Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd mennesker og omgivelser


kristiiin
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Jeg har en liten hund av rasen Japanese Chin som er unormalt redd mennesker og nye omgivelser. Hun er ca 1,5 år gammel og jeg kjøpte henne som omplasseringshund for 1/2 år siden. Jeg vet at rasen i seg selv er veldig forsiktig ovenfor fremmede, men hun jeg har blir så redd at hun sitter i et hjørne eller gjemmer seg og skjelver helt til vedkommende forlater huset (ekstreme tilfeller så bjeffer hun helt til de går). Jeg synes det er veldig ubehagelig og vet ikke om det er noe jeg har gjort feil etter at hun kom hit og eventuelt hva jeg kan gjøre med henne. Når det bare er meg og de andre i familien som er hjemme er hun helt seg selv, leker og hopper, skal være med på alt og bare et skikkelig sjarmtroll! :)

Det er også et stort problem når vi er ute på tur og det er mye folk eller trafikk og ting som skjer. Hun nekter å gå og kan plutselig få skikkelig panikk og prøve å stikke av fra situasjonen. Har prøvd å tatt henne med til byen og lignende men hun blir bare så stresset av det. Dette er et lite problem da jeg skal flytte til en småby og studere. Nå bor vi i landlige omgivelser og her elsker hun å være ute og leke på de plassene hun føler seg "trygg" men med en gang vi beveger oss vekk fra de blir hun skeptisk.

Jeg vet ikke hvor mye sosialisert hun er fra før da jeg kjøpte henne fra en kennel der jeg hørte snakk om at hundene var på tur ca 1 gang i uka og ellers mye ute og lekte med hverandre.

Håper noen har noen gode råd til hva jeg kan gjøre for det er verken kjekt for meg eller henne at hun skal være så redd. Jeg vil jo helst ha henne med meg overalt men det setter litt begrensninger. Har tenkt litt på hundepsykolog eller noe men vet ikke om det vil hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ta henne med på besøk til andre også er et problem da hun blir helt rar og oppfører seg slik som når jeg får besøk. Hun gjemmer seg under sofa/bord og skjelver.. Helt umulig å få henne til å komme frem uansett om en lokker med godbiter og jeg må tilslutt "dra" henne frem når vi skal dra. Derfor er hun ofte hjemme når jeg vet jeg skal inn til andre da jeg synes det er veldig ubehagelig. Å være hjemme alene takler hun forresten veldig bra for da ligger hun bare å sover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan sikkert påvirke noe om du trener på det, men en hund blir ikke sånn som du beskriver din, av å være på en tur i uka eller være dårlig sosialisert. Det hjelper sikkert ikke at hun evt ikke er godt sosialisert, men med så ekstreme reaksjoner så er det nok en del genetikk inne i bildet og du må nok regne med at hunden aldri blir helt bra, selv med mange timers arbeid og trening.

Skal du trene på det så gjelder det å starte i det små, altså på plasser hvor hunden er ukomfortabel, men ikke i panikk. Er de paniske så vil de ikke ta godbit og de bryr seg ikke/greier ikke ta inn det som blir sagt eller gjort, og dermed vil det være rett og slett umulig å trene. Inne så bør du si til alle besøkende at de skal ignorere hunden totalt ( da hunden bare vil føle seg mer truet om de prøver å oppsøke den), men du kan jo forsøke å få den til å tenke på noe annet. Feks om gjesten sitter i sofaen så kan du sette deg på gulvet ved hunden å se om du får den til å spise godbiter i første omgang, så se om du får den til å bli med litt nærmere fortsatt mens den spiser godbiter osv. Målet er ikke i første omgang og komme bort til besøket, bare i nærheten, samtidig som hunden gradvis lærer at det faktisk går an/er trygt å gjøre noe annet enn å sitte i et hjørne, fordi ingenting hender. Om/når hunden blir bedre vent LENGE før noe besøk forsøker å klappe den eller snakke med den etc, bare fortsett å ignorer, også om hunden selv går bort til besøket. La hunden snuse å bli kjent, men ikke forsøk å gi den oppmerksomhet på noen måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Jeg har vel i grunn tenkt tanken på at jeg bare må akseptere at hun er som hun. Det er den første hunden jeg har så jeg er ikke særlig erfaren og synes det er greit å få litt tanker og meninger fra andre. Jeg føler meg nesten som en dårlig hundeeier når folk ser hvordan hun er, men jeg vet jo at jeg gir henne all den kjærlighet, omsorg og stell hun trenger. Men det er uansett uaktuelt å kvitte seg med henne, da får jeg heller prøve å flytte litt mer landlig igjen hvis hun ikke takler å bo der vi skal bo!

Det var smart det trikset med å få folk til å overse henne og heller prøve å gi henne godbiter selv, det skal jeg prøve. Alle vil jo hilse for hun er jo så søt men de skjønner fort at det ikke er en særlig god ide når de ser reaksjonen hennes! Jeg har prøvd å la de sitte et stykke unna og gi godbiter men det biter hun sjeldent på og om hun prøver seg så er hun ytterst forsiktig. Det er ikke noe krav for meg at hun skal hilse og la alle få klappe henne, jeg skulle bare ønske at hun kunne slappe av litt mer. Har pleid å legge henne på rommet mitt der hun sover om natta om det skal komme mange på besøk og går å ser etter henne en gang i blant og det ser ut til å gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er tydelig hunden vil være i fred, så jeg ville bedt gjester oversett henne og droppet styret med godbiter :)

Sånn i forhold til besøk, hvor ofte har dere besøk? Kan det være en mulighet at hunden får være i fred på et rom under besøket? Da spesielt om dere har besøk av folk som gjerne ikke er på besøk så ofte (altså ikke noe poeng at hunden skal bli kjent med dem).

Min dvegpinscher liker ikke om vi har mange folk på besøk, så hun ligger på soverommet når det skjer (åpen dør, men hun velger selv å legge seg vekk). Er vi ekstra mange på besøk lukker vi døren, da slapper hun helt av.

Poenget er jo at hunden skal ha det bra :)

I forhold til utesituasjoner, vet du om hun føler hun seg trygg i bur/reiseveske? I såfall kan du ta med reiseveske når dere er ute å går, og dersom hun er utrygg kan du gi henne valget om å gå oppi den. Ofte kommer frykten ned på et kontrollerbart nivå dersom hunden vet at den har en vei ut, og at den ikke trenger å deale med situasjonen. Har selv brukt denne metoden på min hund (i forhold til frykt for større hunder), og resultatet har vært at hun ikke lengre er redd.

EDIT: Ser at du allerede pleier å ta henne på rommet under besøk, syns du skal fortsette med dette. :) Men også på små-besøk dersom hun er usikker. I alle fall gi henne mulighet til å gå inn der selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir et par ganger i uka. Noen har hun blitt litt mer komfortabel med, slik som de som er her veldig ofte (skjelver ikke men fortsatt ikke særlig stor interesse for kontakt). Jeg må alltid lukke døra for hun er veldig overbeskyttende ovenfor meg og skal alltid være i nærheten (helst skal hun se meg) hvis jeg er hjemme. Det og ligger vel til rasen at de er veldig glad i eieren og vil være med på alt.

Ja, hun legger seg ned og sover hvis jeg putter henne i bur så det er hun trygg på. Jeg har en reiseveske som ligger i baksete på bilen slik at hun kan krype inn hvis jeg må et lite ærend og som oftest så ligger hun der når jeg kommer tilbake. Jeg kan prøve å bruke den mer flittig på tur når vi beveger oss ut fra hennes "trygge soner". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo dra paralleller til en sjenert person som forsøker å gli inn i mengden og ikke vil stikke seg ut eller bli sett, selv om folk mener det godt så kan det bli for mye og ekkelt om man plutselig får masse oppmerksomhet. Om folk ignorerer derimot så vil hun jo etterhvert oppleve at ingen er etter henne, folk er ikke skumle og antagelig så vil hun selv tørre mer og mer. Og enda raskere vil det gå om du greier og hjelpe henne igang med å få tankene over på noe annet, slik at hun kommer seg ut av hjørnet og redselen, og opplever positivitet gjennom mat, kos (av deg), og mestring i form av at hun greier å gjøre ting uten at det hender noe ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer masse gode tips her! Vi får vel bare fortsette å jobbe med det og så får jeg bli flink til å informere på forhånd om at når de kommer så må de bare ignorere henne. Og vet jeg at det kommer mange og hun ikke er trygg på de så kan jeg på forhånd plassere henne en plass hun føler seg trygg (der hun sover om natta) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...