Gå til innhold
Hundesonen.no

Krise! Huskyene mine bjeffer i rekkehuset


Flokken
 Share

Recommended Posts

Allier deg med naboene. Har dette pågått en stund, og nå har de fått nok? Hvis du er mye hjemme blir det en vane og de reagerer mer når du går ut. Hva bjeffer de for, og får de svar, eks naboer som roper hysj?

Vi har en polarhund i gaten som uler på likesinnede, ikke at det plagde meg, men de som bodde nærmere. Problemet er at hele gaten uler og bjeffer tilbake. Hvis vi andre får våre hunder til å still, senker roen seg. At min hund svarer én gang, gir kallerop i en time.

Easy does it, når du har en strategi kan du lage skriv og legge i postkassene, eller gi i hånden, og gi en tidsgrense for når du setter strek. Ikke omplasser hunder i panikk. Hvis du kjenner noen med mange polarhunder, kan de kanskje ta en ekstra for en liten stund.

Dessuten oppfører hunder seg ulikt i ulike hjem. Problem i étt hjem trenger ikke dukke opp i et annet, og omvendt. Hvis du uavhengig av bjeffingen syns tre er for mange, kan du jobbe parallellt. Annonsere den ene for salg, og jobbe med alle tre.

Snakk med naboene. Når på døgnet er de viktig at de er stille. Da får du tilpasse deg, enten være hjemme eller ta de på tur.

Jeg hadde problem etter at min hund var syk og over tid, trengte folk hos seg hele tiden, for å unngå stress. Og ble stresset av å være alene, når hun var syk. Normalt ingen problem. Og gav beskjed til naboene da hun var frisk og vel så det, at nå, nå blir det masse lyd en stund, og vi blir borte seks timer sammenhengende, hele uken. Summa summarum er hundene aldri lenge hjemme alene. Så hun fikk en kur.

3. dagen sluttet hun, det kunne naboen fortelle, de skrev opp klokkeslett for meg. Men er en enkel hund å korrigere. Vi trappet ned tiden hun var alene, gradvis.

Innimellom må vi repetere. Holde samtlige av oss lenge hjemmefra tre dager. Er visst litt magi med tretallet. Snakk med naboer, få de på laget. Hun får også lov å ligge på rommet helt alene tre timer daglig fast. Forebygger problemet, pluss er litt forvirret for tiden, på vakt og fritid. På soverommet, later til å bety at vi passer huset imens hun har fri :)

Ditt eget forslag om å ikke ha en av de en periode er kanskje lurt. Kanskje de to andre trenger en kur. Eller alle tre, steng de inne på et rom alene kan være verdt et forsøk, det vet du best selv. De må ha dekket instinktive behov for ro, fysisk aktivitet og mental utmattelse, før noe skal virke. Håper det løser seg bra for hunder, deg, og naboer, og alle sammen :)

Edit: Hold oss oppdatert :P

Takk for gode tips.

Har forsøkt det meste her.

Skal ta en runde å snakke med naboene.

Oppdatering skal bli.

Takk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen min har 12-13 huskyer ute mye lyd (men litt er det jo) og bor i rekkehus. De har dem delt i forskjellige hundegårder. Vet at de hadde problemer med bjeffing før, men hvordan de klarte å stoppe dem vet jeg ikke (mulig de brukte vannslangen hehehe).

Så det er mulig å få dem til å stoppe bare man klarer å trykke på de rette knappene. Kan høre med dem hva de gjorde om det er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg kjenner med tre (eller flere) polarhunder bor i hus på landet, der naboene ikke bryr seg nevneverdig. Naboene våre i Enebakk hadde fem av noe slag. De ulte bare når de fikk mat, eller i de minuttene de ventet på mat og visste at det var på gang. Ellers var det ikke en lyd.

Den islandske fårehunden hos en annen nabo, derimot. Hun bjeffet så sant hun var våken. Nei, nok om det. Mitt tips er å flytte på landet med god uteplass, hvis du vil ha en flokk polarhunder. Ja, og så et lite tips til. Det er fint om du skriver setningene etter hverandre og ikke sånn i diktform. Bare fordi det er bedre å lese, da :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg kjenner med tre (eller flere) polarhunder bor i hus på landet, der naboene ikke bryr seg nevneverdig. Naboene våre i Enebakk hadde fem av noe slag. De ulte bare når de fikk mat, eller i de minuttene de ventet på mat og visste at det var på gang. Ellers var det ikke en lyd.

Den islandske fårehunden hos en annen nabo, derimot. Hun bjeffet så sant hun var våken. Nei, nok om det. Mitt tips er å flytte på landet med god uteplass, hvis du vil ha en flokk polarhunder. Ja, og så et lite tips til. Det er fint om du skriver setningene etter hverandre og ikke sånn i diktform. Bare fordi det er bedre å lese, da :)

Hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor du mener man bør bo på landet med polarhunder?

Nei, jeg mener ikke at man må, men min ringe erfaring sier at det er fint å ha godt med uteplass, tilgjengenlighet til trening og siden bikkjene bråker, kan det være greit å ha litt avstand til naboer for å ikke være til irritasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener ikke at man må, men min ringe erfaring sier at det er fint å ha godt med uteplass, tilgjengenlighet til trening og siden bikkjene bråker, kan det være greit å ha litt avstand til naboer for å ikke være til irritasjon.

Så da mener du egentlig hunder som bråker da, for det er nemlig ikke noe typisk polarhundgreie, ikke trenger de mer plass eller trim enn de fleste andre hunder heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da mener du egentlig hunder som bråker da, for det er nemlig ikke noe typisk polarhundgreie, ikke trenger de mer plass eller trim enn de fleste andre hunder heller.

Agreed, en hundekjørerkompis bor i et rekkehus ganske nær sentrum her i Lillehammer, tosiffra antall huskyer og det funker kjempebra. Han kan t.o.m gå å fore kl 6 på morgenen uten å vekke en sjel i nabolaget. Våre bråker heller ikke generelt, en del ved foring og mens vi gjør klar til trening - men vi har heller ikke giddet å jobbe med det siden vi faktisk er langt utpå landet. Men ellers er det knyst fra huskyene, de har mye høyere terskel for å bjeffe/bråke enn jämthunden vår f.eks.

Bruk tid, finn ut hva som utløser bråk, og jobb med det. Skal man få bukt med et problem må man forvente at det krever mye (det gjør ikke alltid det, ment best å være forberedt på mye jobbing).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da mener du egentlig hunder som bråker da, for det er nemlig ikke noe typisk polarhundgreie, ikke trenger de mer plass eller trim enn de fleste andre hunder heller.

Nei, jeg svarer en med tre polarhunder i et rekkehus, ikke resten av verden. Jeg trodde faktisk at noe av poenget med polarhunder var å bruke dem til å trekke og at de trengte vesentlig mer mosjon enn en selskapshund. Jeg trodde også at de fleste har en pels som tilsier at de trives best utendørs. Stemmer ikke det?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da mener du egentlig hunder som bråker da, for det er nemlig ikke noe typisk polarhundgreie, ikke trenger de mer plass eller trim enn de fleste andre hunder heller.

OT, men mener du virkelig at det går an å si at polarhunder ikke trenger mer trim enn de fleste andre hunder?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden diskusjonen glir ut så kan jo rekkehuset ligge klin intill turområde og ja kjenner til trekkhundfolk som har hunder i boligstrøk og hvor naboene sier at du så vidt hører noe når det er foring ellers er det tyst.

Dette er noe som må jobbes med og finnes ut av. Hva er det som trigger bråket fra hundene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg svarer en med tre polarhunder i et rekkehus, ikke resten av verden. Jeg trodde faktisk at noe av poenget med polarhunder var å bruke dem til å trekke og at de trengte vesentlig mer mosjon enn en selskapshund. Jeg trodde også at de fleste har en pels som tilsier at de trives best utendørs. Stemmer ikke det?

Ja, også spurte jeg hvorfor du mente det, men da kom du med lyd og turområder osv, ikke rase. Derfor jeg spurte. Spørs vell på hvilken selskapshund, men de fleste som ikke har polarhunder har jo ikke bare chi eller tibetansk spaniel eller noe. Å nei, polarhunder er langt ifra det mest krevende man finner, en av grunnene til at jeg mest sannsynlig ikke vil ha polarhund igjen er at de er for seige å litt late.. Er en grunn til at man har avlet frem AH for å "bryte" urinnstinktet om å spare på energien å ha sperrer for hvor mye man tar seg ut. Mine trivdes ihvertfall ikke best ute, og jeg kjenner ingen som har hatt problemer med sine inne/leilighetspolarhunder. De har det vell stort sett ikke noe varmere de enn feks schæfer, lapphund eller andre hunder med pels.

OT, men mener du virkelig at det går an å si at polarhunder ikke trenger mer trim enn de fleste andre hunder?

Ja, det mener jeg. Det er høyst overdrevet hvor krevende en polarhund er å det finnes flust med raser som er mer krevende og aktiv enn en polarhund. Nå sier jeg ikke at de ikke fortjener å få godt med tur (noe jeg forøvrig mener om alle hunder), men veldig kravstore eller vanskelige er de sjeldent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...