Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

God kveld :)

Blandingshunden vår har vært helt ekstrem med slikking på poter, kløing og mistet pels rundt øynene de siste 5 ukene. Trodde først det var fordi han har badet så mye i havet i sommer.

Vi var hos vetrinæren på mandag og det ble konkludert med allergi. Mest sannsynligvis pollen / midd.

Har lest mye på nettet de siste dagene (farlige greier), og noe som vetrinæren også bekreftet, det er dyrt å behandle hunden med vaksiner. Da allergien er en kronisk sykdom som forverres og hunden trenger livsvarig behandling.

Ulike mennesker har dratt meg i forskjellige retninger i det siste. Noen sier at det ikke er humant å la hunden forsette å leve :cry: og andre har tipset meg om Homeopati/akupunktur.

Er det noen som ønsker å dele sine erfaringer rundt dette temaet? Har noen forsøkt homeopai?

På forhånd takk for svar:-)

Guest lijenta
Skrevet

Førs så er det vel greit å starte med blodprøve for å finen ut av hvor du skal leite etter allergener.

Er det midd så har du det i tørrfor som lagermidd og huset som husstøvmidd.

I forhold til foret så er sanen for som vom og hundemat eller norwegian polar kjekke for å utelukke midden. Huset så gå på naaf.no sine hjemmesider. Den samme infoen som gjelder mennesker gjelder også dyr.

Pollen gjelder vaske skylle regime som andre kan bedre enn meg. det har vært mye av den i sommer da.

Så ville jeg sett på akupunktur eller andre alternativer når jeg hadde gjort det som er nevnt over. Har brukt akupunktur og det hjalp til en hvis grad

Skrevet

Takk for rask svar :) , blodprøver er tatt for å utelukke det ene og det andre, får svar på mandag. Billy spiser Norwegian Polar, og har gjort det siden vi fikk staffen i huset, rundt påsketider i år.

Skrevet

Om hunden ikke blir kvitt plagene så er jo selvsagt avliving et reelt alternativ (litt ettersom hvor mye den plages selvsagt), men først må man jo forsøke :) Finnes mange hunder som lever greit med allergi også, selv om ikke alle gjør det, litt individuelt hvor ille det er og hva de er allergiske mot.

Første bud er jo å finne ut hva hunden er allergisk mot, her kan det være greit å skrive "dagbok", hvor man noterer ned faktorer som kan spille inn på allergi (pollenspredning, hvilken type pollen, hvilken mat/godbiter hunden får, om dere er bort på besøk andre plasser osv, samt notere ned hva dere gjør av tiltak mot allergien) da er det lettere å se evt sammenheng mellom symptomer i ettertid, viss det finnes en rød tråd. Blodprøver er ikke 100% så alltid bedre å stole på det som faktisk foregår.

Når man da etterhvert vet hva hunden er allergisk mot så er det jo i mange tilfeller en god del man kan gjøre for å forebygge så alt håp er ikke ute, men det kan hende dere må belage dere på litt ekstra arbeid for å holde midd eller andre ting unna.

Skrevet

Jeg har ikke tid til å skrive noe utfyllende akkurat nå, men:

Aller først: Hvor gammel er hunden? Fikk hunden en grundig undersøkelse? Har parasitter blitt utelukket? Det er også vanlig å forsøke å utelukke fôrallergi før man havner på diagnosen atopi. Det er vel omtrent en av ti fôrallergiske hunder per ti allergiske hunder, men det må jo utelukkes det også.

Det er masse man kan gjøre. Ja, noen lander dessverre på avlivning ettersom hunden har store plager med allergi, men det er massevis av allergiske hunder der ute som lever et godt liv. God hygiene hjemme hvor man holder det rent for å minimere allergener, hyppige bad av hunden og allergivaksine er blant mulighetene man har. Noen lever godt med små endringer i rutinene, andre krever dessverre mer. Det jeg vil frem til er i alle fall at du bør puste litt med magen og ikke male fanden på veggen helt enda. Noen allergihunder går på kortison i korte perioder og har super livskvalitet ellers, andre har dessverre mer plager. Men det vet man jo ikke enda.

Homeopati er bare tull. Det har aldri hatt noen som helst beviselig effekt og ser du på prinsippet bak så er det jo åpenbart at man like gjerne kan kaste penger ut vinduet.

Lykke til! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...