Gå til innhold
Hundesonen.no

Få ny katt samtidig med valpekull?


miemichelle
 Share

Recommended Posts

Jeg mistet katten min pga. påkjørsel 17.mai i år. Han rakk å bli 6år gammel <3 Savnet er utrolig stort, og jeg kan fortsatt gråte over savnet av at han aldri mer vil være til. Jeg savner å ha en katt i huset, og vurderer å finne meg en ny katt. Aller helst en kattunge fordi jeg synes det er veldig kos å ha et dyr helt fra børjan av, men den forrige katten min var også omplasseringskatt og det er den beste katten jeg har hatt i hele mitt liv, så jeg er egentlig mer opptatt av adferd og oppførsel enn alder sånn sett.

Men så da til det jeg lurer på... Fordi om ca en uke får hunden min sitt første valpekull i mitt oppdrett som er utrolig spennende! Og jeg får helt sikkert nok å drive med ukene fremover, som blir på godt og vondt ;) Synes dere jeg bør vente til valpene er noen uker gamle, eller få en katt nå før valpene kommer; slik at katten får litt tid på segtil å slå seg til ro. Før det blir mye action i leiligheten med gærne valper som løper tullete rundt? :P Hva synes dere? Hva er best for katten sin del?

Jeg vet jo jeg kan vente til valpene er levert også, men da er det jo snakk om over to måneder, og er egentlig det nødvendig?

Tar i mot alle råd og synsing! :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For katten sin del så ville jeg ihvertfall ikke ventet til valpene er et par uker, det er jo da det begynner å bli action. Før det er det jo stort sett soving og spising, mens mot slutten så er de jo vandrende piraja'er og vil kreve mer av både deg og evt katt. Så jeg ville enten gått for nå slik at den får tid til å bli husvarm eller etter valpene er levert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For katten sin del så ville jeg ihvertfall ikke ventet til valpene er et par uker, det er jo da det begynner å bli action. Før det er det jo stort sett soving og spising, mens mot slutten så er de jo vandrende piraja'er og vil kreve mer av både deg og evt katt. Så jeg ville enten gått for nå slik at den får tid til å bli husvarm eller etter valpene er levert.

Det var min tanke også! At når valpene blir noen uker gamle så blir det jo fullt fart fra ende til annen. Og det er jo sikkert litt skummelt for katten sin del, når den akkurat har flyttet til nytt hjem! :o

Jeg har tenkt tanken på å ta over to søsken feks. vil det gjøre overgangen bedre for kattungene eller katter generelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... kommer vel litt an på hvordan du ser på katter og kattehold. For min del synes jeg det er greit å kunne vie kattunger like mye tid som en valp. De skal lære seg å bli renslige, ikke rasere huset og de trenger oppmerksomhet. :) Husker at min første kattunge også trengte en form for opptrening på å være alene hjemme - han kunne ikke fordra det og grein ved døra når jeg låste den etter meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar alle sammen. :ahappy: Har bestemt meg for å vente med kattunge til etter valpekullet er leveringsklare. Jeg synes det også var et godt poeng @Vimsy kom med, at kattungen trenger faktisk ganske mye oppmerksomhet. Og jeg vil jo også kunne nyte den tiden katten faktisk er kattunge, mens når jeg har valper vil det jo egentlig bli mye stress utenom kosestundene med valpene. Så jeg venter til høsten. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...