Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For et år siden begynte Deica å løpe etter kaninene, bare for å leke(tror jeg), men det har nå utviklet seg til at hun snapper etter dem og biter dem. Hunden mister helt fokus over alle andre ting enn kaninene. Jeg er redd for at hun kan komme til å skade dem. Jeg tør ikke lenger la kaninene gå i luftegård med mindre jeg sitter der og følger med, eller det er bare jeg som er hjemme og Deica er inne. Plutselig er det en av ungene som er uforsiktig og slipper henne ut. Hun kan heller ikke være løs i hagen for da løper hun rett bort til kaninburene.

Det jeg ønsker å trene bort er intensiteten og snappingen etter kaninene. Jeg forstår at hun er en jakthund og at hun har instinkter, men den forrige dachsen jeg hadde trente jeg masse rundt kaninene og det endte opp med at han kunne ligge i hagen helt rolig uten å bry seg mens kaninene hoppet rundt han. Det hadde vært så fint om kaninene kunne stå ute på dagtid uten at jeg måtte sitte der med dem hele tiden. :)

Tips og råd taes imot med stor takk :)

Skrevet

Nå er det jo litt individuelt det der med jaktinnstinkt osv, så noen garanti har du jo aldri, og jeg hadde ihvertfall vært skeptisk til å noen gang slippe ut en hund som er eller har vært tent på å jage alene sammen med små dyr som kaniner. Men det får du jo evt se an å vurdere selv etterhvert. Jeg hadde nok bare tatt med hunden ut, med langline eller bånd på (evt munnkurv om du vil være på den sikre siden), også trent på den måten. Bare sitte ute sammen, rolig. Avbryt all uønsket adferd (også det som kan fremstå som lek, da slikt ofte kan utvikle seg) og belønn riktig. Utover det så må man vell bare ta tiden og tålmodigheten til hjelp.

Skrevet

Nei, men nå på sommeren vil jeg jo helst ha kaninene ute hele dagen(Så lenge jeg er hjemme, for dem hopper gjerne over luftegården sin), og med en stefar som ikke tar hensyn og to unger som går ut og inn så blir det vanskelig. Det er selvfølgelig alltid folk ute når hunden er ute så det er ikke tanken at dem skal kunne gå ute alene. Det er bare det at når kaninene er ute så løper hunden rundt burene og gauler, får hun sjansen snapper hun etter dem.

Det er ikke et stort problem, men det hadde vært fint å ha hunden ute mens jeg styrer på med kaninene.

Går det ikke så går det ikke :)

Guest lijenta
Skrevet

Tja i gode gamledager kjørte vi liedressur der vi skulle ha ekstra kontroll.

Ellers så må ikke dachen få lov til å løpe rundt burene i det heletatt etter mitt syn for det er starten for snapingen og du må gå inn tidlig nok så d får kontrolert dette

Skrevet

Kanskje jeg først skal få bort gaulingen så kan hunden stå i bånd ute. Hun lider jo ikke om hun ikke får springe løs, det bare irriterer naboer. og prøve å ta det gradvis, sånn som det er nå kan hun heller ikke stå i bånd når kaninene er ute eller streder hun kan se inn i burene, for med en gang hun får øye på kaninene gauler hun som bare det. Å stå i bånd bak kaninburene(der hun ikke kan se inn til dem) går helt fint, men da må jeg passe ekstra godt på når vi går forbi :P

Skrevet

Altså; greit nok at du har en dverg, og de som regel ikke har aller mest jaktlyst og egenskaper. Men din har faktisk standardlinjer med brukbare jakthunder langt bak seg. Så skulle egentlig bare mangle at litte grann byttebevissthet fortsatt henger med :P Ville ikke satse på å ha den sammen med kaninene, nei...

  • Like 2
Skrevet

Altså; greit nok at du har en dverg, og de som regel ikke har aller mest jaktlyst og egenskaper. Men din har faktisk standardlinjer med brukbare jakthunder langt bak seg. Så skulle egentlig bare mangle at litte grann byttebevissthet fortsatt henger med :P Ville ikke satse på å ha den sammen med kaninene, nei...

Hun bryr seg fint lite om hjorten og hester da :icon_redface: Det er bare smådyr hun vil ta :innocent:

Men som sagt, jeg kan leve med det og til nå har hun ikke skadet noen(Akkurat det er det bare reven som gjør, så burene er allerede rovdyrsikret) :P

Skrevet

Blir det dumt å belønne med ting hun er like intens på?

Jeg ville ikke gjort det. Fordi jeg ville hatt ro i hele situasjonen. Ingen fiksering på kaniner og ingen intens forventning til belønning (det kan ta med stress og intensitet inn i situasjonen forøvrig).

  • Like 1
Skrevet

Mulig det kan hjelpe å ikke la henne se kaninene overhodet en stund. Ikke kjenne lukten / få lov å lukte der de har vært, avhengig av hva hun klarer. Kun for å lære at kanin er nei. Og ikke få anledning å jakte generelt kanskje, annet enn det du bestemmer. Spor etter karbonader eller pølsebiter, noe som passer for dachs, og ikke minner om kanin, for å få henne over på bedre tanker.

Tror jeg ville hatt kaninene slik du ønsker, og begrenset hunden og bygd sakte opp med uviss uttelling :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...