Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

post-13538-0-41156200-1407754457_thumb.j

  • Like 1
Skrevet

Det aller første jeg ville startet med var å ta ham til veterinæren. Plutselige atferdsendringer kan være et tegn på smerter eller sykdom. Får du avkreftet dette og alt er i orden, så kan man begynne med mer atferdsanalyse etterpå. :)

  • Like 5
Guest lijenta
Skrevet

Hmm, det første jeg tenkte på var også at hunden ikke er frisk på et eller anent vis. Det er ikke akurat så lett å bevise at unden er syk heller altid. Der har akurat vært. Min slu ut med å bli helt umulig og ikke kunne oppdra han og han gikk som ei kråke. Det viste seg å være en heftig betennelse i den ene lårmuskelen.

Men hvis det ikke er smerte/sykdom kan det være at han har blitt skremt av et heftig tordnevær? At det ahr slått ned i nærheten av der dere bor? Er han san bare hjemme eller skjer det andre plasser å?

Skrevet

hva sjekket dere hos vetrinæren da? Jeg ville kanskje dratt til enda en dyrlege og fått en second opinion, bare for sikkerhetsskyld.

Det kan jo være at det er 2. kjønnsmodning da - at han er litt seint på´n, og får en runde med redsel, usikkerhet… Det du kan gjøre er å kjøpe en adaptil diffusor som du setter i stua (du kan også kjøpe flere og sette i andre rom). Adaptilen skiller ut trygghetsskapende feromoner, lukter ingenting for oss, men hunden lukter det. Men som sagt; jeg ville dratt enda en gang til dyrlegen - tatt røntgen o.l. for å se om det er noe som trykker et sted.

Skrevet

Hannhund, 2 år, plutselig adferdsendring, jeg tipper hormoner/pubertet hos han eller løpetid i nabolaget. Siden du har sjekket han og det ikke er noe fysisk. Disse hormonene kan jo slå til på mange forskjellige vis, men er det mye som skjer i kroppen så er det jo ikke så rart om hunden kan fremstå som litt usikker, ikke alltid så lett å håndtere.

  • Like 1
Skrevet

Akira spiser og drikker normalt, avføring og alt er normalt, så alt er tilsynelatende bra. hos dårlege sjekket vi tenner, muskler, klør, rygg, tok noen blodprøver, men ikke røntgen. Om ikke han roer seg ned innen noen dager ble det anbefalt at han fikk angst dempende og kontakte atferds ekspert.

Verken jeg eller samboer har hørt sikkelig torden vær, og han har ikke reagert på torden vær tidligere heller. Han har vært slik i to dager, så har kun vært hjemme med han enn så lenge. Vi skal til samboers familie idag for å se hvordan han er der, men virker faktisk dom han er redd for hjemmet.

Det kan fort hende det er løpe tid i nærheten, men han har igjen reagert annerledes de andre gangene vi har møtt ei løpetid tipse.

Får håpe det gir seg snart, vondt å se han stå å sture med halen mellom beina og høylytt piping.. :-(

Takk for svar, skal rpøve den diffus tingen. :-)

Skrevet

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Skrevet

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Takk for nett siden. Hadd ikke tenkt å medisinerne han enda, da vi er satt opp på kurs om en uke, skulle isåfall vente til da. Men nå kan jeg like herlig ringe en med en gang. takk skal du ha! :-)

  • Like 2
Skrevet

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

Hei.

Er ikke godt å si. Men når jeg ser bilde av hunden, da ansiktsuttrykk og ørene, ligner den veldig på tispa mi. Her var flere runder med torden og lyn og ho er panisk. Etter tre dager med opphold turde ho å komme på rommet mitt og stua. ( gjemte seg i kjelleren)

Og halen løfta seg litt igjen. Var på det værste ikke mottagelig for lek eller godbiter.

Men vet ikke om det er det som har gjort hunden din redd. Nydelig hund du har, håper han er bedre nå-:)

Skrevet

Spøkelser, løpetid, hormoner, alder.... torden.... en eller annen hendelse...

Det kan være så mangt. Eventuelt at noe har skjedd med han mens han har lekt hjemme - noe som skremte han. Noe som har falt ned mens han har lekt, eller bare at han har tryna i veggen. Mye og mangt kan sette et støkk i en ung hund, men det varer vanligvis ikke mer enn et par dager/en uke.

Staffen ble lettere hysterisk noen dager etter å ha opplevd at et kjelelokk falt ned fra kjøkkenbenken, etter at han var litt for nysgjerrig. Han har også hatt sine spøkelsesperioder der jeg ikke har kjent igjen hunden min. Så lenge det går over i løpet av rimelig kort tid ville jeg ikke bekymret meg. Staffen fikk sine perioder også etter toårsalderen.... Han reagerte også mer på fyrverkeri etter fylte to år, selv om han aldri har reagert på det før, så det at din ikke har reagert på torden tidligere behøver ikke ha noe å si...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...