Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nala er nå ca 4,5 mnd. Siden jeg ikke er fan av å la de være for mye alene i starten passer søstera mi på henne mens jeg er på jobb. Hun er 16 år og veldig int i hund.

Problemet er at så fort jeg forlater hjemmet så forvandles hunden til verdens største pøbel.

I stedet for å la hun være alene, og samtidig vise min søster ekte hundekjærlighet uten pøbelsiden. Hva bør jeg gjøre? Gode tips? Bør jeg overvære litt trening mellom dem? Sånn at Nala skjønner at min søster også bestemmer? Vil jo veldig gjerne at de skal få ett godt forhold fra ung alder siden Nala egentlig elsker å være med hu pga all kos og godhet :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Valper er pøbler, de holder ikke orden på seg selv. Kanskje søsteren din stresser den opp? Ikke godt å svare, men hvis du sier konkret hva den gjør, mulig søsteren din kan få noen tips.

  • Like 2
Skrevet

Blir søsteren din usikker når valpen stresser/girer seg opp? Min jevngamle valp kan bli sånn med noen familiemedlemmer vis de er litt usikre på han når han begynner å gire seg opp. Han blir ikke sånn med folk som holder seg rolig.

  • Like 1
Skrevet

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang :icon_confused:

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte :) Hun trengte ikke feste det på han engang :)

Bruker du/søsteren din timeout?

Skrevet

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang :icon_confused:

 

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte :) Hun trengte ikke feste det på han engang :)

 

Bruker du/søsteren din timeout?

Nei, og jeg er jo aldri stressa så for min del er det ikke noe problem.

jeg bruker ikke timeout , for hvis jeg sier "legg deg" så legger hun seg uansett hvor høyt i skyene hun er.. og sånn er det med alt.

Men når søstera mi passer hu så virker ikke ørene lenger og det blir bare tull. Og jeg vet at søstera mi blir irritert..

Det jeg tror er litt av problemet hennes er stemmebruk. Søstra mi snakker veldig lavt og har ikke noe bestemt stemme. Når hun blir sur så "skriker" det bare i øra av en fæl pipestemme :P jeg har sagt hu må øve på å finne sin "jeg bestemmer" stemme, men det synes hu jo bare er flaut :P

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Viktigere enn stemme er utstråling og kroppsspråk. Og være usikker hjelper ikke og å bli sint/irritert fører ofte bare til mer stress hos hunden, enten fordi hunden begynner å dempe eller fordi man gjerne utstråler alt annet enn sikkerhet når man blir irritert/sint. Vil man ikke snakke bestemt så kan man bruke kroppsspråk, peke, knipse e.l. for å vise at hunden må, og tolmodighet kan være like effektivt etterhvert, men det må isåfall gjennomføres, ikke starte forsiktig også bli sint etterpå når man selv ikke er tydelig.

Men kan du ikke være litt sammen med dem, men uten at du gjør så mye(søsteren din gjør alt med hunden), bare observerer og hjelper til der det trengs. Da kan du komme med konkrete tips til dem.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...