Gå til innhold
Hundesonen.no

Være fosterhjem for dyr


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Visste ikke helt hvor jeg skulle poste dette da det handler om hunder såvel som andre dyr, men bare flytt det dersom det er feil :)

Er det èn ting jeg virkelig kunne tenke meg annet enn å ha egen hund - så er det å hjelpe andre dyr som fortjener en ny sjangs. Hadde ikke muligheten til det da jeg hadde Spès, men nå kunne det jo bli aktuelt igjen. Tenkte egentlig særlig på katt nå som vi leier et forholdsvis lite hus der det allerede med bare tobeinte er litt trangt, men å være foster/-krisehjem for en liten hund kunne jo også vært aktuelt.

Må først få foreldrene mine ombord på planen min, også er det om vi i det hele tatt får ordna noe da? For vi bor virkelig i Gokk, 4 timer fra Oslo, 3 timer fra Kristiansand, 5 1/2 timer fra Bergen, 6 timer fra Lillehammer... dere skjønner greia. Er vi likevel ønsket som fosterhjem?

Hvor skal vi i det hele tatt se etter å være fosterhjem? Dyrebeskyttelsen (de har ingen lokalavdelinger nærmere enn mer enn 2 timer fra oss), FOD, SPCA - eller private omplasseringer som Solplassen og Charlotte's? De to sistnevnte blir jo da for hund.

Ift katt eier vi allerede Gråpus, en kastrert 13 (eller er det 14?) år gammel hannkatt, som er noe sær på sine eldre dager. Han har alltid vært "enebarn" og er ganske så likegyldig til andre katter. Med mindre andre, store hannkatter ypper på han, han har vært i to slosskamper som jeg vet om. Han er utekatt og er egentlig ikke spesielt mye inne, dersom det ikke regner da. I og med at det blir krevd at katter i fosterhjem skal være innekatter tenker jeg at det vil gå fint, men som sagt - Gråpus har alltid vært alene så det kan jeg jo ikke vite sikkert. Men han er nok definitivt greiere med kattunger enn voksne - men er det urimelig å ønske seg/be om?

Generelt, er det noen som har erfaring med å være fosterhjem som kan fortelle meg litt om hvordan det er? Kjøper man utstyr og fôr selv f.eks? Er det vanskelig å skille seg fra dyrene når de blir adoptert? Får man selv lov til å adoptere de dyrene man har vært fosterhjem for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DB Kongsberg ble hvertfall kjempeglad for at jeg kontaktet dem og der fikk jeg svar med en gang. Kapasiteten deres er sprengt og de trenger visst alle fosterhjem de kan få. Da kommer det kanskje en

Det høres bra ut @ DB sier de låner ut alt utstyr jeg mangler - noe som i mitt tilfelle er en del i og med at jeg kun har hatt utekatt. Har f.eks ikke dokasse, kattesand eller klorestativ. De sier o

Jepp, husets dyr har alltid førstepri, og det er db veldig bevisst på Den særeste av våre er den som tar imot fosterpuser best Nettopp fordi hun er så likegyldig.

Da jeg ble fosterhjem via DB for katt, kjøpte jeg ingenting. Fikk låne et klorestativ, fikk sand og låne sandkasse og transportbur. Mat fikk jeg også. Det beste er nok bare å ringe alle de avdelingene du nevner og spørre om de er interessert, og om du har tilgang til bil kan dere jo møtes på halvveien ved henting/levering av pus. Jeg synes det var grusomt å skulle skilles fra fosterpusen. Var så herlig å se fremgangen hennes fra å være redd å gjemme seg, til å sakte tørre å ta mere del i familien. Jeg endte med å adoptere min fosterpus :) Neste fosterpus gikk ikke overens med hun jeg hadde og kunne ikke ta til meg flere fosterpuser, det ble bare slossing. Men en gang i fremtiden håper jeg å kunne være fosterhjem, UTEN å adoptere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dyrebeskyttelsen Kongsberg, Vet også at FOD har hatt hunder til omplassering i Telemark, Redd Dyra i Skien er vel de organisasjonene jeg vet om som har jobbet her i Fylket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FOD har flere avdelinger. For å være fosterhjem i dyrebeskyttelsen finner du din nærmeste avdeling og sender facebookmelding/mail direkte, eller ringer i åpningstider. Alle (både FOD, DB og SPCA) trenger alltid uten unntak, nye fosterhjem! :)

Det er unektelig veldig vondt å skilles fra dem. Nå har jeg kun vært fosterhjem for kattunger, den lengste ca 3 mnd. Men allikevel er det veldig vondt. Med voksent individ risikerer man at det blir mye lengre perioder, og da naturlig nok enda verre. Men selv om man sitter med en vondt følelse når de drar, så er det så verdt det. Å gå fra å få inn et livredd lite nøste, til at den er trygg og leken når den reiser, det er virkelig lønn for strevet :wub: I fjor hadde vi inn over 20 kattunger, jeg husker alle navn og alle personligheter, selv om de var her bare fra 1-3 mnd.


Hadde jeg bodd i gokk, så ville jeg kanskje stått for mat/sand på sikt, men det er avdelingen som skal stille med det ja!

I DB får du lov å adoptere så fremt du har utemuligheter. Resten av organisasjonene vet jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er DB, FOD og SPCA kontaktet. SPCA har jo telemarksavdeling mens DB sin nærmeste er i Kongsberg, mer enn 2 timer unna. FOD klarte jeg ikke å finne noe annet enn Oslo, men mulig jeg er dum :P

Håper det funker med en av de hvertfall, for dette har jeg kjempelyst til!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er DB, FOD og SPCA kontaktet. SPCA har jo telemarksavdeling mens DB sin nærmeste er i Kongsberg, mer enn 2 timer unna. FOD klarte jeg ikke å finne noe annet enn Oslo, men mulig jeg er dum :P

Håper det funker med en av de hvertfall, for dette har jeg kjempelyst til!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Så bra :ahappy::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DB Kongsberg ble hvertfall kjempeglad for at jeg kontaktet dem og der fikk jeg svar med en gang. Kapasiteten deres er sprengt og de trenger visst alle fosterhjem de kan få. Da kommer det kanskje en pus hit snart :ahappy: Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DB Kongsberg ble hvertfall kjempeglad for at jeg kontaktet dem og der fikk jeg svar med en gang. Kapasiteten deres er sprengt og de trenger visst alle fosterhjem de kan få. Da kommer det kanskje en pus hit snart :ahappy: Sent from my iPhone using Tapatalk

Ååh så flott! Kjempebra initiativ av deg :flowers: Du må lage egen tråd når det evt dukker opp en pus da :wub:

Såvidt meg bekjent så sliter vel alle avdelingene over hele landet! :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sommeren pleier å være høysesong for grusom bruk- og kast mentalitet :no:

Foreldrene mine er litt i tvil ennå - ikke til det å være fosterhjem i seg selv, men tidspunkt. Vi bor jo i et lite hus ennå, men at det kommer èn katt utgjør ærlig talt ikke så stor forskjell. Så håper jeg på å overbevise dem om å kunne ta inn flere etter den ene har sjarmert dem :innocent: For det er jo virkelig nå de trenger fosterhjem som mest! De er også skeptisk til hannkatten vår som er noe sær. De er redd han skal bli fornærma og stikke av, men syns det er litt i overkant dramatisk. Han er mer likegyldig til alt som ikke gir han mat, så tror virkelig ikke han bryr seg noe særlig.

Det går vel kanskje ann å være fosterhjem litt på prøve, gjør det ikke? Sånn at dersom det ikke fungerer med dyra man allerede har så kan man trekke seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sommeren pleier å være høysesong for grusom bruk- og kast mentalitet :no:

Foreldrene mine er litt i tvil ennå - ikke til det å være fosterhjem i seg selv, men tidspunkt. Vi bor jo i et lite hus ennå, men at det kommer èn katt utgjør ærlig talt ikke så stor forskjell. Så håper jeg på å overbevise dem om å kunne ta inn flere etter den ene har sjarmert dem :innocent: For det er jo virkelig nå de trenger fosterhjem som mest! De er også skeptisk til hannkatten vår som er noe sær. De er redd han skal bli fornærma og stikke av, men syns det er litt i overkant dramatisk. Han er mer likegyldig til alt som ikke gir han mat, så tror virkelig ikke han bryr seg noe særlig.

Det går vel kanskje ann å være fosterhjem litt på prøve, gjør det ikke? Sånn at dersom det ikke fungerer med dyra man allerede har så kan man trekke seg?

Jepp, husets dyr har alltid førstepri, og det er db veldig bevisst på :ahappy:

Den særeste av våre er den som tar imot fosterpuser best :D Nettopp fordi hun er så likegyldig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, husets dyr har alltid førstepri, og det er db veldig bevisst på :ahappy: 

Den særeste av våre er den som tar imot fosterpuser best :D  Nettopp fordi hun er så likegyldig.

Det er likt her. Den ekstremt sære hannkatten min som hater alle er den som takler nye hunder og katter/kattunger som har kommet hit best.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg var fosterheim i nokre år.. då hadde eg eige rom for kattane som ikkje var vande med hund. fekk fostre opp nokre kattungar og synes det var kjekt å hjelpe!

Eg måtte betale all mat og utstyr sjølv,men alle veterinærutgifter vart sjølvsagt dekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres bra ut @ :) DB sier de låner ut alt utstyr jeg mangler - noe som i mitt tilfelle er en del i og med at jeg kun har hatt utekatt. Har f.eks ikke dokasse, kattesand eller klorestativ. De sier også at de dekker fôrutgifter men jeg tror jeg kommer til å skaffe alt selv - så kan heller DB spare de pengene og bruke videre på dyr som trenger det :) Nå venter jeg bare på svar tilbake fra hun jeg snakket med fra DB Kongsberg, hun sendte meg en kontrakt hun ville jeg skulle lese gjennom så skulle vi avtale mer etter det :D Gleder meg! Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe fornuftig å si annet enn at jeg har også lyst til å være fosterhjem! :D Jeg bare misliker sterkt å ha en kattedo i hus, haha! Men kanskje jeg kunne prøvd en periode. Hvordan er det for dere som har hunder å få inn en katt? Begge mine er vandt med katt, men om katten ikke er vandt med hund blir jo det et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MegaMarie

Misliker også det med kattedo, haha! Men jeg hadde det mens jeg bodde i USA, der er jo egentlig alle katter innekatter. Så jeg ble jo vandt til det, og så lenge man kjøper god sand og er flink til å renske ut regelmessig er det ikke noe problem!

Akkurat nå har ikke vi hunder hjemme, så da har jeg ikke den problemstillingen. Vi har jo egentlig to elghunder, men de bor på gården 7 minutter unna, hos besteforeldrene mine :) Det er jo der faren min jobber mesteparten av tiden så da ordner han med de da, vi tar dem med når vi reiser å bader, går tur o.l, men de bor ikke hjemme akkurat nå siden vi leier et så lite hus. Han eldste bodde ikke hjemme før heller for så vidt, han er nå 10 år, litt småsær og liker seg visst best der borte uansett.

Edit: ellers tenker jeg at det kunne bydd på problem. Vel, vi har jo elghunder med jaktinstinkt som syns det er morro å yppe på katta hvis de får noe reaksjon fra han. Men det har han lært så han gidder ikke å bry seg med de, eventuelt klorer han dem på snuta og går sin vei :P Hadde han løpt hadde de jaget etter han. Med en ny katt som ikke er vandt til hunder vet man jo ikke hvordan den ville reagert..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi to hunder og fire katter. Det går alltid veldig bra, men vi har veldig tolerante dyr. Lillepusen vi har i fosterhjem nå freser og spytter etter tispa vår, men hun bryr seg ikke litt engang. Er ikke redd eller noe. Hannhunden vår synes kattunger er ekle, men de vil ikke borti han uansett :) Og som regel tar det bare noen få dager, så har kattungene (viktig detalj det der, for kattunger er lettere å vende på hund enn voksen katt) sluttet å være redd hundene!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at kattedo er grusomme greier. En venninne av meg har kattedo på kjøkkenet. :x

Men det hjelper ikke å så liten kattedo som mulig altså, da ender katten bare med å bomme på doen eller å finne seg andre steder i huset å gå på do...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså, bedre å ha så stor som mulig. Kattunger er ikke så drevne når de går på do, så det blir fort litt søl og styr hvis de ikke har nok plass.

Hun ene vi har her ble det sagt at ikke gikk på kasse, men hun er flink her hos oss. Er de veldig små må man sette de på doen etter alle måltider, soving etc. Men de lærer det ekstremt raskt! Katter gjør naturlig fra seg på mykt underlag når de gjør fra seg. Så de skjønner kjapt at det er der det skal skje! :) De er flinke, disse småpusene. Til nå har ingen av våre fosterkattunger brukt mer enn en dag på å forstå det :wub:

Nå har vi i tillegg voksne katter da, det kommer veldig godt med. fordi de tar den delen av oppdragelse som vi ikke får til å lære dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare ha liten do fordi jeg har så liten leilighet og lider litt av OCD. Alt må ha sin plass, og jeg finner ikke noe plass jeg ønsker å ha en kattedo som er så stor. Hundene spiser også kattesand og kattebæsj, så den må være plasser utenfor deres rekkevidde. Jeg har jo bare et roms leilighet, så kattedoen hadde havnet på kjøkkendelen hos meg og, og det syns jeg selv er ekkelt. Men kun der jeg har plass.

Nei, usikker på jeg kan ha fosterkatt altså. Uansett hvor mye jeg ønsker meg en kattunge eller ønsker å hjelpe til. Kanskje en dag jeg har bedre plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...