Redd mennesker og omgivelser

[kristiiin]

Hei

Jeg har en liten hund av rasen Japanese Chin som er unormalt redd mennesker og nye omgivelser. Hun er ca 1,5 år gammel og jeg kjøpte henne som omplasseringshund for 1/2 år siden. Jeg vet at rasen i seg selv er veldig forsiktig ovenfor fremmede, men hun jeg har blir så redd at hun sitter i et hjørne eller gjemmer seg og skjelver helt til vedkommende forlater huset (ekstreme tilfeller så bjeffer hun helt til de går). Jeg synes det er veldig ubehagelig og vet ikke om det er noe jeg har gjort feil etter at hun kom hit og eventuelt hva jeg kan gjøre med henne. Når det bare er meg og de andre i familien som er hjemme er hun helt seg selv, leker og hopper, skal være med på alt og bare et skikkelig sjarmtroll!

Det er også et stort problem når vi er ute på tur og det er mye folk eller trafikk og ting som skjer. Hun nekter å gå og kan plutselig få skikkelig panikk og prøve å stikke av fra situasjonen. Har prøvd å tatt henne med til byen og lignende men hun blir bare så stresset av det. Dette er et lite problem da jeg skal flytte til en småby og studere. Nå bor vi i landlige omgivelser og her elsker hun å være ute og leke på de plassene hun føler seg "trygg" men med en gang vi beveger oss vekk fra de blir hun skeptisk.

Jeg vet ikke hvor mye sosialisert hun er fra før da jeg kjøpte henne fra en kennel der jeg hørte snakk om at hundene var på tur ca 1 gang i uka og ellers mye ute og lekte med hverandre.

Håper noen har noen gode råd til hva jeg kan gjøre for det er verken kjekt for meg eller henne at hun skal være så redd. Jeg vil jo helst ha henne med meg overalt men det setter litt begrensninger. Har tenkt litt på hundepsykolog eller noe men vet ikke om det vil hjelpe.

[kristiiin]

Det å ta henne med på besøk til andre også er et problem da hun blir helt rar og oppfører seg slik som når jeg får besøk. Hun gjemmer seg under sofa/bord og skjelver.. Helt umulig å få henne til å komme frem uansett om en lokker med godbiter og jeg må tilslutt "dra" henne frem når vi skal dra. Derfor er hun ofte hjemme når jeg vet jeg skal inn til andre da jeg synes det er veldig ubehagelig. Å være hjemme alene takler hun forresten veldig bra for da ligger hun bare å sover

[Malamuten]

Du kan sikkert påvirke noe om du trener på det, men en hund blir ikke sånn som du beskriver din, av å være på en tur i uka eller være dårlig sosialisert. Det hjelper sikkert ikke at hun evt ikke er godt sosialisert, men med så ekstreme reaksjoner så er det nok en del genetikk inne i bildet og du må nok regne med at hunden aldri blir helt bra, selv med mange timers arbeid og trening.

Skal du trene på det så gjelder det å starte i det små, altså på plasser hvor hunden er ukomfortabel, men ikke i panikk. Er de paniske så vil de ikke ta godbit og de bryr seg ikke/greier ikke ta inn det som blir sagt eller gjort, og dermed vil det være rett og slett umulig å trene. Inne så bør du si til alle besøkende at de skal ignorere hunden totalt ( da hunden bare vil føle seg mer truet om de prøver å oppsøke den), men du kan jo forsøke å få den til å tenke på noe annet. Feks om gjesten sitter i sofaen så kan du sette deg på gulvet ved hunden å se om du får den til å spise godbiter i første omgang, så se om du får den til å bli med litt nærmere fortsatt mens den spiser godbiter osv. Målet er ikke i første omgang og komme bort til besøket, bare i nærheten, samtidig som hunden gradvis lærer at det faktisk går an/er trygt å gjøre noe annet enn å sitte i et hjørne, fordi ingenting hender. Om/når hunden blir bedre vent LENGE før noe besøk forsøker å klappe den eller snakke med den etc, bare fortsett å ignorer, også om hunden selv går bort til besøket. La hunden snuse å bli kjent, men ikke forsøk å gi den oppmerksomhet på noen måte.

[kristiiin]

Takk for svar

Jeg har vel i grunn tenkt tanken på at jeg bare må akseptere at hun er som hun. Det er den første hunden jeg har så jeg er ikke særlig erfaren og synes det er greit å få litt tanker og meninger fra andre. Jeg føler meg nesten som en dårlig hundeeier når folk ser hvordan hun er, men jeg vet jo at jeg gir henne all den kjærlighet, omsorg og stell hun trenger. Men det er uansett uaktuelt å kvitte seg med henne, da får jeg heller prøve å flytte litt mer landlig igjen hvis hun ikke takler å bo der vi skal bo!

Det var smart det trikset med å få folk til å overse henne og heller prøve å gi henne godbiter selv, det skal jeg prøve. Alle vil jo hilse for hun er jo så søt men de skjønner fort at det ikke er en særlig god ide når de ser reaksjonen hennes! Jeg har prøvd å la de sitte et stykke unna og gi godbiter men det biter hun sjeldent på og om hun prøver seg så er hun ytterst forsiktig. Det er ikke noe krav for meg at hun skal hilse og la alle få klappe henne, jeg skulle bare ønske at hun kunne slappe av litt mer. Har pleid å legge henne på rommet mitt der hun sover om natta om det skal komme mange på besøk og går å ser etter henne en gang i blant og det ser ut til å gå bra

[Elisabeth00]

Jeg tenker at det er tydelig hunden vil være i fred, så jeg ville bedt gjester oversett henne og droppet styret med godbiter

Sånn i forhold til besøk, hvor ofte har dere besøk? Kan det være en mulighet at hunden får være i fred på et rom under besøket? Da spesielt om dere har besøk av folk som gjerne ikke er på besøk så ofte (altså ikke noe poeng at hunden skal bli kjent med dem).

Min dvegpinscher liker ikke om vi har mange folk på besøk, så hun ligger på soverommet når det skjer (åpen dør, men hun velger selv å legge seg vekk). Er vi ekstra mange på besøk lukker vi døren, da slapper hun helt av.

Poenget er jo at hunden skal ha det bra

I forhold til utesituasjoner, vet du om hun føler hun seg trygg i bur/reiseveske? I såfall kan du ta med reiseveske når dere er ute å går, og dersom hun er utrygg kan du gi henne valget om å gå oppi den. Ofte kommer frykten ned på et kontrollerbart nivå dersom hunden vet at den har en vei ut, og at den ikke trenger å deale med situasjonen. Har selv brukt denne metoden på min hund (i forhold til frykt for større hunder), og resultatet har vært at hun ikke lengre er redd.

EDIT: Ser at du allerede pleier å ta henne på rommet under besøk, syns du skal fortsette med dette. Men også på små-besøk dersom hun er usikker. I alle fall gi henne mulighet til å gå inn der selv.

[kristiiin]

Det blir et par ganger i uka. Noen har hun blitt litt mer komfortabel med, slik som de som er her veldig ofte (skjelver ikke men fortsatt ikke særlig stor interesse for kontakt). Jeg må alltid lukke døra for hun er veldig overbeskyttende ovenfor meg og skal alltid være i nærheten (helst skal hun se meg) hvis jeg er hjemme. Det og ligger vel til rasen at de er veldig glad i eieren og vil være med på alt.

Ja, hun legger seg ned og sover hvis jeg putter henne i bur så det er hun trygg på. Jeg har en reiseveske som ligger i baksete på bilen slik at hun kan krype inn hvis jeg må et lite ærend og som oftest så ligger hun der når jeg kommer tilbake. Jeg kan prøve å bruke den mer flittig på tur når vi beveger oss ut fra hennes "trygge soner".

[Malamuten]

Man kan jo dra paralleller til en sjenert person som forsøker å gli inn i mengden og ikke vil stikke seg ut eller bli sett, selv om folk mener det godt så kan det bli for mye og ekkelt om man plutselig får masse oppmerksomhet. Om folk ignorerer derimot så vil hun jo etterhvert oppleve at ingen er etter henne, folk er ikke skumle og antagelig så vil hun selv tørre mer og mer. Og enda raskere vil det gå om du greier og hjelpe henne igang med å få tankene over på noe annet, slik at hun kommer seg ut av hjørnet og redselen, og opplever positivitet gjennom mat, kos (av deg), og mestring i form av at hun greier å gjøre ting uten at det hender noe ekkelt.

[kristiiin]

Det kommer masse gode tips her! Vi får vel bare fortsette å jobbe med det og så får jeg bli flink til å informere på forhånd om at når de kommer så må de bare ignorere henne. Og vet jeg at det kommer mange og hun ikke er trygg på de så kan jeg på forhånd plassere henne en plass hun føler seg trygg (der hun sover om natta)