Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig adferdsending


Recommended Posts

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

post-13538-0-41156200-1407754457_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller første jeg ville startet med var å ta ham til veterinæren. Plutselige atferdsendringer kan være et tegn på smerter eller sykdom. Får du avkreftet dette og alt er i orden, så kan man begynne med mer atferdsanalyse etterpå. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm, det første jeg tenkte på var også at hunden ikke er frisk på et eller anent vis. Det er ikke akurat så lett å bevise at unden er syk heller altid. Der har akurat vært. Min slu ut med å bli helt umulig og ikke kunne oppdra han og han gikk som ei kråke. Det viste seg å være en heftig betennelse i den ene lårmuskelen.

Men hvis det ikke er smerte/sykdom kan det være at han har blitt skremt av et heftig tordnevær? At det ahr slått ned i nærheten av der dere bor? Er han san bare hjemme eller skjer det andre plasser å?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva sjekket dere hos vetrinæren da? Jeg ville kanskje dratt til enda en dyrlege og fått en second opinion, bare for sikkerhetsskyld.

Det kan jo være at det er 2. kjønnsmodning da - at han er litt seint på´n, og får en runde med redsel, usikkerhet… Det du kan gjøre er å kjøpe en adaptil diffusor som du setter i stua (du kan også kjøpe flere og sette i andre rom). Adaptilen skiller ut trygghetsskapende feromoner, lukter ingenting for oss, men hunden lukter det. Men som sagt; jeg ville dratt enda en gang til dyrlegen - tatt røntgen o.l. for å se om det er noe som trykker et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund, 2 år, plutselig adferdsendring, jeg tipper hormoner/pubertet hos han eller løpetid i nabolaget. Siden du har sjekket han og det ikke er noe fysisk. Disse hormonene kan jo slå til på mange forskjellige vis, men er det mye som skjer i kroppen så er det jo ikke så rart om hunden kan fremstå som litt usikker, ikke alltid så lett å håndtere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akira spiser og drikker normalt, avføring og alt er normalt, så alt er tilsynelatende bra. hos dårlege sjekket vi tenner, muskler, klør, rygg, tok noen blodprøver, men ikke røntgen. Om ikke han roer seg ned innen noen dager ble det anbefalt at han fikk angst dempende og kontakte atferds ekspert.

Verken jeg eller samboer har hørt sikkelig torden vær, og han har ikke reagert på torden vær tidligere heller. Han har vært slik i to dager, så har kun vært hjemme med han enn så lenge. Vi skal til samboers familie idag for å se hvordan han er der, men virker faktisk dom han er redd for hjemmet.

Det kan fort hende det er løpe tid i nærheten, men han har igjen reagert annerledes de andre gangene vi har møtt ei løpetid tipse.

Får håpe det gir seg snart, vondt å se han stå å sture med halen mellom beina og høylytt piping.. :-(

Takk for svar, skal rpøve den diffus tingen. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Takk for nett siden. Hadd ikke tenkt å medisinerne han enda, da vi er satt opp på kurs om en uke, skulle isåfall vente til da. Men nå kan jeg like herlig ringe en med en gang. takk skal du ha! :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

Hei.

Er ikke godt å si. Men når jeg ser bilde av hunden, da ansiktsuttrykk og ørene, ligner den veldig på tispa mi. Her var flere runder med torden og lyn og ho er panisk. Etter tre dager med opphold turde ho å komme på rommet mitt og stua. ( gjemte seg i kjelleren)

Og halen løfta seg litt igjen. Var på det værste ikke mottagelig for lek eller godbiter.

Men vet ikke om det er det som har gjort hunden din redd. Nydelig hund du har, håper han er bedre nå-:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelser, løpetid, hormoner, alder.... torden.... en eller annen hendelse...

Det kan være så mangt. Eventuelt at noe har skjedd med han mens han har lekt hjemme - noe som skremte han. Noe som har falt ned mens han har lekt, eller bare at han har tryna i veggen. Mye og mangt kan sette et støkk i en ung hund, men det varer vanligvis ikke mer enn et par dager/en uke.

Staffen ble lettere hysterisk noen dager etter å ha opplevd at et kjelelokk falt ned fra kjøkkenbenken, etter at han var litt for nysgjerrig. Han har også hatt sine spøkelsesperioder der jeg ikke har kjent igjen hunden min. Så lenge det går over i løpet av rimelig kort tid ville jeg ikke bekymret meg. Staffen fikk sine perioder også etter toårsalderen.... Han reagerte også mer på fyrverkeri etter fylte to år, selv om han aldri har reagert på det før, så det at din ikke har reagert på torden tidligere behøver ikke ha noe å si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...