Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase


Sushi&Simba
 Share

Recommended Posts

Om du ikke har behov for en hund som er valp, en hund med ok radius eller en hund som trekker så vil ganske mange raser falle under denne katagorien.

Gruppe 1-av de mer moderate om du ikke tenker trene (og innenfor alle rasene fins det mer moderate hunder og det vet man jo også når de er voksen), gruppe 8- de fleste retriver og spaniel rasene passer, mange av de lettere gruppe 2 rasene.

Ja jeg vil si at du egentlig har veldig mye å velge i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Motsatt oppfatning her, min er veldig glad i joggetur. Han var også veldig enkel å lære at han skulle løpe foran meg, og passeringer har blitt kjempefine med lite arbeid fra min side. Om jeg har

Men jeg tenker at dersom hunden din er perfekt på alle måter (bortsett fra jogginga) og du ikke skal ha hund før om noen år så hvorfor ikke holde deg til samme rase? Det kan jo hende at det er kun den

Atte hæ!? Spaniels er avlet for å jakte forholdsvis nær eier (de skal jo feks apportere like mye som noe annet), noe som fører til at de ikke går så langt ut som feks settere - og de er myke og enkle

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

IMG_6297.jpg

c83164ae-feaa-487e-ad9d-1f51741d4255.jpg

Men da er det vel like dumt å anbefale belger om det er jaktinstinktet til kortisen som er problemet? Du sier jo selv at dine jakter på det som beveger seg i skogen.

Men jeg ser ikke helt problemet jeg. Ja, min kortis viser også interesse for fugl og annet som forsvinner fort forbi, men når vi jogger er hun alltid i bånd, og om hun er løs så kommer hun på innkalling. Det er jo ikke verre enn å ha bånd på hunden om du ikke har innkalling i boks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men da er det vel like dumt å anbefale belger om det er jaktinstinktet til kortisen som er problemet? Du sier jo selv at dine jakter på det som beveger seg i skogen.

Men jeg ser ikke helt problemet jeg. Ja, min kortis viser også interesse for fugl og annet som forsvinner fort forbi, men når vi jogger er hun alltid i bånd, og om hun er løs så kommer hun på innkalling. Det er jo ikke verre enn å ha bånd på hunden om du ikke har innkalling i boks.

Jeg har ikke anbefalt belger. Jeg har svart på spørsmål om den. Kortis har ikke voldsomt jaktinstinkt, men det er dumt å fremstille det som at de ikke har det fordi de er snille med dyr. Jeg tror forøvrig kortis har mindre jakt i seg enn de fleste belgere, men belgere er mer førervare og lettrente, så det går nok litt opp i opp og varierer med individ og trening. Mine kommer også på innkalling. Det var ikke det som var poenget. Poenget er at om man ikke har god nok lydighet på hunden, så kan den jage, selv om den er snill med puser den møter i nabolaget og hilser koslig på sauer gjennom gjerdet.

Jeg syns ikke det er greit at vilt og bufe blir jagd noen hundre meter heller jeg da @Pringlen . Selv om de ikke dør. Mulig jeg er rar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke anbefalt belger. Jeg har svart på spørsmål om den. Kortis har ikke voldsomt jaktinstinkt, men det er dumt å fremstille det som at de ikke har det fordi de er snille med dyr. Jeg tror forøvrig kortis har mindre jakt i seg enn de fleste belgere, men belgere er mer førervare og lettrente, så det går nok litt opp i opp og varierer med individ og trening. Mine kommer også på innkalling. Det var ikke det som var poenget. Poenget er at om man ikke har god nok lydighet på hunden, så kan den jage, selv om den er snill med puser den møter i nabolaget og hilser koslig på sauer gjennom gjerdet.

Jeg syns ikke det er greit at vilt og bufe blir jagd noen hundre meter heller jeg da @Pringlen . Selv om de ikke dør. Mulig jeg er rar.

Det er da ingen her som har framstilt kortisen som en rase uten jaktinstinkt? Den har blitt beskrevet som en rase som kan være enklere å ha løs en f.eks de andre som er nevnt her.

Og jeg er mener at personer som ikke har god nok lydighet/innkalling på hunden ikke bør ha den løs på tur. Om hvermansen følger mine ønsker? Neppe, men det er det like vanskelig å gjøre noe med som det er at folk velger feil rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke anbefalt belger. Jeg har svart på spørsmål om den. Kortis har ikke voldsomt jaktinstinkt, men det er dumt å fremstille det som at de ikke har det fordi de er snille med dyr. Jeg tror forøvrig kortis har mindre jakt i seg enn de fleste belgere, men belgere er mer førervare og lettrente, så det går nok litt opp i opp og varierer med individ og trening. Mine kommer også på innkalling. Det var ikke det som var poenget. Poenget er at om man ikke har god nok lydighet på hunden, så kan den jage, selv om den er snill med puser den møter i nabolaget og hilser koslig på sauer gjennom gjerdet.

Jeg syns ikke det er greit at vilt og bufe blir jagd noen hundre meter heller jeg da @Pringlen . Selv om de ikke dør. Mulig jeg er rar.

Med hunder som har såpass lite jakt at de kun jager på synet, bør det ikke være veldig avansert å få inn en innkalling som duger ;-) (noen hundre meter vil være langt over hva bikkja ser vilt, i hvertfall) Skal man anbefale raser med noe særlig mindre jakt enn disse det prates om her, må man vel en tur till IKEA :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at collie ikke er ett godt valg om man vil ha en hund med lite jakt i seg, men at de er greie med dyr betyr ikke at de ikke kan jakte. Jeg kan også poste bilder av tervene mine som er søte og hilser på alt av dyr. Under kontrollerte forhold. Jeg er ganske sikker på at de begge ville løpt etter både sau, katt og vilt om jeg ikke styrer det :hmm:

Denne hunden skårer fult på jakt på MH. Bare for å sammenlikne med noe målbart (han har dog aldri skada noe, har kort radius og kommer alltid på innkalling).

[fine bilder :-) ]

Ja, det er igrunnen akkurat det jeg mente. Min collie elsket å leke, og hadde sånn sett mye "jakt" i seg, men han var mest kompis med dyrene og var lett å kontrollere .. feks stoppe fra en kattejakt, løpe etter rådyr ol. Det krever selvsagt innkallingstrening, men i forhold til en harehund så tror jeg collie er et ganske safe valg hvis man vil ha lite jakt og lettlært. Sånn sett er terv også enklere enn typiske jakthunder, men jeg tror collie er litt mer seig-"trigget" og og litt mindre interesserte i ting som beveger seg, selv om den også er interessert (noe terv kanskje tar igjen på lettlærthet?).

(Mye generaliseringer her, men det får gå :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke anbefalt belger. Jeg har svart på spørsmål om den. Kortis har ikke voldsomt jaktinstinkt, men det er dumt å fremstille det som at de ikke har det fordi de er snille med dyr. Jeg tror forøvrig kortis har mindre jakt i seg enn de fleste belgere, men belgere er mer førervare og lettrente, så det går nok litt opp i opp og varierer med individ og trening. Mine kommer også på innkalling. Det var ikke det som var poenget. Poenget er at om man ikke har god nok lydighet på hunden, så kan den jage, selv om den er snill med puser den møter i nabolaget og hilser koslig på sauer gjennom gjerdet.

Jeg syns ikke det er greit at vilt og bufe blir jagd noen hundre meter heller jeg da @Pringlen . Selv om de ikke dør. Mulig jeg er rar.

Jeg tror vi er enige om dette, egentlig, men utgangspunktene våre er kanskje forskjellige. Jeg er vant til kelpier og de er IKKE venner med andre dyr. Andre dyr skal gjetes, eller så er de ikke interessante. Derfor ble jeg så sjarmert når den ferdinand-kalven av en korthåret collie jeg hadde oppførte seg så "omsorgsfullt" overfor de dyrene han fikk hilse på (under kontrollerte forhold, selvsagt).

Jaktlysten hans (overfor vilt) var en helt annen sak og hadde ingenting med "snillheten" å gjøre. Jaktmessig var han ikke så veldig lett å trigge av bevegelser/interessert i vilt, og samtidig var han veldig glad i godbiter og lek. Dette gjorde det enkelt å lære han å komme på innkalling. Han var også litt fjern, iallfall i forhold til kelpiene, noe som gjorde at en del ting gikk han hus forbi :D Det gjorde heller ingenting ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en gang malamutene mine stakk på spor, så at de jakter på syn betyr ikke nødvendigvis det samme som at de har lite jakt eller ikke jager. Hadde de sett noe så hadde de mest sannsynlig sprunget mer enn litt etter dem. Dels fordi de jo klarer og henge på et lite stykke (og derav fortsatt ha de i syne) og dels fordi de nettopp faktisk har sett dyret (som gjerne girer opp litt ekstra enn et spor og det adrenalin kicket trenger ikke å slippe med en gang dyret er ute av syne). Noen garanti har man jo aldri, men det er jo generelt sett stor forskjell på raser, både når det kommer til trenbarhet (som jo er en viktig faktor), men også hvor dypt det sitter i dem og hvor alvorlig det kan bli om uhellet er ute. Jo mindre "alvor" jo lettere og bryte, jo mer trenbare de er jo lettere å trene vekk.

Men ifht TS sine ytringer om at hun forstår og aksepterer interesse på vilt, men ønsker en hund som er trenbar/kontrollerbar så vil jeg påstå at de fleste utenom whippet av de jeg har fått med meg, vil være allrighte på det punktet. Ifht jogging så tror jeg også samtlige passer, spesielt med tanke på at det er ønskelig/mulig at de kan gå løse (og at de kan gå løse hele eller deler av turen vil ha stor betydning for hvor "gøy" en joggetur er, også for hunder som ikke er setter, vorsteh eller løpshusky. Siden TS i tillegg vil ha voksen hund så vil det jo også være mulig å se an individet, og rase blir jo da egentlig ikke så viktig i det hele tatt (bare husk at hunder ikke er voksen ved 1 år, så ser du på unghunder så er det mye som kan forandre seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ifht TS sine ytringer om at hun forstår og aksepterer interesse på vilt, men ønsker en hund som er trenbar/kontrollerbar så vil jeg påstå at de fleste utenom whippet av de jeg har fått med meg, vil være allrighte på det punktet. Ifht jogging så tror jeg også samtlige passer, spesielt med tanke på at det er ønskelig/mulig at de kan gå løse (og at de kan gå løse hele eller deler av turen vil ha stor betydning for hvor "gøy" en joggetur er, også for hunder som ikke er setter, vorsteh eller løpshusky. Siden TS i tillegg vil ha voksen hund så vil det jo også være mulig å se an individet, og rase blir jo da egentlig ikke så viktig i det hele tatt (bare husk at hunder ikke er voksen ved 1 år, så ser du på unghunder så er det mye som kan forandre seg).

Men ikke glem at hoveddelen av den beste løpesesongen er i båndtvangsperioden. Hvis TS primært ønsker en løpekamerat, er det synd hvis den synes det er gørr å bare trave i bånd og derfor ikke kan jogges med fra april til slutten av august. Som tidligere nevnt er det noe helt annet enn å løpe løs. Jeg ville derfor vært sikker på at hunden har godt driv framover og faktisk liker å jogge i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke glem at hoveddelen av den beste løpesesongen er i båndtvangsperioden. Hvis TS primært ønsker en løpekamerat, er det synd hvis den synes det er gørr å bare trave i bånd og derfor ikke kan jogges med fra april til slutten av august. Som tidligere nevnt er det noe helt annet enn å løpe løs. Jeg ville derfor vært sikker på at hunden har godt driv framover og faktisk liker å jogge i bånd.

Tja, man har jo flere løsninger på det, langline feks. Det kan man jo bruke uansett selvsagt, men det er jo litt mindre stress om hunden er av en type som har god lydighet med lite interresse for andre og man egentlig ikke trenger langlina, samt at resten av året er det jo fint å ha den hunden man vil, slik at man slipper langline å full "kontroll" hele tiden, om det ikke er det man ønsker. Evt så kommer det jo an på hvor man løper, joda det er båndtvang, men personlig så kan jeg slippe bikkja når jeg løper/sykler der det ikke er vilt/hekkende fugler, enkelte plasser i "byen" feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp utvekslet melding med en dame på et annet forum som har WSS (og har hatt det lenge). Hun beskriver rasen som ganske vimsete og som ganske lett distraherbare/ufokuserte. Hun sammenligner med engelsk cocker, som hun også har erfaring med, og sier disse er mye bedre på førerorientering og innkalling. Hun sier også at WSS er så sosiale at de er utsatt for separasjonsangst, og påfølgende vansker med å være alene hjemme.

Jeg tror jeg kommer til å sitte på finn og se etter hunder som kan passe meg. Kanskje det faktisk er best med en blanding? Så en blanding av border collie og engelsk setter som nettopp lå ute, det kunne vært noe :) Men blir ikke ny hund helt ennå. Takk for innspill alle sammen, er veldig godt å ha dette i bakhånd når jeg skal se etter ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp utvekslet melding med en dame på et annet forum som har WSS (og har hatt det lenge). Hun beskriver rasen som ganske vimsete og som ganske lett distraherbare/ufokuserte. Hun sammenligner med engelsk cocker, som hun også har erfaring med, og sier disse er mye bedre på førerorientering og innkalling. Hun sier også at WSS er så sosiale at de er utsatt for separasjonsangst, og påfølgende vansker med å være alene hjemme.

Jeg tror jeg kommer til å sitte på finn og se etter hunder som kan passe meg. Kanskje det faktisk er best med en blanding? Så en blanding av border collie og engelsk setter som nettopp lå ute, det kunne vært noe :) Men blir ikke ny hund helt ennå. Takk for innspill alle sammen, er veldig godt å ha dette i bakhånd når jeg skal se etter ny hund.

Med en blanding er det i hvert fall vanskelig å forutsi hva man får..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp utvekslet melding med en dame på et annet forum som har WSS (og har hatt det lenge). Hun beskriver rasen som ganske vimsete og som ganske lett distraherbare/ufokuserte. Hun sammenligner med engelsk cocker, som hun også har erfaring med, og sier disse er mye bedre på førerorientering og innkalling. Hun sier også at WSS er så sosiale at de er utsatt for separasjonsangst, og påfølgende vansker med å være alene hjemme. 

Familien min hadde WSS når jeg var liten. Det du skriver her beskriver ham perfekt. For all del - en utrolig skjønn hund - men ikke den enkleste å ha med å gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nettopp utvekslet melding med en dame på et annet forum som har WSS (og har hatt det lenge). Hun beskriver rasen som ganske vimsete og som ganske lett distraherbare/ufokuserte. Hun sammenligner med engelsk cocker, som hun også har erfaring med, og sier disse er mye bedre på førerorientering og innkalling. Hun sier også at WSS er så sosiale at de er utsatt for separasjonsangst, og påfølgende vansker med å være alene hjemme.

Jeg tror jeg kommer til å sitte på finn og se etter hunder som kan passe meg. Kanskje det faktisk er best med en blanding? Så en blanding av border collie og engelsk setter som nettopp lå ute, det kunne vært noe :) Men blir ikke ny hund helt ennå. Takk for innspill alle sammen, er veldig godt å ha dette i bakhånd når jeg skal se etter ny hund.

Du vil jo uansett ha voksen hund, da ser du jo hvordan den er både mtp separasjonsangst (som de blir født med, ikke får plutselig som voksen), og også vimsing. ESS er også litt vimsete på sin måte (litt fuglehund preg), men ikke noe problem å jobbe med. Mange som går lydighet som en helt. Hvordan de er ifht til WSS vet jeg ikke. Det spørs nok hva du sammenligner med, sammenligner du med en BC så er det klart du kan bli skuffet med en spaniel, men det betyr jo ikke at de er håpløse.

Du vil ikke ha en vimsete hund som kan ha sep angst, men du tenker at blanding mellom BC og Setter er lurt? Tenk litt over hvordan en setter er da, mye mer vimsete enn en springer, mye større radius, større str, de har vell også sep angst i rasen, mindre førervar/jobber på en annen måte enn feks spaniel, begge har mye større energinivå/behov enn de andre rasene du har nevnt, Skal du ha en voksen hund er jo rase som sagt mindre viktig, men en blandingshund er ikke bare en blandingshund, de tar med seg egenskaper fra de hundene de er blanding av, så det er vell så viktig der å tenke på hvem og hva.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke generelt at en blanding av BC og engelsk setter en en god idé (det høres faktisk ut som en ekstremt dårlig idé), men akkurat denne (voksne) blandingen hørtes ut som en god kombo basert på eier beskrivelse. Kommer ikke til å ta til meg en blandingsvalp. Kommer sannsynligvis ikke til å ta til meg en valp i det hele tatt. Siden jeg ønsker en voksen hund har jeg ikke så mye å velge mellom, derfor kommer jeg til å holde flere raser (og blandinger) som aktuelle.

Må bare presisere at hun jeg snakket med sammenlignet WSS med engelsk cocker. Hun mente cockeren også ville klare å henge fint med på joggeturer. Jeg vet ikke jeg. Noen som har erfaring med engelsk cocker?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kommer til å sitte på finn og se etter hunder som kan passe meg. Kanskje det faktisk er best med en blanding? Så en blanding av border collie og engelsk setter som nettopp lå ute, det kunne vært noe :) Men blir ikke ny hund helt ennå. Takk for innspill alle sammen, er veldig godt å ha dette i bakhånd når jeg skal se etter ny hund.

Jeg har vært borti flere blandinger som dette, og generelt er mitt inntrykk at de er enkle og trivelige hunder som trenger å lange ut. Det er selvsagt vanskelig å si sikkert hva man får, for du kan få både det som er typisk BC og typisk ES ... eller noe midt i mellom. Som joggehund må det være midt i blinken, men det er ikke selvfølgelig at den skal kunne løpe løs.

Jeg passet en sånn blanding i påvente av omplassering (lurer på om det er en del av dem som blir omplassert som unghunder?), og hun var umulig å ha i hus om hun ikke fikk løpe 5 runder på en kjempeåker daglig. Og radiusen hennes var STOR .. stor overgang for meg som var vant til gjeterhunder med 20 m radius :hmm:

Sånn sett er det kanskje tryggere å kjøpe en bc enn en bc x engelsk setter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti flere blandinger som dette, og generelt er mitt inntrykk at de er enkle og trivelige hunder som trenger å lange ut. Det er selvsagt vanskelig å si sikkert hva man får, for du kan få både det som er typisk BC og typisk ES ... eller noe midt i mellom. Som joggehund må det være midt i blinken, men det er ikke selvfølgelig at den skal kunne løpe løs.

Jeg passet en sånn blanding i påvente av omplassering (lurer på om det er en del av dem som blir omplassert som unghunder?), og hun var umulig å ha i hus om hun ikke fikk løpe 5 runder på en kjempeåker daglig. Og radiusen hennes var STOR .. stor overgang for meg som var vant til gjeterhunder med 20 m radius :hmm:

Sånn sett er det kanskje tryggere å kjøpe en bc enn en bc x engelsk setter?

En setter kan fint ha en radius på mange hundre meter. Helt vanlig og betyr ikke at fører har mistet kontakten med hunden :ahappy: Min frøken har stor radius og kommer likevel alltid på innkalling.

Men er man vant til at hunder går helt intil bena (ev ønsker spesifikt en slik hund) kan det selvfølgelig føles utrygt å håndtere en hund som er avlet for å gå lenger ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye løper du på en gjennomsnittsuke? Siden det er eneste anledning til å kjøpe hund nr 2? Jeg syns det virker som litt tynt grunnlag for å kjøpe en til? Om du ikke egentlig ønsker deg to hunder?

Nå løper jeg 2-3 ganger 7-10 km hver gang. Skulle gjerne løpt litt oftere, men har ikke kapasitet da jeg skal gå tur med vofsen i tillegg til å trene. Så jeg tenker det må være supert å ha en hund der jeg kan slå to fluer i en smekk - trene og gi hunden tur samtidig :) Jeg ønsker meg gjerne to hunder, selv om fornuften sier jeg ikke trenger det. Derfor ønsket om en hund som kan fylle behov nåværende hun ikke kan. Litt for å rettferdiggjøre to hunder overfor samboer? Hehe :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke generelt at en blanding av BC og engelsk setter en en god idé (det høres faktisk ut som en ekstremt dårlig idé), men akkurat denne (voksne) blandingen hørtes ut som en god kombo basert på eier beskrivelse. Kommer ikke til å ta til meg en blandingsvalp. Kommer sannsynligvis ikke til å ta til meg en valp i det hele tatt. Siden jeg ønsker en voksen hund har jeg ikke så mye å velge mellom, derfor kommer jeg til å holde flere raser (og blandinger) som aktuelle.

Må bare presisere at hun jeg snakket med sammenlignet WSS med engelsk cocker. Hun mente cockeren også ville klare å henge fint med på joggeturer. Jeg vet ikke jeg. Noen som har erfaring med engelsk cocker?

En cocker kan sikkert fint henge med på joggetur, har ikke all verdens erfaring med cockere, ihvertfall ikke utenom LP og trening, den eneste jeg har gått tur med satte seg ned og ville ikke være med, men jeg tror nok det er utypisk. Om du vurderer spaniel så har jeg følt meg tryggere på ESS enn cocker, ikke bassert på joggekapasitet (for det vet jeg ikke så mye om), men fordi det er mye skrap-mentalitet på cocker. Stress, aggresjon, usikkerhet osv, og jeg oppfatter dem som mer selvstendig/sta/egenrådig (men det er min erfaring bassert på de jeg har møtt så mulig det ikke er en typisk rasegreie).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cocker kan sikkert fint henge med på joggetur, har ikke all verdens erfaring med cockere, ihvertfall ikke utenom LP og trening, den eneste jeg har gått tur med satte seg ned og ville ikke være med, men jeg tror nok det er utypisk. Om du vurderer spaniel så har jeg følt meg tryggere på ESS enn cocker, ikke bassert på joggekapasitet (for det vet jeg ikke så mye om), men fordi det er mye skrap-mentalitet på cocker. Stress, aggresjon, usikkerhet osv, og jeg oppfatter dem som mer selvstendig/sta/egenrådig (men det er min erfaring bassert på de jeg har møtt så mulig det ikke er en typisk rasegreie).

Helt enig! Og pelsen er et eget kapittel .. iallfall på de jeg har hatt nærkontakt med. Hvorfor har ingen foreslått flatcoated retriever? Den må jo fylle alle krav .. og gladere hund skal man lete lenge etter (om det er ønskelig ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flaten er en fin hund! Kanskje litt vel energisk? Og jeg er ikke så glad i helt sorte hunder. Men en rolig liten flat-tispe kunne vært noe.

Få deg brun flat da vettu ;) Herlige hunder, men mye energi. Ikke nødvendigvis de enkleste å ha løs heller, men de vi har i familien er snille mot alt av dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...