Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en mopsevalp på rundt 4 måneder, og en eldre tispe på snart 3 år. Ofte når jeg går på tur med begge to, pleier jeg å la eldste hunden få litt lengre bånd sånn at ikke valpen hopper å biter på henne hele tiden(noe hun gjør veldig ofte, for å oppmuntre til lek).

Men det resulterer som regel i at valpen bare går på fortere, får å hele tiden ta igjen hunden som alltid vil ligge foran. Føler hun da stresser mer enn hun burde på tur, mtp at hun er så ung er det jo andre ting som burde utforskes på tur.

Noen som vet hvordan jeg kan få valpen til å være litt mindre interessert i eldste hunden på tur? Går som sagt på tur alene med valpen ofte også, men som oftest er det mest praktisk å la eldste hunden være med også.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehh..... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Skrevet

Ehh.... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Det var vel nettopp for å la den eldste slippe en masete, bitete valp at hun lot den gå i lengre line?

Jeg har egentlig hatt akkurat det samme problemet her - og eldstemann fikk gå i lengre bånd enn den yngste, men jeg sørget for at båndet ikke er så himla mye lengre, bare sånn at valpen ikke fikk sjansen til å henge i hals/nakke/skjegg på eldste mann. Det var masete i starten, men det har gått seg fint til etter hvert. Kanskje du bare skal være litt mer tålmodig og se om det gir seg etter hvert? Jeg har ikke noen gode råd å komme med, dessverre :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det gjør jo det her også, får puddel lov så henger hun i nakken på frallen - men jeg sier bare ifra jeg, det der er ikke lov når vi går tur og ferdig med det. Prøver seg innimellom, men nå går det stort sett riktig så fint :).

Det går bedre med nesten like lange bånd enn to i langt og en i kort.

Skrevet

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Guest Belgerpia
Skrevet

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Skrevet

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Ja, det kommer fram når dyret her er sliten også - DA er det viktig å henge i skjegget til onkel, liksom, eller i anklene mine *sukk*. Jeg tror noe her har gått litt skeis, da, for ord som "nei", "kutt ut" og sånt - det eksisterer visst ikke i vokabularet til den lille, yndige... :aww:

Skrevet

Det pleier og gi seg når vi har gått en liten stund men istarten blir eldste mann plaget veldig, har prøvd å si nei, avbryte, stoppe å gå, alt mulig egentlig, men for valpen går det bare rett igjenom. Har prøvd å ha de i hversin hånd også, ender da opp med en ganske bra styrke trening for å holde hendene rett ut for å skape avstand..

Eldste tispa syns jeg egentlig er ioverkant tålmodig med valpen og skulle egentlig ønske hun sa ifra litt kraftigere, får når hun sier ifra når tar valpen det som oppmuntring til lek, å blir egentlig bare enda heftigere i "leken". Kanskje eldste fruen sier ifra litt bedre når valpen blir eldre, men foreløbig er det ingen tegn til at det skal roe seg.

Skal sies at det hender jeg slepper eldste hunden bare, for hun tusler uansett etter bare, når det ikke er folk ute, men da går bare valpen på meg, og hopper etter leggene. Biter godt gjør hun og :P

Kanskje dette bare går over med alderen, men kan virkelig ikke huske det var så slitsomt med valp når jeg hadde første hunden.. Er vel som de sier, en hund er en hund og to er ti. Føles litt sånn til tider iallefall..

Guest Bølla
Skrevet

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Skrevet

Går ofte med de hver for seg ja, å da går hun mye bedre i bånd. Men som sagt så gjelder dette da jeg skal plasser der begge skal være med, feks om vi skal gå til stranda å være der noen timer, eller bare være ute. Tisseturene tar jeg som oftest hver for seg.

Skrevet

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Hvorfor har alle hunder godt av alenetid?

Jeg har alltid alle mine med, helt unaturlig for meg å sette noen igjen. Vel, valper blir gjerne tatt med på litt mer, av praktiske grunner (tissetrening, alenehjemmetrening, osv). Sånn utenom det har jeg alltid med meg alle hundene mine på det vi skal.

Guest Bølla
Skrevet

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg passer på å ha alenetid med hver og en hund. Om ikke hver dag, så i alle fall flere ganger i uken. Valpen får jo sitt i og med at hun er med på jobb hver dag. Noah får ofte en tur alene, bare jeg og han, pluss at de andre blir stengt bort når han får pelsstell (som er superkos hilsen Noah). Hermine får være med meg ut alene når jeg røyker, og da leker vi litt og trener litt triks eller bare kliner jeg og henne. Eller hun får være med på en egen liten tur. Jo, jeg synes det er viktig å gi individuell oppmerksomhet - og for meg handler det om at de skal relatere seg til meg og ikke bare til flokken. Og for meg er det viktig sånn f.eks når vi går tur i skogen - jeg VIL være i stand til å kalle inn en hund om vi møter noe(n) - f.eks. folk - da vil jeg vite at jeg kan kalle inn den som raser bort til alt og alle (som er frallen), og kunne la de andre gå fordi de ikke bryr seg. Eller kalle inn bare Noah når det kommer småhunder fordi han kan være litt voldsom i sin iver. Osv. - og jeg tror jeg oppnår det bedre ved å bruke tid på hver enkelt og skape en god relasjon (og opprettholde en god relasjon) til mine hunder.

Skrevet

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Jeg har ikke skrevet noe om å oppdra hundene som flokk. At hunder oppdras som individet de er, er en selvfølge. Man kan fint gi hundene sine egentid uten å måtte gå separate turer hver dag.

At alle sledefolk går individuelle turer med sine hunder hver dag vet jeg at ikke stemmer. Egentid som i individuell kos, nærhet og trening, ja helt sikkert.

Men jeg svarte nok litt kjapt i går, og har lest det som at du kun snakket om separate turer da jeg leste innlegget ditt.

Skrevet

Mine får heller ikke noe planlagt alenetid, jeg klarer å se forskjell på de allikevel jeg altså, og de blir ikke oppdratt likt heller..

*føle seg flink*

:P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...