Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville dere ha gjort?


Recommended Posts

Hei.. Etter at hunden vår på 11 måneder fikk konstantert HD ting gått nedover med han.. Han kan ikke lengre brukes på tur, da får han smerter og må gå på metacam i mange dager! Var så dum og tok han med på badetur for ca en uke siden.. Han har gått på smertestillende etter dette.. Merkes godt på hunden at han ikke får den fysiske altiviteten han trenger..

Jeg tenker tanken på at han skal få slippe nå.. Men det er så vanskelig å ta den avgjørelsen.. Men ser ting går fort nedover med han, å vil heller ikke at han skal lide! Føler allerede at han lider egentlig.. :-( Er samtidig redd for å angre, for det klarer jeg ikke og leve med!

Hva ville dere ha gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare på hva du skal gjøre, men på generelt grunnlag mener jeg at en hund som ikke har det bra i hverdagen bør få slippe. Hvis han ikke kan gå tur, hva slags livskvalitet har han?

Har du hørt med dyrlegen om det evt er noe som kan opereres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si hva du skal gjøre men om det var min hund så ville jeg latt den slippe. Jeg har selv hatt en hund som har vært såpass plaget av sykdom at den ikke kunne være med på tur, og når jeg ser tilbake så ser jeg at jeg holdt henne for lenge i forhold til livskvaliteten hun hadde.

:console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at denne avgjørelsen er en veterinær absolutt den rette til å diskutere med, fordi denne kan komme med innspill på eventuelle hvilke tiltak/behandling/prognoser det kan være for din hund til å bedre funksjonsnivået. Det er også eventuelt føles lettere for deg å ta avgjørelsen om avlivning dersom veterinæren konkluderer at dette er best for dyret ut fra dens sykdomsbilde og alternativer/prognoser.

Jeg lurer også på om du mener skikkelige turer (fjell, lange distanser, høy intensitet osv) - eller om du mener tusleturer. For hvis hunden ikke kan være med på joggeturer og krevende fjellturer, kan en hund likevel finne stor glede i roligere aktiviteter med rusling, oppdage nye områder, få hjernetrim i form av spor, søk, lydighet og annet arbeid. Hvis det sistnevnte er mulig, vil jeg påstå at de fleste hunder kan ha høy livskvalitet og daglige gleder selv om de ikke kan brukes fysisk med intensitet/belastning. I tillegg er det viktig å holde hunden slank og med god muskulatur, derfor er tilpasset trening særdeles viktig. Dette kan også en veterinær hjelpe til med å gi råd og instrukser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet at det er det rette og gjøre.. Men føler meg så ond som tenker slik.. :-(

Det er "ondere" (selv om det er feil ord) å la en hund leve fordi man ikke klarer å gi slipp selv, hvis hunden ikke har det bra. Det er den vonde siden av å være en ansvarsfull hundeeier. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har selv en hund med mange plager, og jeg tenker at den dagen jeg ser at livskvaliteten forsvinner og han ikke kan gå tur lenger, da er det for meg et signal om at det er på tide å la han få slippe.

Du er ikke ond som evt. lar han slippe nå, du er det motsatte, du prøver å tenke på hva som er riktig og hva som er best for han.

Hvis du føler at han lider, og at han ikke får det han trenger, da har du kanskje svaret ditt der.

Det er uansett en forferdelig vanskelig situasjon å stå i, og valget føles fryktelig selv om du som du sier vet hva du føler er riktig.

Hva sier veterinæren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke gi deg noen råd, men skjønner at det er et vondt valg, jeg har også måtte tatt "umulige" valg for dyrene mine oppgjennom.... den første familiehunden vår måtte avlives før han rakk å bli 3 år grunnet patellaluksasjon på begge knær.... var nok utrolig vondt for mamma å ta den avgjørelsen den gang.... kjempetrist at du står oppi denne situasjonen nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han bare 11 mnd og HD-røntget alt, så har han hatt plager en stund allerede, ikke sant?

Hør med veterinær om hvor reelt det er å kunne gi behandling som bedrer livet hans. Prøv ut smertestillende for en stund. Når hunden din alt plages så mye som den gjør, så gjelder liksom ikke helt langtidsbivirkninger ved medisinbruk lenger, syns jeg, da lever de jo allerede på lånt tid. Og om du syns han har fått nok, så har han sannsynligvis fått det. Det pleier å være ganske nært nok den dagen man begynner å vurdere om ikke avlivning er det beste alternativet, er min erfaring.

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vært plaget i lengre tid ja, han var i røngten da han var 10 måneder.. Har metacam til han, men synes ikke det er rettferdig å pakke i han medisiner kun for meg! Er sekvfølgelig villig til alt, men når han er så sterkt hemmet av det er det ikke så mye å gjøre.. Ser jo at han selv er frustrert, og hvor mye bedre han blir etter smertestillende.. Etter badeturen vi var på, slet han veldig etterpå, det var vondt og se på, å kan han ikke være en hund, er det vel heller lite med livskvalitet i han.. Stakkars pelsbabyen min ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dra innom vetrinæren når jeg har pause imorgen..

Vet at det rette er og la han slippe, trenger mest en bekreftelse på at jeg har rett.. Men får snakke med vetrinæren imorgen, og finne ut av dette.. :-(

Så bra at du drar innom veterinæren. Et hett tips er å bestille tid slik at veterinæren har satt av nok tid til dere, for det er ikke uvanlig at det er travelt på veterinærkontoret.

Han har vært plaget i lengre tid ja, han var i røngten da han var 10 måneder.. Har metacam til han, men synes ikke det er rettferdig å pakke i han medisiner kun for meg! Er sekvfølgelig villig til alt, men når han er så sterkt hemmet av det er det ikke så mye å gjøre.. Ser jo at han selv er frustrert, og hvor mye bedre han blir etter smertestillende.. Etter badeturen vi var på, slet han veldig etterpå, det var vondt og se på, å kan han ikke være en hund, er det vel heller lite med livskvalitet i han.. Stakkars pelsbabyen min ❤️

Metacam fungerer ofte bedre når det gis fast over litt tid. Spesielt som betennelsesdempende, vil det gi en mye bedre fysiologisk respons når det gis fast to ganger til dagen over en periode i forhold til et sporadisk bruk. Det finnes også ulike smertestillende å velge i. Jeg vil gi et tips om injeksjoner med Cartrophen: http://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/cartrophen-arthropharm-572533 som du kan spørre veterinæren kan være aktuelt å prøve (må vurderes nøye mtp alder, da skjelettet må være ferdig utvokst).

Når hunden responderer såpass bra på smertestillende, synes jeg ikke det er egoistisk å la hunden bli medisinert for å få leve godt en stund til. Dette er selvfølgelig noe du og veterinæren vurderer da. Ditt valg!

Har hunden vært til veterinæren siden du røntget den i slutten av juni? Spesielt siden hunden din vurderes av deg til å lide, så har du kanskje vært hos veterinæren for hjelp og tiltak? Hva sier veterinæren da? *nysgjerrig*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han responserer jo greit på smertestillende, men kan ikke gå turer med han fordet, for da blir han verre! Selv på korte turer. Vetrinæren sier ikke så mye.. Hun sa at vi skulle gi han metacam ved behov.. Den andre vetrinæren sier at hun er spent på hvordan dette skal gå.. (I en sann tone at jeg skjønner at det er lite håp) jeg sa at jeg visste hvordan vei det gikk, men husker ikke hva hun svarte da.. Tror ikke hun sa noe..

Hadde metacamen funket, og han kunne blitt brukt litt, hadde ting vært annerledes.. Er som sagt villig til det aller meste, men sann som ting er nå, kan han ikke gjøre noen ting.. Han har jo alltid vært glad i å være ute.. For eksempel før, når han var ute i linen, når vi holdt på ute selv, var han alltid og sprang og fulgte med oss, men nå er han ute en liten stund, så går han enten inn og legger seg, eller under treet.. Dette har sjedd iløpet av 1-2 måneder..

For et par måneder siden kunne vi gå ei løype på 50 min, sist gabg brukte vi over 1,5 time! Det for at han ikke klarte å gå mere, og måtte legge seg ned.. Han lå å slappet av i 15 min, og når han var ferdig å ligge i gresset, subbet han sakte hjem.. :-/ som sagt går ting fort nedover med han.. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han responserer jo greit på smertestillende, men kan ikke gå turer med han fordet, for da blir han verre! Selv på korte turer. Vetrinæren sier ikke så mye.. Hun sa at vi skulle gi han metacam ved behov.. Den andre vetrinæren sier at hun er spent på hvordan dette skal gå.. (I en sann tone at jeg skjønner at det er lite håp) jeg sa at jeg visste hvordan vei det gikk, men husker ikke hva hun svarte da.. Tror ikke hun sa noe..

Hadde metacamen funket, og han kunne blitt brukt litt, hadde ting vært annerledes.. Er som sagt villig til det aller meste, men sann som ting er nå, kan han ikke gjøre noen ting.. Han har jo alltid vært glad i å være ute.. For eksempel før, når han var ute i linen, når vi holdt på ute selv, var han alltid og sprang og fulgte med oss, men nå er han ute en liten stund, så går han enten inn og legger seg, eller under treet.. Dette har sjedd iløpet av 1-2 måneder..

For et par måneder siden kunne vi gå ei løype på 50 min, sist gabg brukte vi over 1,5 time! Det for at han ikke klarte å gå mere, og måtte legge seg ned.. Han lå å slappet av i 15 min, og når han var ferdig å ligge i gresset, subbet han sakte hjem.. :-/ som sagt går ting fort nedover med han.. :-(

Kanskje den kjemiske kastreringen også kan hatt påvirkning på atferden/vekt nå i sommer? Det har jo vært uutholdelig varmt også.

Ønsker dere lykke til videre hos veterinæren. Håper du får svar og hjelp - eller får bekreftelsen du trenger slik at du føler deg sikrere i valget du tar :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vært plaget i lengre tid ja, han var i røngten da han var 10 måneder.. Har metacam til han, men synes ikke det er rettferdig å pakke i han medisiner kun for meg! Er sekvfølgelig villig til alt, men når han er så sterkt hemmet av det er det ikke så mye å gjøre.. Ser jo at han selv er frustrert, og hvor mye bedre han blir etter smertestillende.. Etter badeturen vi var på, slet han veldig etterpå, det var vondt og se på, å kan han ikke være en hund, er det vel heller lite med livskvalitet i han.. Stakkars pelsbabyen min ❤️

Du gir ikke for din egen del, du gir for å gi han mer tid, og for at den tiden skal være så smertefri som overhode mulig.

Jeg tenker sånn i forhold til allergihunden her, jeg har satt henne på kortison, for det er det eneste som har holdt kløen borte. Jeg veit at kortison forkorter livet hennes, men det gjør kløa hennes også. Da får hun kortison, og forhåpentligvis tåler hun det greit, og da slipper hun å klø seg sår og til blods i den tiden jeg har igjen med henne. Så får vi heller ta den delen som det kommer, det viktigste er at hun har det bra nå.

Med en hund som er så plaget at man allerede vurderer avlivning, så har man ikke så mye å tape på å prøve, ikke sant? Du vil jo fortsatt vurdere hvorvidt smertestillende fungerer såpass at han har et greit liv. Og gjør det det, så har dere det fint en stund til. Gjør det ikke det, så har du i det minste prøvd. Sånn tenker i hvert fall jeg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på vetrinærkontoret idag, det er enige med meg, og mener at det er greit og la han slippe..

skjønner tanken din 2ne, men når man uansett ikke kan bruke hunden selv om han er på smertestillende, blir ting fort annerledes.. Hunden får likevel ikke et fullverdig hundeliv.. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller ikke orket å la hunden min lide, bare for å trekke ut tiden med den litt til og litt til... De beskrivelsene du har gitt, tyder på at hunden har store smerter hele tiden, selv etter at det er gitt smertestillende. Medisinen demper kanskje noe, men åpenbart ikke helt siden den fremdeles sliter med en normal tur osv etterpå.

Det er den aller, aller vanskeligste oppgaven vi har som hundeeiere, og det er å se til at det er hundens beste som blir fulgt, at den skal få slippe å lide mer når nok er nok. Vi kan ikke følge våre egne følelser bare fordi vi tenker på sorgen vi vil oppleve, og så prøve å utsette sorgen ved å utsette avlivingen. Vi må ta hensyn til hundens beste, og bare det.

Du har min medfølelse i denne utrolig vanskelig situasjonen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det MiO

Jeg vet at det må gjøres.. Og det er så utrolig vondt.. Jeg virkelig elsker Odin.. Jeg vet jo at det er det beste jeg kan gjøre for han og..

Må snakke med samboeren når jeg kommer av jobb.. Men han er nok enig.. Så må vi bare nyte den siste tiden.. Å sørge for at han har det bra til siste slutt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på vetrinærkontoret idag, det er enige med meg, og mener at det er greit og la han slippe..

skjønner tanken din 2ne, men når man uansett ikke kan bruke hunden selv om han er på smertestillende, blir ting fort annerledes.. Hunden får likevel ikke et fullverdig hundeliv.. :-(

Nei, jeg er enig, om smertestillende ikke fungerer, så har ikke hunden din det noe bra :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

hmm.. hvor skal jeg begynne.. :P

vi var enige om å la han slippe, skulle bare ha et par uker på å si hadet, og gjøre oss selv klare... dro på teltur ut i marka, hvor han sprang og herjet i flere timer, og regnet med at det kom til å bli maaange dager med smertestillende etter dette =(

når vi kom hjem dagen etter hadde han ingen smerter =D ingen behov for smertestillende! to dager etter dette reiste vi til min bror og kjæresten. Vi fant ut at vi skulle gå en turløype, så jeg tok med hunden. turløypen var lengre enn jeg trodde, og regnet med at hunden skulle slite etter dette, men nei! ingen smerter eller noe etter dette!!

Har gått noen turer med han i det siste, for å teste han litt, å ser jo at han er blitt mye bedre! går ikke på asfalt med han i det hele tatt lengre.

så jo selv på røngten at han har nok HD, for det var ikke akkurat fine hofter.. men hvordan er dette mulig? Kan vetrinæren ha oversett en betennelse? Eneste forklaringen jeg har!

men nå er avlivningen lagt på hylla! og håper på at han har mange gode år igjen! =D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...