet livmorbetennelse), to ganger fjerning av melkekjertler og én tåamputasjon.

En gang har også en liten cyste blitt fjernet fra melkekjertel, da var det aktivitet som normalt etter to-tre dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en operasjon så SKAL hun ha ro, ikke gå lange turer den første uken.

Selv om det blir slitsomt så må man bare bite tennene sammen og la det stå til, man kan ikke gi opp og begynne å aktivisere for tidlig, hun kan få komplikasjoner som kan bli både vonde og dyre for lommeboka ;)

Jeg ga min ro de første 7 dagene og 3 dager med litt lengre turer, så sjekket vi såret (hun hadde ikke sting som trengte å taes, var sydd "innvendig" med tråd som løser seg opp av seg selv), etter det var hun såpass frisk at vi gikk normale turer.

En tommelfinger regel er at hunden skal ha ro frem til stingene er tatt etter en stor operasjon, etter dette så bør du høre med dyrlegen eller noen som driver med rehabilitering hva som skal gjøres.

@lijenta Man skal IKKE se ann hva de er vant med før et inngrep, det betyr ingenting når de er nyopererte, da SKAL de ha helt ro og ikke noen analyser av den regelen bør skje, hvis man ikke vil ha komplikasjoner da ;)

Man kan ikke sammenligne en operasjon av livmorbetennelse og en betennelse i en lårmuskel, det er to helt forskjellige skader og helt forskjellige opptreninger i ettertid.

Å halvere det de er vant med og gå det allerede andre dagen etter operasjonen blir altfor mye for en hund som er operert for livmorbetennelse og veldig skummelt å gi råd om å gjøre det, det kan bli alvorlige komplikasjoner med en hund som blir helt utslitt fordi den har blitt tatt med på for lang tur/aktivitet så fort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Etter en operasjon så SKAL hun ha ro, ikke gå lange turer den første uken.

Selv om det blir slitsomt så må man bare bite tennene sammen og la det stå til, man kan ikke gi opp og begynne å aktivisere for tidlig, hun kan få komplikasjoner som kan bli både vonde og dyre for lommeboka ;)

Jeg ga min ro de første 7 dagene og 3 dager med litt lengre turer, så sjekket vi såret (hun hadde ikke sting som trengte å taes, var sydd "innvendig" med tråd som løser seg opp av seg selv), etter det var hun såpass frisk at vi gikk normale turer.

En tommelfinger regel er at hunden skal ha ro frem til stingene er tatt etter en stor operasjon, etter dette så bør du høre med dyrlegen eller noen som driver med rehabilitering hva som skal gjøres.

@lijenta Man skal IKKE se ann hva de er vant med før et inngrep, det betyr ingenting når de er nyopererte, da SKAL de ha helt ro og ikke noen analyser av den regelen bør skje, hvis man ikke vil ha komplikasjoner da ;)

Man kan ikke sammenligne en operasjon av livmorbetennelse og en betennelse i en lårmuskel, det er to helt forskjellige skader og helt forskjellige opptreninger i ettertid.

Å halvere det de er vant med og gå det allerede andre dagen etter operasjonen blir altfor mye for en hund som er operert for livmorbetennelse og veldig skummelt å gi råd om å gjøre det, det kan bli alvorlige komplikasjoner med en hund som blir helt utslitt fordi den har blitt tatt med på for lang tur/aktivitet så fort.

JA ser den har desverre ordlagt meg etter hva jeg ahr opplevd selv og det er hunder hvor ting gror fortere enn vetrinæren vilel tro men fikks se. Kan ikke gi noe etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første dagene bare gått ut i hagen for lufting og bare små turer utenfor huset. Etter hvert litt lengere turer bortover veien, i bånd. Dette etter sterilisering. Etter at såret har grodd gjør jeg da som normalt igjen ( etter 10 dager ca) . Inntil da er det kontrollert aktivitet i bånd. Må ikke risikere at sting går opp osv.

Ved større operasjon i kne, har det vært lengere periode med korte turer i bånd. Den første uka kun tissetur i hagen og ellers bare strech og bøy øvelser. Jo lengere tiden går, jo verre er det å holde hunden i ro. Syns 1-2 uker går greit, men begynner det å bli 1 mnd og over, så blir gjerne hunden mer stresset av å være så lenge i ro. Jeg synes det var veldig vanskelig med en stresset hund som måtte være rolig. Var vanskelig å gå turer fordi hunden hoppet lett i båndet, dro til, utagerte mot andre hunder (stress). jeg var veldig nervøs ovenfor kneet og plutselige bevegelser. Jeg synes oppriktig synd på hunden også.

Så, det er noe herk! I hvert fall hvis man har aktive hunder/raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte at det ville være helt umulig å holde Aiko i RO i 10 dager etter at hun blei kastrert, og jo takk, etter en grusom natt med gråting og hallusinasjoner fra hennes side, så spratt hun opp kl 11 og var like sprek som alltid. Vi gikk rolige turer i nabolaget helt fra starten, og det var i dette tidsrommet Aiko blei godt på å leke drakamp med kobbelet. :icon_redface:

Iogm at hun var sydd i flere lag og jeg IKKE ville ha komplikasjoner iogm at operasjonen i seg sjøl blei ganske fæl (hun slutta å puste og måtte "bagges" gjennom det hele for å ikke dø), så var jeg faktisk veldig pliktoppfyllende. Anbefaler deg å gjøre det samme, men jeg ville ikke vært redd for å gå rolige, korte, normale turer, det holder jo også sirkulasjonen i sårområdet i gang.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...