Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

post-13538-0-41156200-1407754457_thumb.j

  • Like 1
Skrevet

Det aller første jeg ville startet med var å ta ham til veterinæren. Plutselige atferdsendringer kan være et tegn på smerter eller sykdom. Får du avkreftet dette og alt er i orden, så kan man begynne med mer atferdsanalyse etterpå. :)

  • Like 5
Guest lijenta
Skrevet

Hmm, det første jeg tenkte på var også at hunden ikke er frisk på et eller anent vis. Det er ikke akurat så lett å bevise at unden er syk heller altid. Der har akurat vært. Min slu ut med å bli helt umulig og ikke kunne oppdra han og han gikk som ei kråke. Det viste seg å være en heftig betennelse i den ene lårmuskelen.

Men hvis det ikke er smerte/sykdom kan det være at han har blitt skremt av et heftig tordnevær? At det ahr slått ned i nærheten av der dere bor? Er han san bare hjemme eller skjer det andre plasser å?

Skrevet

hva sjekket dere hos vetrinæren da? Jeg ville kanskje dratt til enda en dyrlege og fått en second opinion, bare for sikkerhetsskyld.

Det kan jo være at det er 2. kjønnsmodning da - at han er litt seint på´n, og får en runde med redsel, usikkerhet… Det du kan gjøre er å kjøpe en adaptil diffusor som du setter i stua (du kan også kjøpe flere og sette i andre rom). Adaptilen skiller ut trygghetsskapende feromoner, lukter ingenting for oss, men hunden lukter det. Men som sagt; jeg ville dratt enda en gang til dyrlegen - tatt røntgen o.l. for å se om det er noe som trykker et sted.

Skrevet

Hannhund, 2 år, plutselig adferdsendring, jeg tipper hormoner/pubertet hos han eller løpetid i nabolaget. Siden du har sjekket han og det ikke er noe fysisk. Disse hormonene kan jo slå til på mange forskjellige vis, men er det mye som skjer i kroppen så er det jo ikke så rart om hunden kan fremstå som litt usikker, ikke alltid så lett å håndtere.

  • Like 1
Skrevet

Akira spiser og drikker normalt, avføring og alt er normalt, så alt er tilsynelatende bra. hos dårlege sjekket vi tenner, muskler, klør, rygg, tok noen blodprøver, men ikke røntgen. Om ikke han roer seg ned innen noen dager ble det anbefalt at han fikk angst dempende og kontakte atferds ekspert.

Verken jeg eller samboer har hørt sikkelig torden vær, og han har ikke reagert på torden vær tidligere heller. Han har vært slik i to dager, så har kun vært hjemme med han enn så lenge. Vi skal til samboers familie idag for å se hvordan han er der, men virker faktisk dom han er redd for hjemmet.

Det kan fort hende det er løpe tid i nærheten, men han har igjen reagert annerledes de andre gangene vi har møtt ei løpetid tipse.

Får håpe det gir seg snart, vondt å se han stå å sture med halen mellom beina og høylytt piping.. :-(

Takk for svar, skal rpøve den diffus tingen. :-)

Skrevet

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Skrevet

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Takk for nett siden. Hadd ikke tenkt å medisinerne han enda, da vi er satt opp på kurs om en uke, skulle isåfall vente til da. Men nå kan jeg like herlig ringe en med en gang. takk skal du ha! :-)

  • Like 2
Skrevet

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

Hei.

Er ikke godt å si. Men når jeg ser bilde av hunden, da ansiktsuttrykk og ørene, ligner den veldig på tispa mi. Her var flere runder med torden og lyn og ho er panisk. Etter tre dager med opphold turde ho å komme på rommet mitt og stua. ( gjemte seg i kjelleren)

Og halen løfta seg litt igjen. Var på det værste ikke mottagelig for lek eller godbiter.

Men vet ikke om det er det som har gjort hunden din redd. Nydelig hund du har, håper han er bedre nå-:)

Skrevet

Spøkelser, løpetid, hormoner, alder.... torden.... en eller annen hendelse...

Det kan være så mangt. Eventuelt at noe har skjedd med han mens han har lekt hjemme - noe som skremte han. Noe som har falt ned mens han har lekt, eller bare at han har tryna i veggen. Mye og mangt kan sette et støkk i en ung hund, men det varer vanligvis ikke mer enn et par dager/en uke.

Staffen ble lettere hysterisk noen dager etter å ha opplevd at et kjelelokk falt ned fra kjøkkenbenken, etter at han var litt for nysgjerrig. Han har også hatt sine spøkelsesperioder der jeg ikke har kjent igjen hunden min. Så lenge det går over i løpet av rimelig kort tid ville jeg ikke bekymret meg. Staffen fikk sine perioder også etter toårsalderen.... Han reagerte også mer på fyrverkeri etter fylte to år, selv om han aldri har reagert på det før, så det at din ikke har reagert på torden tidligere behøver ikke ha noe å si...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...