Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nala er nå ca 4,5 mnd. Siden jeg ikke er fan av å la de være for mye alene i starten passer søstera mi på henne mens jeg er på jobb. Hun er 16 år og veldig int i hund.

Problemet er at så fort jeg forlater hjemmet så forvandles hunden til verdens største pøbel.

I stedet for å la hun være alene, og samtidig vise min søster ekte hundekjærlighet uten pøbelsiden. Hva bør jeg gjøre? Gode tips? Bør jeg overvære litt trening mellom dem? Sånn at Nala skjønner at min søster også bestemmer? Vil jo veldig gjerne at de skal få ett godt forhold fra ung alder siden Nala egentlig elsker å være med hu pga all kos og godhet :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Valper er pøbler, de holder ikke orden på seg selv. Kanskje søsteren din stresser den opp? Ikke godt å svare, men hvis du sier konkret hva den gjør, mulig søsteren din kan få noen tips.

  • Like 2
Skrevet

Blir søsteren din usikker når valpen stresser/girer seg opp? Min jevngamle valp kan bli sånn med noen familiemedlemmer vis de er litt usikre på han når han begynner å gire seg opp. Han blir ikke sånn med folk som holder seg rolig.

  • Like 1
Skrevet

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg :)

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang :icon_confused:

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte :) Hun trengte ikke feste det på han engang :)

Bruker du/søsteren din timeout?

Skrevet

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang :icon_confused:

 

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte :) Hun trengte ikke feste det på han engang :)

 

Bruker du/søsteren din timeout?

Nei, og jeg er jo aldri stressa så for min del er det ikke noe problem.

jeg bruker ikke timeout , for hvis jeg sier "legg deg" så legger hun seg uansett hvor høyt i skyene hun er.. og sånn er det med alt.

Men når søstera mi passer hu så virker ikke ørene lenger og det blir bare tull. Og jeg vet at søstera mi blir irritert..

Det jeg tror er litt av problemet hennes er stemmebruk. Søstra mi snakker veldig lavt og har ikke noe bestemt stemme. Når hun blir sur så "skriker" det bare i øra av en fæl pipestemme :P jeg har sagt hu må øve på å finne sin "jeg bestemmer" stemme, men det synes hu jo bare er flaut :P

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Skrevet

Viktigere enn stemme er utstråling og kroppsspråk. Og være usikker hjelper ikke og å bli sint/irritert fører ofte bare til mer stress hos hunden, enten fordi hunden begynner å dempe eller fordi man gjerne utstråler alt annet enn sikkerhet når man blir irritert/sint. Vil man ikke snakke bestemt så kan man bruke kroppsspråk, peke, knipse e.l. for å vise at hunden må, og tolmodighet kan være like effektivt etterhvert, men det må isåfall gjennomføres, ikke starte forsiktig også bli sint etterpå når man selv ikke er tydelig.

Men kan du ikke være litt sammen med dem, men uten at du gjør så mye(søsteren din gjør alt med hunden), bare observerer og hjelper til der det trengs. Da kan du komme med konkrete tips til dem.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...