Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med allergi


Tia88
 Share

Recommended Posts

God kveld :)

Blandingshunden vår har vært helt ekstrem med slikking på poter, kløing og mistet pels rundt øynene de siste 5 ukene. Trodde først det var fordi han har badet så mye i havet i sommer.

Vi var hos vetrinæren på mandag og det ble konkludert med allergi. Mest sannsynligvis pollen / midd.

Har lest mye på nettet de siste dagene (farlige greier), og noe som vetrinæren også bekreftet, det er dyrt å behandle hunden med vaksiner. Da allergien er en kronisk sykdom som forverres og hunden trenger livsvarig behandling.

Ulike mennesker har dratt meg i forskjellige retninger i det siste. Noen sier at det ikke er humant å la hunden forsette å leve :cry: og andre har tipset meg om Homeopati/akupunktur.

Er det noen som ønsker å dele sine erfaringer rundt dette temaet? Har noen forsøkt homeopai?

På forhånd takk for svar:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Førs så er det vel greit å starte med blodprøve for å finen ut av hvor du skal leite etter allergener.

Er det midd så har du det i tørrfor som lagermidd og huset som husstøvmidd.

I forhold til foret så er sanen for som vom og hundemat eller norwegian polar kjekke for å utelukke midden. Huset så gå på naaf.no sine hjemmesider. Den samme infoen som gjelder mennesker gjelder også dyr.

Pollen gjelder vaske skylle regime som andre kan bedre enn meg. det har vært mye av den i sommer da.

Så ville jeg sett på akupunktur eller andre alternativer når jeg hadde gjort det som er nevnt over. Har brukt akupunktur og det hjalp til en hvis grad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for rask svar :) , blodprøver er tatt for å utelukke det ene og det andre, får svar på mandag. Billy spiser Norwegian Polar, og har gjort det siden vi fikk staffen i huset, rundt påsketider i år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden ikke blir kvitt plagene så er jo selvsagt avliving et reelt alternativ (litt ettersom hvor mye den plages selvsagt), men først må man jo forsøke :) Finnes mange hunder som lever greit med allergi også, selv om ikke alle gjør det, litt individuelt hvor ille det er og hva de er allergiske mot.

Første bud er jo å finne ut hva hunden er allergisk mot, her kan det være greit å skrive "dagbok", hvor man noterer ned faktorer som kan spille inn på allergi (pollenspredning, hvilken type pollen, hvilken mat/godbiter hunden får, om dere er bort på besøk andre plasser osv, samt notere ned hva dere gjør av tiltak mot allergien) da er det lettere å se evt sammenheng mellom symptomer i ettertid, viss det finnes en rød tråd. Blodprøver er ikke 100% så alltid bedre å stole på det som faktisk foregår.

Når man da etterhvert vet hva hunden er allergisk mot så er det jo i mange tilfeller en god del man kan gjøre for å forebygge så alt håp er ikke ute, men det kan hende dere må belage dere på litt ekstra arbeid for å holde midd eller andre ting unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tid til å skrive noe utfyllende akkurat nå, men:

Aller først: Hvor gammel er hunden? Fikk hunden en grundig undersøkelse? Har parasitter blitt utelukket? Det er også vanlig å forsøke å utelukke fôrallergi før man havner på diagnosen atopi. Det er vel omtrent en av ti fôrallergiske hunder per ti allergiske hunder, men det må jo utelukkes det også.

Det er masse man kan gjøre. Ja, noen lander dessverre på avlivning ettersom hunden har store plager med allergi, men det er massevis av allergiske hunder der ute som lever et godt liv. God hygiene hjemme hvor man holder det rent for å minimere allergener, hyppige bad av hunden og allergivaksine er blant mulighetene man har. Noen lever godt med små endringer i rutinene, andre krever dessverre mer. Det jeg vil frem til er i alle fall at du bør puste litt med magen og ikke male fanden på veggen helt enda. Noen allergihunder går på kortison i korte perioder og har super livskvalitet ellers, andre har dessverre mer plager. Men det vet man jo ikke enda.

Homeopati er bare tull. Det har aldri hatt noen som helst beviselig effekt og ser du på prinsippet bak så er det jo åpenbart at man like gjerne kan kaste penger ut vinduet.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...