Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Henter lille valpen min i går og kom oss førsta hjem i dag. Og her skulle det vært støvsugd,barna dreg inn så mye sand og slikt, men aner ikke om hun reagerer på støvsuger, tenkte selvfølgelig prøve, men om hun blir redd, skal jeg bare fortsette? Vise liksom at dette er ikke farlig? Eller tilvenne det på noen måter?

Skrevet

Min buhund-tispe og støvsuger er foreløpig ingen match i alle fall. Første runden jeg tok var hun selvsagt hele tiden i forkant av der jeg skulle støvsuge, så hun ble jaget litt rundt (ikke noe truende jaging slik jeg så det dog). Garantert en tabbe av meg å ikke legge om støvsugeruta i større grad. Til slutt bykset hun inn på kjøkkenet og ble der til jeg skulle dit. Når jeg kom til kjøkkenet så var det tørkepapir og vaskekluten som gjaldt, ikke støvsugeren.

Neste gang delte jeg leiligheten i to med en lukket dør. Tok soveromet først mens Nicki var ute på stua. Deretter tok jeg resten av leiligheten mens hun var på soverommet. Fant henne langt under senga når jeg var ferdig og hadde stuet bort støvsugeren. Heldigvis holdt hun husren-telleren gående den gangen.

Tror jeg trenger å ordne en skikkelig hilse/tilvenningsrunde mellom Nicki og støvsugeren.

Skrevet

Jeg bare gjør det, om hunden blir redd så får den lov å gå vekk, utover det så får den bare finne seg i at det støvsuges(og som regel går det helt fint). Et par av hundene jeg har hatt har vært/er litt småskep på støvsugern, men ikke panisk og de har begge blitt bedre etterhvert som de oppdager at de har mulighet til å gå unna, støvsugern er ikke ute etter dem og de får erfaring med at det ikke skjer noe skummelt når den er i gang.

Skrevet

Jeg også bare gjorde det og lot som ingen ting - og min hund har alltid bare ignorert støvsugeren. Vi har sånn funksjon på støvsugeren at vi kan stille på kraften i flere nivåer fra svak til sterk. Hvis du også har det kan du jo starte på det svakeste der den ikke lager så mye lyd og stille den gradvis høyere så det ikke blir kjempehøyt med en gang ?

Skrevet

Jeg har samme utfordringen med husarbeid nå når valpen er 4 mnd som da hun kom..

Pulien har et sterkt forhold til moppen, litt usikker på om det er kjærlighet eller hat.

Jeg trøster meg med at det eventuelt blir psykt artige bilder når den firbente moppen blir fullpelset :lol:

Skrevet

Hei

Henter lille valpen min i går og kom oss førsta hjem i dag. Og her skulle det vært støvsugd,barna dreg inn så mye sand og slikt, men aner ikke om hun reagerer på støvsuger, tenkte selvfølgelig prøve, men om hun blir redd, skal jeg bare fortsette? Vise liksom at dette er ikke farlig? Eller tilvenne det på noen måter?

Kanskje vente et par dager? Valpen bryr seg nok ikke om sanden :)

Skrevet

Med en gang jeg tok frem støvsugeren for første gang så insisterte valpis på at støvsugeren var et leketøy som skulle lekes med og bjeffes til. Derfor gjorde jeg om støvsuge-tid til trene-tid. Nå trener vi på sitt og ligg mens jeg støvsuger - og støvsugeren får dermed være helt i fred. :) Mye mulig at det kan fungere fint for en redd valp også, da du bruker mye godbiter slik at valpen kan assossiere støvsugeren med en positiv opplevelse.

  • Like 1
Skrevet

Min angriper både støvsuger og mopp, og siden jeg ikke gidder å trene på det hiver jeg han inn på et annet rom eller ut mens jeg støvsuger/mopper.

Skrevet

Jeg støvsuget bare som vanlig, passet bare på i begynnelsen at jeg ikke støvsuget direkte mot Ozu da han var liten. Han var nysgjerrig og bittelitt småskeptisk, og da ville jeg ikke gjøre det verre med å skremme ham. Ellers støvsuget jeg som vanlig. Nå bryr han seg ikke, flytter seg bare unna når han synes det blir for nærgående. Gulvvask bryr han seg enda mindre om.

Skrevet

Kanskje vente et par dager? Valpen bryr seg nok ikke om sanden :)

valpen bryr seg ikke, men jeg gjør det. hehe..

men venter nok litt til, hun er jo nettopp i hus og urlolig, så vil ikke stresse henne for mye enda :)

tar husarbeidet til helga ;)

  • Like 1
Skrevet

Når mi var valp ignorerte jeg henne og støvsugde når det trengtes. Lagde ikke noe styr rundt det i det hele tatt, det må jo gjøres en gang iblant liksom. I begynnelsen var hun litt skeptisk, men tror det var mest lyden hun reagerte på. Hun hadde alltid mulighet til å gå unna, til et annet rom eller ut. Nå bryr hun seg ikke i det hele tatt, og må nesten dyttes bort så jeg får støvsugd der hun ligger. Jeg tenker at det enkleste er å bare gjøre det uten noe mer om og men :)

Guest Klematis
Skrevet

Valpen min var vant til støvsuger da han kom til meg, men etter at jeg byttet støvsugertype, så synes han at den er både skummel og spennende på en gang.

Han har en greie med at han er nødt til å hoppe på katten akkurat da, må bjeffe, hoppe rundt støvsugeren,og være litt vill og gal før han går unna.

Skrevet

Verste jeg har vært borti var da vår barndomspus var kattunge og skulle TA gressklipperen. Dette var altså i "gamle dager" hvor vi brukte manuell gressklipper, sånn med roterende sagblad som man skyver fremover. Se for deg situasjonen hvor du skyver denne fremover med full kraft, også kommer det en liten kattunge sprettende frem fra busken og skal ta gressklipperen, snakk om kamikatze... Konsekvenstenking er ikke kattungers (eller valpers) sterkeste side. :P

(Ja, det gikk helt fint med pus. Han endte bare opp med husarrest til gressklippingen var ferdig).

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tok ingen hensyn - jeg bare støvsugde, gikk fint det.

Jeg tror du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å gå å synes synd på henne fordi alt er nytt - ikke tenkt så mye på det, det er som oftest når man tenker for mye på ting at det blir ett problem.

Valpen tilpasser seg, - nei, du behøver ikke skremme den - men du må la være å lage problemer for valpen ved å være så innmari var og på hele tiden. DET gjør at valpen blir mer urolig og usikker. Slutt tenke "ååå dette gjør hun fordi hun er redd og alene" - når du f.eks går i dusjen. Gå i dusjen og gi f...

Med andre ord - senk skuldrene og slapp av så skal du se at valpen også slapper av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...