Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Valpene er nå hele to dager gamle og alt virker normalt i valpekassa. Om natta sover eg inne på kvalperommet, men på dagen har eg foreløpig berre vore borte for å gå på butikken eller andre småærend.

Det eg lurer på er vel kor ofte bør eg vere innom å sjekke, og kor mykje bør tispa få vere aleine (evt kor mykje kan ho vere aleine)?

Korleis brukar du å gjere det? Held du deg i huset eller går du ut for lengre perioder?

Er greit å høyre litt forskjellige erfaringer! :-)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg lar tispa være mest mulig alene med valpene. Sjekker i kassa når jeg luftet mor. Noe jeg gjør en fire fem ganger daglig. Bytter på kassa hver morgen og sjekker da over valpene. Utover det får mor og barn fred sålenge alt ellers er lungt.

Og det gjør jeg de første tre ukene. Først når valpene begynner med fast føde er jeg mer med de.

Guest Belgerpia
Skrevet

Mine har vært på lukket rom. Tisper skal ha ro når de har valper. Mine tisper har aldri hatt behov for å forlate valpene sine og følge meg.

De første 10-14 dagene har jeg mått dra tispene ut på do. Og frem til valpene har vært 5-6 uker så har mødrene hatt fokus på avkommene, men så skifter fokus litt.

Guest Jonna
Skrevet

Varierer litt fra tispe til tispe. Eldste min ville helt ha kullet oppå meg første 14 dagene. Gikk jeg fra rommet så kom hun etter med valpen i munnen og flyttet de dit jeg satt. Det sier seg selv at jeg bodde på det rommet. Hun ble veldig splittet av å ikke ha meg tilstede.

Nr.2 fikser det selv de første ukene, men har mulighet til å forlate rommet og komme til "oss andre" om hun vil det. Hun dukker opp ved mat og luftings i hagen og fyker tilbake til valpene. Så der trenger jeg bare styre i kassen 1-2 ganger daglig (ellers elsker jeg sitte se på de og det plager ikke henne). Denne tispen sitt kull nr.2 sov jeg aldri på rommet med heller, hun ordnet alt selv.

Så jeg ville rett og slett sett på tispen og hvordan hun er :)

Skrevet

Fyrste dagen var tispa mi slik som du beskriver Belgerpia, men i dag har hun søkt inn til meg flere ganger. Fant ut at kvalperommet var 25 grader og at det kanskje var for varmt.. Nå er der berre 22, og virka som ho er roligere, men peser fortsatt mykje.

Eg prøver å la vere å gå for ofte inn, men ofte eg berre "må" inn å sjå på dei. Derfor er det greit å høyre kor ofte eg egentlig bør vere der..

Brukar de å sjekke om natta?

Guest Jonna
Skrevet

Fyrste dagen var tispa mi slik som du beskriver Belgerpia, men i dag har hun søkt inn til meg flere ganger. Fant ut at kvalperommet var 25 grader og at det kanskje var for varmt.. Nå er der berre 22, og virka som ho er roligere, men peser fortsatt mykje.

Eg prøver å la vere å gå for ofte inn, men ofte eg berre "må" inn å sjå på dei. Derfor er det greit å høyre kor ofte eg egentlig bør vere der..

Brukar de å sjekke om natta?

Har du noen kjøleelementer i frysen? Evt kaste noen halvlitere med vann i frysen. Da kan mor legge seg inntil de for å få kjølt seg og uten at hele rommet blir kaldt. (Har hatt mitt første kull under hetebølge og lærte dette av australia oppdrettere). VIKTIG: Legg elementet under vetpaden! Og bare på en side så valpene får lagt seg unna.

Jeg har soverom så jeg hører. Førstegangs fødene sover jeg med første natten eller to ved behov for å se om alt er ok. Andre etterlater tispen til å fikse selv. Går bra begge deler :)

Skrevet

Kjøleelement, så genialt! Har drive å tenkt på korleis eg skal få til å kjøle ned utan å få trekk på kvalpane osv. Tusen takk! Skal prøvast med ein gong!

Guest Jonna
Skrevet

Kjøleelement, så genialt! Har drive å tenkt på korleis eg skal få til å kjøle ned utan å få trekk på kvalpane osv. Tusen takk! Skal prøvast med ein gong!

Bare husk å legge det under teppet eller pakk det inn i en håndduk.

Skrevet

Eller kanskje det ikkje fungerte så godt på mi sære tispe. Ho fekk berre ein enorm trang til å grave etter det. Men fekk i alle fall kjølt ned hjørnet litt om ikkje anna!

Skrevet

Jeg hadde mitt første kull i vår. Jeg må innrømme at jeg tilbrakte mye tid inne på valperommet. De tre første ukene sov jeg der og ellers var jeg mye der inne hos de. Jeg lot valpene være stort settt i fred, men ville være tilstede for jeg var livredd at noe skulle skje med de. Da de ble 3-4 uker flyttet vi de gradvis inn på stua sammen med oss og da sluttet vi helt å bruke valperommet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er mye hos valpene, ser til de flere ganger daglig og er der ofte lenge av gangen, tispen min er vant til å fotfølge meg så ville vært unaturlig å stenge henne inne på et rom med valpene. Hun får gå opp og ned som hun vil og er også med på turer (10-15minutter) når hun vil det. Denne gangen ville hun være med ut på tur allerede fra valpene var 4 dager, så lenge valpene er mette og sover får hun bli med :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for erfaringar! Virkar som de har litt forskjellig praksis i forhold til tispe!

Eg har ikkje heilt funne ut kva som er best for mi tispe. Tenker litt slik som KristinR, er redd for at noko skal gå gale..

Skrevet

Nå bor jeg alene og det er stille og rolig her, jeg hadde også sendt avgårde den andre tispa mi til foreldrene mine før fødselen og hun ble der litt lengre enn planlagt pga sykdom hos mammahunden. Så det jeg gjorde var rett og slett å flytte kassen når jeg skiftet og stelte morgen og kveld - både fordi Smula er veldig mammadalt og fordi hun var såpass ute av form som hun var. Da slapp hun både å være borte fra meg og borte fra valpene.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...