Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nala er nå ca 4,5 mnd. Siden jeg ikke er fan av å la de være for mye alene i starten passer søstera mi på henne mens jeg er på jobb. Hun er 16 år og veldig int i hund.

Problemet er at så fort jeg forlater hjemmet så forvandles hunden til verdens største pøbel.

I stedet for å la hun være alene, og samtidig vise min søster ekte hundekjærlighet uten pøbelsiden. Hva bør jeg gjøre? Gode tips? Bør jeg overvære litt trening mellom dem? Sånn at Nala skjønner at min søster også bestemmer? Vil jo veldig gjerne at de skal få ett godt forhold fra ung alder siden Nala egentlig elsker å være med hu pga all kos og godhet :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Valper er pøbler, de holder ikke orden på seg selv. Kanskje søsteren din stresser den opp? Ikke godt å svare, men hvis du sier konkret hva den gjør, mulig søsteren din kan få noen tips.

  • Like 2
Skrevet

Blir søsteren din usikker når valpen stresser/girer seg opp? Min jevngamle valp kan bli sånn med noen familiemedlemmer vis de er litt usikre på han når han begynner å gire seg opp. Han blir ikke sånn med folk som holder seg rolig.

  • Like 1
Skrevet

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang :icon_confused:

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte :) Hun trengte ikke feste det på han engang :)

Bruker du/søsteren din timeout?

Skrevet

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang :icon_confused:

 

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte :) Hun trengte ikke feste det på han engang :)

 

Bruker du/søsteren din timeout?

Nei, og jeg er jo aldri stressa så for min del er det ikke noe problem.

jeg bruker ikke timeout , for hvis jeg sier "legg deg" så legger hun seg uansett hvor høyt i skyene hun er.. og sånn er det med alt.

Men når søstera mi passer hu så virker ikke ørene lenger og det blir bare tull. Og jeg vet at søstera mi blir irritert..

Det jeg tror er litt av problemet hennes er stemmebruk. Søstra mi snakker veldig lavt og har ikke noe bestemt stemme. Når hun blir sur så "skriker" det bare i øra av en fæl pipestemme :P jeg har sagt hu må øve på å finne sin "jeg bestemmer" stemme, men det synes hu jo bare er flaut :P

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Viktigere enn stemme er utstråling og kroppsspråk. Og være usikker hjelper ikke og å bli sint/irritert fører ofte bare til mer stress hos hunden, enten fordi hunden begynner å dempe eller fordi man gjerne utstråler alt annet enn sikkerhet når man blir irritert/sint. Vil man ikke snakke bestemt så kan man bruke kroppsspråk, peke, knipse e.l. for å vise at hunden må, og tolmodighet kan være like effektivt etterhvert, men det må isåfall gjennomføres, ikke starte forsiktig også bli sint etterpå når man selv ikke er tydelig.

Men kan du ikke være litt sammen med dem, men uten at du gjør så mye(søsteren din gjør alt med hunden), bare observerer og hjelper til der det trengs. Da kan du komme med konkrete tips til dem.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...