Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med allergi


Tia88
 Share

Recommended Posts

God kveld :)

Blandingshunden vår har vært helt ekstrem med slikking på poter, kløing og mistet pels rundt øynene de siste 5 ukene. Trodde først det var fordi han har badet så mye i havet i sommer.

Vi var hos vetrinæren på mandag og det ble konkludert med allergi. Mest sannsynligvis pollen / midd.

Har lest mye på nettet de siste dagene (farlige greier), og noe som vetrinæren også bekreftet, det er dyrt å behandle hunden med vaksiner. Da allergien er en kronisk sykdom som forverres og hunden trenger livsvarig behandling.

Ulike mennesker har dratt meg i forskjellige retninger i det siste. Noen sier at det ikke er humant å la hunden forsette å leve :cry: og andre har tipset meg om Homeopati/akupunktur.

Er det noen som ønsker å dele sine erfaringer rundt dette temaet? Har noen forsøkt homeopai?

På forhånd takk for svar:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Førs så er det vel greit å starte med blodprøve for å finen ut av hvor du skal leite etter allergener.

Er det midd så har du det i tørrfor som lagermidd og huset som husstøvmidd.

I forhold til foret så er sanen for som vom og hundemat eller norwegian polar kjekke for å utelukke midden. Huset så gå på naaf.no sine hjemmesider. Den samme infoen som gjelder mennesker gjelder også dyr.

Pollen gjelder vaske skylle regime som andre kan bedre enn meg. det har vært mye av den i sommer da.

Så ville jeg sett på akupunktur eller andre alternativer når jeg hadde gjort det som er nevnt over. Har brukt akupunktur og det hjalp til en hvis grad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for rask svar :) , blodprøver er tatt for å utelukke det ene og det andre, får svar på mandag. Billy spiser Norwegian Polar, og har gjort det siden vi fikk staffen i huset, rundt påsketider i år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden ikke blir kvitt plagene så er jo selvsagt avliving et reelt alternativ (litt ettersom hvor mye den plages selvsagt), men først må man jo forsøke :) Finnes mange hunder som lever greit med allergi også, selv om ikke alle gjør det, litt individuelt hvor ille det er og hva de er allergiske mot.

Første bud er jo å finne ut hva hunden er allergisk mot, her kan det være greit å skrive "dagbok", hvor man noterer ned faktorer som kan spille inn på allergi (pollenspredning, hvilken type pollen, hvilken mat/godbiter hunden får, om dere er bort på besøk andre plasser osv, samt notere ned hva dere gjør av tiltak mot allergien) da er det lettere å se evt sammenheng mellom symptomer i ettertid, viss det finnes en rød tråd. Blodprøver er ikke 100% så alltid bedre å stole på det som faktisk foregår.

Når man da etterhvert vet hva hunden er allergisk mot så er det jo i mange tilfeller en god del man kan gjøre for å forebygge så alt håp er ikke ute, men det kan hende dere må belage dere på litt ekstra arbeid for å holde midd eller andre ting unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tid til å skrive noe utfyllende akkurat nå, men:

Aller først: Hvor gammel er hunden? Fikk hunden en grundig undersøkelse? Har parasitter blitt utelukket? Det er også vanlig å forsøke å utelukke fôrallergi før man havner på diagnosen atopi. Det er vel omtrent en av ti fôrallergiske hunder per ti allergiske hunder, men det må jo utelukkes det også.

Det er masse man kan gjøre. Ja, noen lander dessverre på avlivning ettersom hunden har store plager med allergi, men det er massevis av allergiske hunder der ute som lever et godt liv. God hygiene hjemme hvor man holder det rent for å minimere allergener, hyppige bad av hunden og allergivaksine er blant mulighetene man har. Noen lever godt med små endringer i rutinene, andre krever dessverre mer. Det jeg vil frem til er i alle fall at du bør puste litt med magen og ikke male fanden på veggen helt enda. Noen allergihunder går på kortison i korte perioder og har super livskvalitet ellers, andre har dessverre mer plager. Men det vet man jo ikke enda.

Homeopati er bare tull. Det har aldri hatt noen som helst beviselig effekt og ser du på prinsippet bak så er det jo åpenbart at man like gjerne kan kaste penger ut vinduet.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...